Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av VOX
“Konsekvensene blir enorme om vi ikke snarest melder oss formelt inn som medlemmer i EU!” Dette dundrer nå Høyre og AP løs med og sier truslene fra Europa hagler mot lille oss her i nord. For vi er jo såå fattige og utsatte.
Hadde vi enda vært rike med ren, billig strøm, gigantiske mengder av olje og gass, fisk for hele kontinentet, sjeldne mega-viktige mineraler eller enorme mengder trelast. Da hadde vi ikke som nå behøvd å stå med lua i hånda og håpet på EU’s nådige barmhjertighet…
https://www.vg.no/nyheter/i/3Mel6L/kritiserer-regjeringens-eu-brems-begynner-aa-haste-veldig
Gate-tiggere
Eller vent nå litt! Er det ikke omvendt da? For sist jeg sjekket det var det vel vi som satt på alle de naturressursene Europa er helt avhengige av. Pussig dette. Men da burde det vel vært EU som med bedende blikk tigget oss om selv de minste ting. Og var så langt fra truende som en gate-tigger i sjuskede kledebon foran en mulig velgjører i blådress.
Men hva i huleste kan være årsaken til dette vanvittige misforholdet? Hva i all verden kommer det av at våre politikere sitter på et gigantisk oljefond og ditto naturressurser mens de oppfører seg som lutfattige lasaroner i møte med Brüssel & co. En teknokratisk gigant i full fart på vei ned i den økonomiske solnedgangen.
Høye på seg selv
Her må det ligge en hund begravet som skjuler en fullstendig annen agenda. Kan det være at vår elite er blitt så høye på seg selv midt i pengestrømmen at de ikke helt ut forstår hvorfor våre fattige naboer forsøker alle mulige triks for å kuppe de naive, dumsnille nordboernes ressurser. Før en annen hær av fremmede migranter får folkeflertall og grabber alt sammen?
Eller er vi blitt helt forblindet av de stores kontinuerlige strøm av forsøk på å få oss til sengs? Lik et Lotto-vinnende kvinnfolk som plutselig får en strøm av smigrende mannfolk på nakken.
Rampelyset
Eller skjuler vår elites mangslungne forsøk på å komme inn i EU’s kulde at det rett og slett har blitt for kjedelig for dem her oppe i steinrøysa. Kanskje blir dalstroka innafor for smått når verden utenfor banker på døren og ber opp jintut’n til dans i Versailles’ lekreste speilsaler. Med privatfly til alpene og champagne og hummer-kanapeer til frokost.
For ikke å snakke om å få lov til å ta innbudte verdensledere i hånden. Mens blitzene fyker rundt dem og ett minutt i rampelyset føles som en evighet de aldri vil glemme.
Forelskelse
For dette er jo kun her og nå. Når EU til slutt endelig har fått balletak på ressurskolonien i nord — tidligere kalt nasjonen Norge — finnes det vel ikke en eneste beiler tilbake som vil nærme seg Erna. Slik er nemlig all forelskelse.
Jeg husker godt en venn i ungdommen som ville lære meg at når jentene sa de elsket deg, måtte jeg alltid bare si at “joda, jeg liker deg ganske godt jeg også”. Da hadde man dem på kroken, sa han.
Men lik all annen rus dukker hverdagen opp etter en tid. Og da er det som regel litt sent å få tilbake verdiene.
Naivitetens endeholdeplass
Men at store deler av det feminiserte Stortingspartiet har latt seg lokke med en blanding av trusler og smiger, vil ikke hjelpe oss i sammensuriet det minste.
Vi kommer til å ende opp som en ribbet kalkun første nyttårsdag. Som beinrester knapt bikkja vil ta i. Jo før vi forsvinner jo bedre er det for europeerne å bli kvitt oss “useless eaters” og “deplorables”.
At vi i det hele tatt kan tro at det finnes noen fornuftige entiteter tilbake på hele planeten som vil levne et så idiotisk folkeferd så mye som en tanke, viser at naiviteten kun har endeholdeplass tilbake i en verden der Darwin konkluderte at kun den sterkeste overlever.
Når noen er villige til å tro at vårt eneste håp er å gi bort alt vi eier, må vel også historien konkludere at jaggu var det godt å bli kvitt så store undermålere.
Les mer av Vox hos oss.
