Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Nikolas Kuvang
Harald Hårfagre var etter sigende av ynglingeætten og stammet derfor fra gudene.
Da Norge ville bli selvstendig ved inngangen til 1900-tallet måtte republikanerne bite i det sure eplet og etablere et nytt kongehus for å få anerkjennelse av datidens stormakter.
I Norge ble det holdt en folkeavstemning, der et lite antall menn fikk stemme. Siden dét, heter det seg at kongen er valgt av folket. Harald V er den tredje kongen fra dette nye huset. På farssiden stammer han fra Oldenburgerne; på morssiden fra en av Napoleons generaler.
Vi står om ikke så lang tid foran et nytt skifte og det er tilsynelatende behov for å gi oss en fortelling. I tråd med tidens ånd appelleres det mer til våre følelser enn vår forstand. En ny serie: Harald og Sonja — skal ikke være en dokumentar men en dramatisering, fortelles det.
Da er det kanskje lov for noen hver å fremføre en dramatisering? En fortelling basert på sannhet løgn og dårlig hukommelse, som det heter i en serie i NRK.
Vi går tilbake til slutten av 1950-tallet, da en morløs ung Harald møtte en ambisiøs kjøpmannsdatter — og hennes mer ambisiøse mor? Han innledet et forhold til kjøpmannsdatteren og ble møtt med borgerlig hjemmekos.
Ikke bare kongen, men også mange politikere var skeptiske til forholdet landets kronprins hadde innledet. Var det noe man ikke ønsket var det en slags ny halvadel. Kongen var nok redd for kongehusets fremtid.
Da spilte Harald ut trumfkortet. Fikk han ikke Sonja ville han ikke gifte seg. Som kjent er sikring av arverekkefølgen et leve eller dø for ethvert kongehus. Mot sterke advarsler om at dette ble slutten for det norske kongehuset ble Harald og Sonja gift.
Sonja hadde ambisjoner, og hun startet umiddelbart kampen for å rydde sin plass blant hermelinerne. Det første målet var eget kontor. Så kom det slag i slag der hun fant seg en plass ved siden av kongen og kronprinsen.
Den gryende kvinnesaken var som en dynamo for hennes ambisjoner. På tross av motstand fra stortingspolitikere fikk hun seg en stol ved siden av kongen ved åpningen av Stortinget.
For noen av oss var det interessant da hennes sønn skulle åpne Stortinget for første gang. Ville han ha med sin kone eller sin mor? Det ble moren.
Sonja har satt seg på kronprinsens stol til høyre for kongen. Nå har hun fått sin egen stol. Hennes politiske fremstøt er kronet med hell. Kongehuset har endret norsk statsrett.
Sonja er også oberst i Det norske forsvar. Man kan undres, skal hun lede en brigade ved fronten? Skal hennes svigerdatter følge etter?
Flere undret over hva som ville skje når hormonene begynte å bruse i Harald og Sonjas barn. Nå har vi fasciten.
Haakon fant en festivalprinsesse på en musikkfestival i Kristiansand som etter hans eget utsagn hadde levd utagerende. Hva nå enn det betyr?
Märtha fant en slags Felix Krull fra Moss. De to gikk sammen i pilgrimsgang til Nidarosdommen. Etter en tid var det snipp snapp snute og så var eventyret ute.
Kongsdatteren la ut på ferd i den store vide verden, som et slags kvinnelig motstykke til Espen Askeladd. Märtha fant Derek Verett, en sjaman denne gang. En heller pussig fyr. Noe mer er det ikke å si om ham. Kanskje med det unntak at han ikke setter sitt lys under en skjeppe og er velsignet med en livlig fantasi.
Ved neste skifte står Haakon Magnus og Mette Marit for tur. Deretter Ingrid Alexandra som er barnebarn til Sonja Haraldsen og Sven O, Høiby.
Det er lenge siden man måtte være av ynglingeætten for å sitte på tronen i Norge. Det er også lenge siden Øyratinget hadde et ord med i laget.
En ond tunge skal en gang ha sagt at et kongehus er som trollet i eventyret, når solskinnet faller på det sprekker det.
Les mer om kongehuset her
Les mer av Nikolas Kuvang
