Washington, D.C. — I et sjokkerende og enestående angrep på de hellige prinsippene for moderne styresett har Det republikanske partiet lansert en skamløs kampanje for å kontrollere regjeringen — utelukkende med den begrunnelse at de vant et flertall av stemmene i et demokratisk valg.
Denne uhyrlige regelbruddet har sendt sjokkbølger gjennom det demokratiske partiets hellige haller, og har utløst rop om urent trav og eksistensiell fortvilelse blant nasjonens selvutnevnte voktere av rettskaffenhet.
«Dette er en vederstyggelighet», erklærte kongresskvinne Seraphina Wokeheart (D), og stemmen skalv av moralsk overlegenhet da hun talte til en skare journalister, som alle nikket høytidelig samtykkende. «Tanken om at det å vinne et valg gir deg rett til å regjere, er en farlig, foreldet forestilling som truer selve grunnmuren i demokratiet vårt.
Demokrati handler om å sikre at de rette folkene – nemlig oss – fortsetter å styre, uavhengig av hva de uvaskede massene mener.»
Krisen brøt ut da Republikanerne, oppmuntret av valgseieren, begynte å oppføre seg som om de var de legitime forvalterne av landets regjering.
«Vi prøver bare å gjøre det velgerne har bedt oss om å gjøre», sa senator Maverick Straighttalk (R), en uttalelse som Demokratene umiddelbart fordømte som ‘en hundefløyte for fascisme’.
Straighttalks radikale agenda omfatter kontroversielle tiltak som å senke skattene, effektivisere byråkratiet og — det mest alarmerende — lytte til vanlige borgeres bekymringer. «Det er en åpenbar maktovertagelse», raste senator Virtue VonRighteous (D). «Hvis vi lar dem styre bare fordi de vant, hva blir det neste? Regjering basert på meritter? Det er galskap!»
Det demokratiske partiet har svart med en offensiv på flere fronter for å bekjempe denne eksistensielle trusselen. For det første har de mobilisert sin elitebrigade av eksperter, som har gått ut på kabelnyhetene og erklært valgresultatet for «problematisk» og «dypt utløsende».
For det andre har de lansert en landsomfattende kampanje av performativ indignasjon, komplett med hashtags som #DemocracyIsDead og #ElectionsAreViolence, som skal minne offentligheten om at ekte demokrati betyr å aldri måtte tape.
«Vi er ikke imot valg», presiserte protestleder Harmony Safezone, mens hun delte ut brosjyrer med tittelen Why Winning Is Cheating. «Vi er bare imot valg som ikke gir det rette resultatet.»
I mellomtiden har Republikanerne fortsatt sitt terrorvelde, og noen har til og med foreslått at regjeringen bør prioritere skattebetalernes behov fremfor følelsene til ikke-valgte byråkrater. «Folket har valgt oss til å representere dem», sa representant Smith (R), en uttalelse som Demokratene avviste som ‘et klart angrep på den hellige kunsten å holde moralske positurer’.
Smiths utagerende retorikk har bare fyrt opp under debatten, og Demokratene advarer om at slike ideer kan føre til en dystopisk fremtid der resultater betyr mer enn optikk.
Mens nasjonen balanserer på randen av kaos, har Demokratene lovet å trappe opp motstanden. «Vi vil ikke hvile før hver eneste avstemning er omtolket, hvert eneste resultat er omgjort og hver eneste Republikaner er stemplet som en trussel mot menneskeheten», lovet minoritetslederen i Representantenes Hus, Sanctimony O’Pureheart (D), som sist ble sett i ferd med å utarbeide et lovforslag om å erstatte valg med et system for ‘vibbebasert lederskap’.
«Nasjonens fremtid avhenger av at vi sørger for at feil folk aldri vinner.»
I Washingtons gater er stemningen dyster. Innbyggerne, hvorav mange fortsatt er preget av traumet etter å ha sett sine favorittkandidater tape, har tatt på seg sekk og aske mens de roper fraser som «stjålet mandat» og «illegitimt regime».
«Jeg kan ikke tro det», sier den lokale aktivisten og deltidsbaristaen River Moonshadow. «Jeg trodde demokrati betydde at min side alltid vinner. Hva er poenget med å stemme hvis det ikke garanterer utfallet jeg foretrekker?»
Mens solen går ned over landets hovedstad, raser kampen videre. Vil Republikanerne lykkes med sin djevelske plan om å styre som folkevalgte, eller vil Demokratene heltemodig redde nasjonen ved å sørge for at bare de moralsk overlegne får lov til å inneha makten?
Én ting er sikkert: I den evige forargelsens land er den eneste vinneren det forargelsesindustrielle komplekset.
