Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: VOX
Finnes det ikke noen nedre grense for hva det er mulig å klemme inn av løgn og visvas mellom de to menneskelige parabolene? Dagens europeere svelger glatt unna de mest virkelighetsfjerne politiske røver-historiene eliten klemmer ut av hue og serverer videre. Kan det skyldes trangen etter å høre til i et fellesskap, kombinert med frykten for å falle utenfor flokken, som gjør at selv åpenbare løgner og den vidløftigste bullshit sklir rett inn hos de “frelste”?
Politiske sjelesørgere
Dette har ulike presteskap levd høyt på i årtusener. Nå har den politiske global-elitens predikanter overtatt rollen som sjelesørgere. Og deres falske trøst sitter som spikret bak hjernebarken på den lettlurte venstresidens naive tilbedere. “Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De selve lykken fra ham med det samme”. De berømte ordene er en replikk fra Henrik Ibsens “Vildanden” fra 1884. Derfor er all tro – religiøs eller politisk – svært komplekst å rense opp i. Og vi snakker ikke her om åpne, velfunderte refleksjoner rundt om det kan finnes en konstruktør av universet. Eller logisk funderte tanker rundt gjennomtenkte politiske utspill.
Lever av å narre massene
Nei, vi nærmer oss snarere psykologiens mangslungne verden der grønne menn ikke kommer fra Mars, men like fullt lover disiplene en grønn planet uten forurensning. En tankefeil så grunnleggende at den burde være grunnlag for en fyllestgjørende, akademisk doktor-avhandling. Særlig innen sosial-antropologien. Men sannelig heller ikke uten relevans innen både psykologi og endog psykiatri. En hel propaganda-industri har også sett seg tjent med å narre massene. Hvori opptatt en hel verden av massemedier med statsstøtte og moms-fritak i million-klassen. Å hoppe på denne propaganda-vognen avstedkommer nemlig vedvarende statlig prestisje – med påfølgende klingrende mynt i bøtter og spann.
Når ironi blir virkelighet
Resultatene er så frapperende å være vitner til, at det som straks fortoner seg som den reneste ironi sett fra en oppegående lesers øyne, for atter andre er blodig alvor og gudsens sanning. Som vi nylig kunne lese i denne fantastisk spøkefulle artikkelen i vår avis Uten Filter:
Balansekunst
Men når et flertall av stemmekveget ser ut til å kunne drives over i full tro på det fullstendige tøv, avsløres det også at de menneskelige samfunnene i virkeligheten balanserer på en skummel, farlig knivsegg. Vi har sett fra historien hvorledes 914 medlemmer i en religiøs kult begikk masse-selvmord i Jonestown i 1978. Nå har altså ledere i vårt eget land fått store deler av befolkningen til å tro at vår fremtidige lykke her på berget innebærer at vi må overlate vårt elskede land til helt fremmede migranter. Og som ikke dette er nok tror vi at vårt styrtrike land er best tjent med at vi serverer det vi eier til andre land på det europeiske kontinentet rundt oss.
Ute etter sparegrisen vår
Det er over åtti år siden andre av våre politiske taskenspillere satt døren på vid gap for naboland som ville sluke oss. Nå heter det at det er til vårt eget beste at vi begir oss inn i liknende farvann. At noen skulle være så utspekulerte at de rett og slett er ute etter sparegrisen vår er for mange en umulig tanke. De som hevder noe slikt ødelegger hele idyllen og blir prompte omtalt som høyre-ekstreme konspirasjonsteoretikere, nazister, fascister og rasister. Så dypt sitter etter hvert avverge-mekanismene nedi grøten at selv de mest voldelige gjengvoldtektene på småjenter må forstås og bortforklares.
Hvordan hjelpe politiske stakkarer?
Hva i huleste kan vi da bistå den hjernevaskede delen av befolkningen med? De er jo stakkarer som fra barnsben er solid indoktrinert med at bare vi gir bort oss selv til kreti og pleti vil disse andre bli som oss og elske våre verdier. Dessverre er ikke verken naturen eller menneskesinnet skrudd sammen slik. Det er bare å lese Grimbergs verdenshistorie – eller for den saks skyld bibelhistorien. Da skjønner man kjapt at konsentrerer vi oss ikke om å ta vare på oss selv og våre nærmeste, så finnes det rett og slett ikke en kjeft worldwide som levner oss så mye som en tanke. Ta gjerne en titt på resten av dyreverdenen også.
Små drypp i det daglige
Vårt eneste håp er derfor at det fortsatt finnes medmennesker det er mulig å bearbeide med jevnlige, små tanke-drypp. Selv snakker jeg til folk flest jeg treffer daglig. Eksempelvis med god hjelp av avisene på bensinstasjonene som skjeller ut Trump daglig. “Fæl fyr”, repliserer jeg, og legger til at han dessverre aldri har startet noen krig. “Og nå skal han til og med stanse krigen i Ukraina også! Hvem skal da Raufoss og Kongsberg selge dødbringende granater og raketter til?” Da blir det gjerne stille foran disken. Og noen smiler åpenbart tvilrådig.
Alle bekker små…
Eller jeg tar en annen vri med samme start om den dumme Trumper’n: “For en grusom mann! Og tenk at han setter sitt eget lands gamle, kvinner og barn foran fremmede fra Afrika og Midt-Østen! Han burde jo mye heller gjort som oss som heldigvis blåser i våre egne og heller satser alt på alle andre”. Da blir det også tilløp til et og annet selvransakende smil. Jeg tilbyr dem selvsagt også Uten Filters visittkort. Alle bekker små….
