Det meksikanske senatet har enstemmig godkjent at amerikanske spesialstyrker får reise inn i Mexico, noe som er en viktig utvikling i den pågående kampen mot narkotikakartellene.
I motsetning til hva som hevdes i sosiale medier, der det antydes direkte kamp mot kartellene, er godkjenningen spesifikt rettet mot trening av meksikansk personell.
Dette markerer et nytt kapittel i samarbeidet mellom USA og Mexico for å styrke det meksikanske militærets evne til å bekjempe de utbredte narkotikakartellene i landet.
Godkjenningen kom på bakgrunn av økt press fra Trump-administrasjonen for å få bukt med narkotikasmuglingen som lenge har herjet grensen mellom USA og Mexico.
Treningen vil finne sted på Luis Carpizo marineanlegg i delstaten Campeche fra 17. februar til 30. mars, og involverer medlemmer av den amerikanske hærens 7. spesialstyrkegruppe.
Dette er en følge av en gjensidig avtale mellom Mexicos president Claudia Sheinbaum og USAs president Donald Trump, og har som mål å intensivere innsatsen mot kartellene, særlig som svar på tilstrømningen av fentanyl til USA.
Dette initiativet har vært en del av bredere diplomatiske forhandlinger, der Mexico har gått med på å styrke sin kamp mot narkotikakarteller i bytte mot at USA utsetter tollinnføringen på mexicansk eksport. De amerikanske spesialstyrkenes rolle vil være strengt begrenset til å trene meksikanske marineinfanterister i taktikk for å bekjempe narkotikahandel og ulovlig våpenhandel, noe som anses som avgjørende for å bremse disse kriminelle organisasjonenes aktiviteter.
Beslutningen har utløst en rekke reaksjoner. Kritikerne hevder at selv om opplæringen er nyttig, kan tilstedeværelsen av amerikansk militært personell på meksikansk jord oppfattes som en krenkelse av den nasjonale suvereniteten. De er bekymret for historiske eksempler på at slike engasjementer har ført til eskalering i stedet for løsninger.
Tilhengerne ser derimot på dette som et nødvendig samarbeid for å takle et problem som har vokst seg større enn noen av nasjonene kan løse på egen hånd. De mener at økt opplæring kan føre til mer effektive operasjoner mot karteller, noe som vil redusere vold og narkotikahandel.
Senatets enstemmige vedtak gjenspeiler en politisk vilje til å løse problemet med internasjonal bistand, men det understreker også den delikate balansen Mexico må opprettholde i sin suverenitet samtidig som landet håndterer en internasjonal krise.
Treningsprogrammet er ikke det første i sitt slag; det har tidligere vært tilfeller der amerikanske og meksikanske styrker har deltatt i felles øvelser, men disse har vært mindre omtalte og ofte i mindre skala.
Denne utviklingen følger president Trumps presidentordre som utpeker meksikanske narkotikakarteller som utenlandske terroristorganisasjoner, noe som har både symbolske og praktiske konsekvenser for hvordan disse gruppene lovlig kan engasjeres av amerikanske myndigheter.
Selv om denne klassifiseringen ikke direkte autoriserer militære aksjoner på meksikansk jord, utvider den de juridiske verktøyene som er tilgjengelige for begge land når det gjelder deling av etterretning, frysing av eiendeler og internasjonalt samarbeid.
Den meksikanske regjeringens holdning, med president Sheinbaum i spissen, har vært tydelig på at man ønsker å opprettholde nasjonal suverenitet samtidig som man søker samarbeid. Denne tilnærmingen kommer tydelig frem i den forsiktige ordlyden og omfanget av Senatets godkjennelse, som vektlegger opplæring fremfor direkte kamphandlinger.
Administrasjonen har også offentlig tilbakevist amerikanske beskyldninger om en allianse med karteller, og har hevdet at de er sterkt forpliktet til å bekjempe narkotikahandel i Mexico.
Konsekvensene av denne treningen strekker seg utover de umiddelbare taktiske fordelene. Det er et underliggende håp om at bedre forberedte meksikanske styrker kan slå ned kartelloperasjoner mer effektivt, og dermed redusere strømmen av narkotika, som fentanyl, inn i USA.
