Det ble for mye for EU-apparatsjik Christoph Heusgen. Han er fullstendig knust av realitene presentert av JD Vance på sikkerhetskonferansen i München, og han greier ikke fullføre avslutningstalen. Han blir rett og slett overveldet og bryter sammen i gråt. En kvinnelig apparatsjik stormer frem og gir ham en bjørneklem mens resten av klakkørene i salen applauderer Heusgens følelsesmessige sammenbrudd.
Se video av seansen under.
Heusgen er en anerkjent tysk diplomat, og nå er han styreformann for sikkerhetskonferansen i München (MSC), men la oss spekulere om årsakene til at han gråter. Er det dekning i overskriften om at dette er snakk om krokodilletårer eller er det snakk om en oppriktig sorgreaksjon på at hans verdensanskuelse ble knust i fillebiter? Vi vet ikke.
Uansett, Uten Filter har skrevet mye om denne saken de siste dagene, hvor vi har publisert hele talen til JD Vance på norsk. Hans sitt budskap og legendariske tale på MSC skapte sterke reaksjoner. Hva var det egentlig Vance sa, og hvorfor mener han at det er EU, ikke USA, som undergraver demokratiske verdier?
JD Vance sin argumentasjon
Vance hevdet at europeiske ledere stadig mer definerer demokrati som «det vi mener er rett, og alt annet er farlig og må stoppes.» Han kritiserte europeiske lands håndtering av ytringsfrihet, spesielt med lover mot «desinformasjon» og tiltak for å regulere sosiale medier. For ham er ekte demokrati basert på folkeviljen, ikke teknokratiske institusjoner som setter grenser for hva som kan sies og hvem som kan delta i den offentlige debatten.
Videre påpekte han at EU, med sin toppstyrte modell, ofte ignorerer reelle folkelige preferanser. Eksempelvis trakk han frem hvordan Brussel har presset frem energipolitikk, migrasjonslover og reguleringer som møter massiv motstand i befolkningen, men likevel blir gjennomført under dekke av «europeiske verdier».
EU-ledernes perspektiv (Heusgen m.fl.)
For Heusgen og mange EU-ledere er demokratiet avhengig av et felles verdigrunnlag, der visse grenser må settes for ytringsfrihet for å bekjempe farlige krefter som populisme, desinformasjon og ekstreme ideologier. De mener at Vance sin frihetstolkning er naiv og farlig, fordi den kan åpne for manipulasjon av offentligheten av sterke aktører (f.eks. Russland, høyreekstreme grupper osv.).
Derfor forsvarer de reguleringer på sosiale medier og tiltak for å «beskytte demokratiet» – noe Vance mener er et eufemisme for sensur.
Hvem forsvarer egentlig demokratiet?
Vance sitt syn bygger på den klassiske liberale forståelsen av demokrati, hvor folket, gjennom valg og fri meningsutveksling, skal styre samfunnsutviklingen. EU på sin side ser demokrati som mer enn bare stemmegivning – det handler om å beskytte en normativ verdiplattform, der noen ideer ikke kan få fotfeste fordi de undergraver stabiliteten.
Men ironien her er at EU, i sitt forsøk på å beskytte demokratiet, ofte ender opp med å begrense det. Når elitegrupper bestemmer hvilke meninger som er legitime og hvem som skal beskyttes mot «desinformasjon», blir demokratiet mindre folkelig og mer byråkratisk.
EU-ledernes forsvar for en ikke-valgt byråkratisk elite som «beskytter demokratiet» bunner i en grunnleggende forskjell i hvordan de forstår demokrati sammenlignet med folk flest. De ser ikke demokrati primært som et uttrykk for folkeviljen, men som et sett med verdier og institusjoner som må beskyttes – også mot folket selv.
Hvor godt forstår europeiske ledere demokrati?
Det virker som om mange EU-ledere enten ikke forstår, eller nekter å erkjenne, at deres tilnærming til demokrati ofte oppleves som elitistisk og anti-demokratisk. De er fanget i en teknokratisk boble hvor de oppriktig tror at folket må «veiledes» fordi vanlige velgere ikke forstår de komplekse utfordringene samfunnet står overfor.
Eksempler på dette inkluderer:
- Brexit: Britene stemte for å forlate EU, men i Brussel ble dette sett på som en «feil» avgjørelse drevet av populisme og desinformasjon.
- Migrasjonspolitikk: Mange europeere ønsker strengere innvandringspolitikk, men EU-ledelsen har i årevis ignorert eller omgått dette.
- Ytringsfrihet og desinformasjonslover: EU har innført reguleringer som gir plattformer ansvar for å fjerne innhold som anses som farlig, selv når det bare er politisk uenighet.
Når slike beslutninger tas uten direkte folkelig mandat, og ofte i strid med befolkningens ønsker, skapes en avgrunn mellom velgerne og elitene.
Hvorfor argumenterer EU apparatsjiker for at de beskytter demokratiet?
- De frykter «farlige» demokratiske utfall
EU-eliten ser på demokrati som noe som kan misbrukes av populister, autoritære ledere og «desinformasjon». Derfor mener de at det må være institusjoner – som ikke er direkte valgt – som sikrer at folket ikke tar «gale» valg. - Teknokrati som et stabiliserende element
Argumentet her er at komplekse samfunnsproblemer ikke kan løses av emosjonelle velgerreaksjoner, men krever kunnskap og langsiktige strategier. Byråkratiet blir sett på som en motvekt til kortsiktige og potensielt skadelige populistiske tendenser. - EU er en konstruert overnasjonal enhet, ikke et tradisjonelt demokrati
Siden EU ikke er en nasjonalstat, har det aldri hatt et folkebasert demokratisk grunnlag. Det er snarere en eliteavtale, der stabilitet og samarbeid mellom medlemslandene veier tyngre enn direkte folkelig innflytelse. - Beskyttelse av «europeiske verdier»
EU-ledere mener at demokrati er mer enn valg; det handler også om verdier som menneskerettigheter, ytringsfrihet (ironisk nok), minoritetsvern osv. Hvis folkeviljen strider mot disse verdiene, må den kontrolleres eller omgås.
Konklusjon
Vance peker på en reell utfordring: et demokrati uten reell meningsfrihet og folkelig innflytelse er ikke lenger et demokrati, men en styringsform der eliten bestemmer rammene for debatten. Hans kritikk av EU er dermed en kritikk av en stadig mer teknokratisk og selvrefererende maktstruktur som stadig fjerner seg fra folkeviljen.
At Heusgen ble rørt av Vance sin tale kan tolkes på to måter: Enten følte han seg truffet av kritikken, eller så innser han at EU-ledere står i en skvis hvor de ikke lenger kan skjule avstanden mellom deres definisjon av demokrati og den faktiske folkemeningen i Europa.
PS: Bruken av det sovjetiske ordet apparatsjik eller apparatchik på engelsk i denne kommentaren er selvfølgelig bevisst. Neida, EU ikke er det samme som Sovjetunionen. Men med mangelen på demokrati og ytringsfrihet vi ser i EU, er det naturlig at EUSSR, den Europeiske Unionen av Sosialistiske Sovjet-Republikker er den naturlige arvtakeren til USSR.
