Elon Musks Department of Government Efficiency (DOGE) har satt i gang en omstridt debatt om trygdesystemets integritet.
DOGE har avdekket det de hevder er millioner av tilfeller med mulig svindel i Social Security Administration (SSA), og har satt søkelyset på en påstått «aldersskandale» der det påstås at personer som er oppført som hundreåringer, og noen til og med når absurde aldre, gjør krav på ytelser.
Kontroversen begynte da DOGE, under Musks ledelse, tok initiativ til et dypdykk i SSAs arkiver for å finne ut av det de beskriver som omfattende sløsing og svindel.
Ifølge nylige nyhetsoppslag delte Musk data som tydet på at SSAs database inneholdt millioner av personer som var 100 år og eldre, og at enkelte oppføringer viste personer som var så gamle som 150 år.
Dette har ført til påstander om at systemet kan utbetale ytelser til personer som er langt eldre enn sin naturlige levealder, eller, mer sannsynlig, til bedragerske krav som bruker identiteten til avdøde personer.
Ok. De fleste har sikkert fått det med seg.
— GlennRBergstø (@GlennRBergstoe) February 18, 2025
Men dette fortjener en post.
DOGE har avslørt at USA har den eldste befolkningen på jorden! Eller?
Når DOGE så nærmere på social security registreringer fant de noe overraskende.
DODGE fant ut at staten har registrert 20.789.524…
DOGEs funn har blitt møtt med skepsis og kritikk. En rapport fra WIRED fremhever at fenomenet med millioner av oppføringer for personer over 100 år sannsynligvis skyldes systemfeil snarere enn faktisk svindel.
De siterer en rapport fra SSAs generalinspektør fra 2023, der det fremgår at 98 % av de som var 100 år eller eldre i SSAs databaser, ikke mottok ytelser, noe som tyder på at en betydelig andel av disse oppføringene gjelder avdøde personer som ikke har blitt slettet på grunn av de høye kostnadene ved å oppdatere en så omfattende database.
Disse funnene har store konsekvenser, ikke bare for SSA, men også for den bredere diskusjonen om offentlige myndigheters effektivitet og personopplysningssikkerhet.
Kritikerne hevder at DOGEs tilnærming, som kjennetegnes av rask og bred tilgang til sensitive offentlige data, kan være mer forstyrrende enn fordelaktig.
De er bekymret for personvernet, nøyaktigheten i dataanalysene og potensialet for å skape panikk i befolkningen over integriteten til et av USAs mest verdsatte sosiale programmer.
Det har ført til rettslige utfordringer, og ulike stater og organisasjoner har stilt spørsmål ved lovligheten og omfanget av DOGEs handlinger.
En føderal dommer har vært skeptisk til forespørsler om å blokkere DOGE fra å få tilgang til sensitive data eller ta personalbeslutninger, som rapportert av flere nyhetsbyråer.
Denne rettslige nølingen kommer i kjølvannet av søksmål fra 14 statsadvokater, som hevder at DOGEs aktiviteter, ledet av en privatperson, Musk, kan krenke konstitusjonelle kontroller og avveininger.
I mellomtiden er det politiske landskapet fullt av reaksjoner. Demokrater har arrangert protester utenfor SSAs hovedkvarter, der de har fordømt DOGEs metoder som et angrep på viktige sosiale tjenester. På den annen side har mange konservative røster hyllet Musks aggressive tilnærming til det de ser på som en nødvendig statlig reform.
Skandalen berører også bredere spørsmål om statlig teknologi. SSA er, i likhet med mange andre offentlige etater, avhengig av utdaterte systemer, noe som kan bidra til de dataavvikene DOGE har fremhevet. Behovet for modernisering er tydelig, men metoden for å oppnå dette — via et kontroversielt og noe ugjennomsiktig initiativ som DOGE — reiser spørsmål om åpenhet og rettssikkerhet.
Etter hvert som situasjonen utvikler seg, må offentligheten og beslutningstakerne stille seg viktige spørsmål: Hvordan kan integriteten til de sosiale velferdssystemene opprettholdes, samtidig som man tar tak i ineffektivitet?
Hvor går de etiske grensene for statlig tilsyn med private aktører? Og, ikke minst, hvordan kan en slik skandale brukes til å fremme bedre styring i stedet for bare politisk manøvrering?
DOGE Age-skandalen er mer enn bare en historie om potensielt bedrageri; den er en katalysator for en bredere undersøkelse av hvordan myndighetene bør fungere i moderne tid, der effektivitet balanseres mot ansvarlighet, personvern og offentlig tillit.
