Aggressiv grizzlybjørn eller godmodig honningbamse?

Av: Roy Tore Ottesen, pensjonert offiser med erfaring fra internasjonale operasjoner

Når norsk MSM refererer til en rapport forfattet av Forsvarets efterretningstjeneste i Danmark, som hevder at dersom krigføringen i Ukraina stopper, er det kun tre mulige fremtidige scenarioer:

• Innen seks måneder kan Russland føre en lokal krig mot et naboland. 
• Etter ca to år kan Russland utgjøre en troverdig trussel mot flere NATO-land i Østersjø-regionen.
• Etter rundt fem år kan Russland være klar for en storkrig på det europeiske kontinentet, forutsatt at USA ikke involverer seg.

«FE presiserer at krigsscenarioet forutsetter at NATO ikke ruster opp i samme tempo som USA». Leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite bruker påstanden som begrunnelse for at 

«Norge må være forberedt på at krig igjen kan bli en realitet».

Budskap fra kreative skribenter, så vel som fra statlige aktører, enten de er influert av USAID eller ikke, avkrever en grad av respekt for sin lojalitet og vedvarende utholdenhet ved løsning av tildelte oppdrag.

Bruk av etterretningstjenester avkrever i tillegg betingelsesløs tillit, i den grad at kritiske spørsmål om hvilke fakta som er lagt til grunn for vurderinger, hvilke faktorer som er vurdert eller hvilke kilder som er benyttet, naturligvis vil avvises fordi det er gradert informasjon.

Etterretningstjenestens kilder kan og skal bevares som gradert informasjon. Dette endrer ikke på krav om at fakta som legges til grunn for antakelser om hva som vil skje i fremtiden skal være forankret i virkelighet, og definitivt ikke forankret i hva et flertall er programmert til å tro, og i særdeleshet ikke fra aktører som fraber seg kritiske spørsmål om vurderte faktorer eller begrunnelse for spådommer.

Før starten av konflikten i Ukraina, i februar 2022, forekom det bruk av informasjon med bruk av Five-eyes etterretningssamarbeidet mellom US, UK, Canada, Australia og New Zealand. Etter offentliggjøring av «uregelmessigheter» ved samarbeidet, har bruken av produkter herfra totalt opphørt. 

Det påfølgende året av konflikten ble British intelligence brukt som gjenværende mediakilde for utviklingen av konflikten. Denne kilden ble kompromittert som lite annet enn en gruppe med tilstrekkelig antall skolerte skribenter, kamerautrustning og kjennskap til stedene for kamphandlinger. Ettersom gruppen utelukkende produserte ensidige reportasjer om Ukrainas fremganger og overtak, kontra russiske styrkers nederlag og krigsforbrytelser, har også denne informasjonskilden opphørt. 

Den gjennomgående mest brukte kilden med sannhetsvitnesbyrd om konflikten i Ukraina har vært Institute for the study of war (ISW), en familiebedrift dannet av Kagan og Nuland. Steigan.no publiserte artikkel av Robert Parry i 2022, med begrunnelsen å vise hvordan denne familiebedriften, som er tungt involvert i krigen i Ukraina, er den samme som var sterkt involvert i å sette konflikten i gang i 2014.

Les mer på Steigan.no: Kagan-familien er tilbake, kriger vil følge

Victoria Nuland var da assistant secretary of state for Eastern Europe. Nådestøtet for familiebedriftens troverdighet var trolig offentliggjøringen av amerikansk finansiell støtte til den ukrainske opposisjonen generelt, og gjennomføringen av demonstrasjonen på Majdan plassen i Kiev spesielt.

Det offentliggjorde lydopptaket av samtalen mellom Victoria Nuland og den amerikanske ambassadøren til Ukraina, om sammensetning av ny regjering og seleksjon av ny president i Ukraina, har ikke bidratt til forbedring av denne troverdigheten.

Se video av Nuland etter 9:55 i denne videoen:

Les mer: Hvordan Biden, NATO og Vesten ødela Ukraina.

Det virker ikke umiddelbart som et godt utgangspunkt for en demokratisk utvikling, dersom Ukrainas myndigheter plukkes ut av mektige eksterne aktører.

Dagens MSM artikkel bekrefter at Forsvarets etterretningstjeneste i Danmark er utpekt som nytt sannhetsorakel for fremtiden etter konflikten i Ukraina.

Konklusjon         

Det kan neppe utelukkes at den kontinuerlige og påkostede versjonen av Russland som aggresiv grizzlybjørn, betydelig oppmuntret via USAID fortsatt har ideologisk overbeviste og lojale meningsfeller.

Ettersom det forhåpentlig er veldig få mennesker som ønsker krig mot Russland, det være seg innen et halvt år eller om fem år, er fasit for nødvendige gjøremål herved offentliggjort av Danmarks FE og leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomite.

Fasit er tilsynelatende likefrem og i samsvar med presset fra det militær industrielle kompleks og i samsvar med den offentliggjorte vestlige ambisjonen om å påføre Russland et strategisk nederlag, sammenfattet til å holde konflikten i gang, holde USA involvert og sette i gang betydelig opprustning i Norge og NATO. 

For å oppnå hva?

Forsvare seg mot et angrep som aldri vil skje?

Ruste seg selv til nødvendig overveldende kampkraft, tilstrekkelig til endelig å få tilgang til russiske naturressurser, og stykke opp territoriet?

Dersom sannheten til et faktum skal forankres til virkeligheten, og ikke til en ambisjon som er besluttet av en ressurssterk, egennyttig og ambisiøs politisk elite, er det grunn til å tillegge at rettsindige eller rasjonelle begrunnelser for fasiten i dagens MSM artikler er utelatt.

Russland er allerede jordklodens største land, med mer naturressurser enn de noensinne vil kunne håndtere ved eget forbruk, med et BNP på under 10% av det amerikanske.

De er med andre ord avhengig av eksterne og velfungerende markeder som sikrer avkastning for produktene de kan tilby, med den hensikt å bedre levestandard og sikkerhet for befolkningen.

Russland er ikke mer motivert til å akseptere nabostater i allianse med uttrykt mål om å påføre staten et strategisk nederlag, enn det USA er til å akseptere russiske eller kinesiske militærstyrker på Cuba, i Mexico eller Canada.

Russiske myndigheter er entydig klar over at invasjon av den romersk-katolske delen av Ukraina, eller øvrige deler av Europa, vil medføre geriljakrig, sabotasje, endeløse konflikter, og forbruk av ressurser. Hvilket utbytte gir dette Russland?

Hva fremstår egentlig som attraktivt utbytte ved erobring av europeiske stater? Kontinentet fra russisk synsvinkel fremstår som sentralt styrt av en europeisk institusjon, som ikke står ansvarlig overfor befolkningen i gjeldstyngede medlemsland, og som til overmål har begrensede naturressurser. Forsøket på sanksjoner og handelsrestriksjoner har slått kraftig tilbake på de europeiske statene selv, ved å medføre avvikling av industri som har vært grunnlag for egen velferd og levestandard. Russland har etablert seg i nye markeder, der fremgangen generelt kan dokumenteres ved en økonomisk vekst på 6% siden 2022.    

Det gjenstår trolig å se om det noensinne vil være mulig å etablere konsensus om antagelsen, at dersom man ikke klarer å motstå trangen til å stikke en tørr furukvist inn i øyet på en bjørn, så vil den, før eller senere, besluttsomt protestere. Enten det er en aggressiv grizzlybjørn eller en godmodige honningbamse.   

Les flere innlegg av Roy Tore Ottesen på Uten Filter.