Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Dag Myhre, Oslo
Kjære venner.
Noen ganger i livet kan det skje at en dypt følt og opplevd overbevisning blir rokket og forandrer seg til noe i nærheten av det motsatte.
Jeg var en overbevist-USA elsker med The Bill of Rights fra USAs grunnlov klistret opp over hele kjøleskapet hjemme i min leilighet.
Med 9 år som NATO pilot og med avskjæring av mange russiske bombefly i min loggbok, hadde jeg første hånds kjennskap til Sovjetisk aggresjon langs vår kyst i nord.
For meg var kommunismen og Sovjetunionen den største faren, og USA var vår garanti og sikkerhet. Under Den Kalde Krigen mistet vi ca 20% av våre jagerpiloter, så risikofylt var tjenesten selv i fredstid. Men så, i 1991, ble den Kalde Krigen avsluttet og jubelen brøt løs.
Sovjetunionen klappet sammen- og med den Warszawapakten. Alle elsket Gorbi, og Jeltsin ble feiret i USA. Europa rustet ned, og særlig Norge, som jo alltid er den flinkeste gutten i klassen.
Vårt mobiliserings-forvar ble avviklet. Våre kystbatterier og utallige atomsikre fjellanlegg, som hadde kostet milliarder, ble skrotet.
Vi fikk et «innsatsforsvar». D.v.s. der USA ønsket å bruke oss.
NATO ble opprettet for en eneste grunn: Forsvar mot Sovjetunionen. Hvorfor ble da ikke NATO oppløst når Sovjetunionen og Warszawapakten ble oppløst?
Det var det mange som lurte på.
Russland lå med brukken rygg og gikk inn i en alvorlig økonomisk og ideologisk krise. De kunne ikke være noen militær utfordring for sine omgivelser på mange ti-år. Om de igjen ble en trussel, ville det ikke være vanskelig å re-organisere NATO. Det som imidlertid er veldig vanskelig er å bygge opp et forsvar som er forfalt.
Men det ville ikke USA.
De ville beholde NATO. Hvorfor? Verdens sterkeste militære allianse uten en fiende?
Kanskje fordi NATO kunne brukes i amerikansk geopolitikk?
Jeg laget denne videoen kort tid etter angrepet. Tror den er like aktuell i dag.
