Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av: VOX
Donald Trump og CD Vance snur opp ned på hele det nordatlantiske taskenspilleriet. «Dere klarer dere fint selv», sa Trump vennlig til britenes Starmer. Sammen med Macron, Merz og resten av den europeiske bøtte-balletten går det med ett opp for disse marionettene at USA’s kortsiktige mål er å redde sine finanser reddes. De er nå oppe i over 36 billioner dollar etter Bidens uhemmede pengebruk worldwide. Da er eneste løsning at hver tenker på sitt. USA under Trump/Vance har dessuten enda ikke rukket å bli så «grønne» at de tror noe slikt redder jorden. Det er i deres øyne snarere en nasjonsknuser satt i verk av politiske fjols.
Vil ikke ha mer dritt!
Dagens amerikanske mannskap i Det Hvite Hus har nå vært vitner til et Europa som er i full oppløsning. Sosialt, kulturelt og pekuniært. Når de derfor står midt oppe i det på hjemmebane, vil ikke forretningsmenn som Trump/Vance ta i mer dritt og lort selv i den tidligere, vestlige verden på andre siden av dammmen. Deres informasjons-medarbeidere kan jo også lese at selv et styrtrikt, europeisk unntak som Norge nedlegger sine egne skoler i tur og orden. Av pengehensyn! Mens mediene skånselsløst nedsnakker vår viktigste allierte etter noter.
Maktet ikke drepe Trump
Problemet ble skapt da Vesten på begge sider av Atlanteren så det maktpåliggende å legge forholdene til rette for en ny, historisk verdensregjering. Da var de nødvendige planene å nulle ut alle de vestlige valutaene og konsolidere en ny digital verdensvaluta. Slik slo man flere fluer i en nødvendig smekk. Biden og Demokratene var helt med på disse notene. Men før og under valget maktet de ikke verken å drepe Trump – i flere forsøk – eller brenne opp tilstrekkelige valgbokser m.m.. Og den senile Biden virret rundt på podiene – om han maktet å holde seg på benene. Ikke hjalp det heller å proppe ham med medisin.
Drømmen brast!
Så kom den gedigne backlashen susende der The Donald dro avgårde med nesten åtti millioner stemmer. Et valgskred. Nok var nok for amerikanerne. Og ikke bare for de hvite. Med ett ramlet hele drømmen om New World Order sammen. I mellomtiden hadde europeerne vært den flinkeste gutten i klassen for tilretteleggelse av Obamas drømmer. Europa ble fylt med ikke-kompatible innvandrere. Og generelt sett vingeklippet økonomisk for å tilpasse oss «den nye verdens» fattigere livsbetingelser. Alt skulle bli llikt worldwide. I ekte marxistiskånd.
Ville knabbe Europa
Når vi nå står der med ødelagte samfunn, samtidig som storebror i vest forlater global-skuten, er det ikke å undres over at statslederne fortviler. De hadde jo satt hele sin prestisje inn på å knabbe hele Europa foran øynene på forvirrede innbyggere. Og legge alt sammen i nettopp Obamas & co’s global-hender. Det eneste de nå sitter tilbake med er land som er godt i gang med å rives ned. Og den nasjonalistiske Putin de måtte ha bort, sitter nå tilbake med et omfattende militærapparat i full utbygging. Og et Ukraina fullstendig på hælene.
Solgt sjelen
At Norge ville være med på dette taskenspilleriet tør være et bevis på at alle våre hoved-politikere har solgt sjelen sin til dette global-prosjektet. Og er ikke lenger lokale talsmenn og tillitsvalgte for Ola og Kari Nordmann. De har fått smaken på verdensarenaen, og når lukten av hest rinner dem i nesen, så må de ut og danse i manesjen. Det er lett å få seg enn dans med tyve tusen milliarder kroner på innerlommen. Slik sett kan hele formuen til slutt vise seg å bli en ulykke. «Gi meg ikke armod, men gi meg heller ikke rikdom», sa vismannen.
Snipp, snapp, snute…
Tenk om vi heller hadde forblitt «fredspris-landet». Vi som levde før oljen hadde det slettes ikke verst. Vi var herre i eget hus. Og manglet vi noe, var det bare å spørre naboen. Og vice versa. Finnes det en himmel, må det volds- og kultur-kaoset vi nå ser rundt oss være bragt hit av våre verste fiender. Og om USA trekker seg ut av galskapen etter forgjengeren, sitter vi egentlig bare tilbake i både kulturelle og industrielle ruiner. For eventyret om den globale tåkeheimen kan bli til europeernes undergang. Det viser at man ikke kan sette all sin lit til noen andre. Spesielt ikke synene til en viss mann i Davos og hans kvasireligiøse disipler, For snipp, snapp, snute, så kan like godt eventyret være ute…
