I en verden der alt er mulig – eller i det minste i Maine, USA – har vi nå fått en ny folkehelt: John Spencer, som i dag foretrekker å bli kalt Katie Spencer. Denne tidligere middelmådige gutten i stavsprang har gjort det utenkelige:
Han har hoppet over både stanga og kjønnslinja, og landet som en sensasjon i jentenes konkurranse. Resultatet? En knusende seier i Maine Principals Association Class B jentemesterskap i stavsprang 17. februar 2025, der han, unnskyld, hun, stakk av med gullet etter å ha hoppet imponerende 3,20 meter – over 15 centimeter foran nærmeste konkurrent. Det er nesten så man lurer på om tyngdekraften også har blitt woke.
For bare to år siden sto John på pallen i gutteklassen og sikret seg en respektabel femteplass som John Rydzewski. Men som Katie har hun tydeligvis funnet sitt sanne kall – og en gullmedalje. Greely High Schools jentelag kan også takke Katie for at de sikret seg lagseieren i mesterskapet, med kun ett poengs margin. Det er nesten poetisk: Én persons identitetsreise kan avgjøre et helt lags skjebne. Eller som noen hvisker i gangene: «Hvis du ikke kan slå dem som gutt, bli med dem som jente.»
Men ikke alle er like begeistret for denne historien om personlig triumf. Laurel Libby, en republikansk representant i Maine State House of Representatives, tok til Facebook for å lufte sin misnøye. Med bilder av Katie på pallen – både som John i 2023 og som Katie i 2025 – fyrte hun løs: «For to år siden var John Nummer fem i gutteklassen. Nå er ‘Katie’ nummer én i jenteklassen. Dette er urettferdig!» Innlegget hennes gikk viralt, med over 100 000 reaksjoner, og kastet Maine rett inn i den nasjonale debatten om transpersoner i idrett.
Libbys problem? Hun tror fortsatt det bare finnes to kjønn – en holdning som tydeligvis er like utdatert som fliptelefoner i 2025. Demokratene i Maine House, som har flertall, var raske til å slå tilbake. I en 75-70 avstemning vedtok de å sensurere Libby, og nå er hun effektivt kneblet: Hun får verken tale eller stemme i salen før hun beklager. Men Libby nekter. «Jeg vil ikke beklage for å stå opp for Maine-jenter som får stemmene sine tiet,» sa hun til pressen, tydelig uten å se ironien i at hennes egen stemme nå også er borte.
Talen som Libby ble forhindret fra å holde.
Og her kommer Donald Trump inn i bildet. Som USAs 47. president, sverget inn 20. januar 2025, har han allerede rukket å skape bølger med sitt presidentdekret – eller «executive order» – titulert «Defending Women from Gender Ideology Extremism and Restoring Biological Truth to the Federal Government». Dette dekretet, signert på hans første dag i embetet, erklærer at den føderale regjeringen kun skal anerkjenne to kjønn: mann og kvinne, definert utelukkende av biologisk kjønn ved unnfangelsen.
Den 5. februar 2025, bare to uker før Katies seier, signerte Trump også et presidentdekret kalt «Keeping Men Out of Women’s Sports». Dette dekretet forbyr menn utkledd som kviner å delta i jentesport på alle skoler som mottar føderale midler, og erklærer at kun biologisk kjønn ved fødselen skal gjelde.
Trump beordret at politikken skulle tre i kraft umiddelbart, og truet med å kutte finansiering til stater som Maine hvis de ikke føyer seg. Men Maine Principals Association trosset dekretet, og lot Katie hoppe likevel – til stor glede for noen og raseri for andre, inkludert Libby.
Trump har allerede lovet å sende «føderale marshaler» for å håndheve regelen, noe som kan gjøre neste mesterskap til en slagmark både på og utenfor banen.
Så her står vi: Katie Spencer hopper over stenger og kjønnsbarrierer som om det var en lek, mens Laurel Libby sitter fast i en politisk straffeboks for å ha turt å si det mange tenker.
Demokratene hevder Libby brøt etikkreglene ved å «doxe» en mindreårig ved å dele bildene, men kritikerne spør: «Hvis bildene allerede var offentlige fra mesterskapet, hvem er det egentlig som overreagerer her?» Med Trumps dekret i ryggen kan det hende Libby får siste ord likevel – om ikke i salen, så kanskje på X, Facebook og sosiale medier, der hun fortsatt kan rope høyt.
I mellomtiden kan vi bare forestille oss Katie stå på pallen, med gullmedaljen dinglende rundt halsen, mens hun ser ut over en verden som krangler om henne – eller ham – eller hvem nå enn han er.
For i 2025 er det tydeligvis ikke bare stanga som er høy; det er også temperaturen i debatten. Og i Maine – der alt kan skje, selv om du ikke får lov til å si det høyt – kan Trumps dekret snart tvinge frem en ny virkelighet, enten Katie liker det eller ikke.
