Av VOX
Tyskerne finner det nå beleilig med ny opprustning i en størrelsesorden som ikke har funnet sted siden Adolf Hitler på 1930-tallet. Hundre milliarder Euro årlig, pluss 500 milliarder Euro ekstra til infrastruktur. Og det midt i en økonomisk nedtur de ikke har sett maken til siden «den gangen». Tysklands nye statsminister Friedrich Merz har grepet roret og satt seg fore at tyskerne skal manifestere sin leder-plass i det europeiske fellesskapet. Og for første gang siden verdenskrigen, er det ikke lenger noen av tyskernes naboer som hyler opp om et mulig fjerde rike.
Tysk EU-hær
En ny tysk storkoalisjon sørger for å stenge det fremvoksende opposisjonspartiet AfD ute. Gehorchen – adlyde – klinger da også kjent fra de kanter. Når vi samtidig blir vitner til at tyskerne mangedobler sitt militær-budsjett, er det all grunn til å følge nøye med på utviklingen. Tysk kultur har tidligere vist seg ekstremistisk. Når de nå atter en gang går i spissen for en ytterliggående politikk, er det all grunn for oss andre til å følge ekstra godt med i svingene.
Kommandoen over en EU-hær høres ikke udelt lovende ut fra de kanter. Da CDU «vant» valget ytret da også Friedrich Merz at nå måtte Storbritannia og Frankrike «dele» på sin atomvåpen-sikkerhet. Dette er helt nye toner siden «det tredje riket» måtte knuses.
«Den gode fiende»
Fra tyske bekjente får vi imidlertid signaler om et samfunn i full oppløsning. Kriminalitet, terror og vold eksploderer som følge av elefanten i rommet. Togene hangler og går. Og arbeidsløsheten er eksplosiv. Opprustning var også en løsning på 1930-tallet. Vi kjenner fra historien at «den gode fiende» er av det første man trenger for å få befolkningen med seg. Det er da også i det tyske folkedypet at verdenshistoriens verste samfunnssystemer er konstruert. Det være seg marxismen & co, eller det «grønne skiftet». Vi glemmer heller ikke konsentrasjonsleirene.
«Gott mit uns»
En global, ny verdensorden er heller ikke parkert der i gården. Selv om Trump og Vance har grepet roret i USA. Tysk fanatisme lar seg ikke knekke uten sverdslag. «Gott mit uns», sto det på de tyske soldatenes beltespenner. For når tyskere først har bestemt seg for sin samfunnsretning, er vi ikke langt unna religiøse perspektiver. Alt eller ingenting! For det skal de ha, tyskerne. Når de først satser på noe, så gjør de det fullt og helt.
Starmer/Macron med på laget
Denne gangen har die Herren Starmer und Macron også funnet de euro-globale løsningene opportunt å klebe seg til. Vi ser derfor at EU & co ignorerer Trumps politiske overtakelse på andre siden av dammen. Det er slik sett EU-elitens siste sjanse for å bygge opp en ny verdensorden. Det forutsetter bortfall av alle former for nasjonalisme. Og etablering av de global-troendes nye livsorden. Der rase, etnisitet, kultur, kjønn eller livssyn er underordnet. Vi snakker EU-riket for alle pengene. Global light.
Katastrofe – hver gang!
Tyskernes kollektive anger for den andre verdenskrigen er et tilbakelagt kapittel. Slik sett gir ikke lenger det nye Tyskland noe uttrykk for noen skyldfølelse etter å ha generert to verdenskriger med alle deres enorme lidelser. For bare en menneskealder siden. Atter en gang har imidlertid tyskerne sett seg selv som talsmenn for en ny verdensorden. En endlösung hele kontinentet bare har å slutte seg til. Selv om tysk historie har endt i katastrofe – hver eneste gang – er det nå på’n igjen.
