Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Jared Taylor, American Renaissance.
Siden 10. desember – det vil si i 87 dager – har hundrevis av illegale afrikanske utlendinger okkupert denne vakre 1800-tallsbygningen i hjertet av Paris.
Den kalles Gaîté Lyrique-teatret. I forrige uke, etter 79 dagers okkupasjon, ga teaterledelsen opp og forlot bygningen, som eies av Paris by. Med «ungdommer» overalt var alle forestillinger avlyst, inntektene hadde sunket til null, og med henvisning til force majeure sa ledelsen at den ikke lenger kunne oppfylle kontrakten om å drive stedet.
I mellomtiden har det vært demonstrasjoner foran teateret, der svarte har krevd legalisering, bolig, mat og medisinsk behandling. En dommer har pålagt Paris by å løse problemet innen 14. mars, men så langt har ingenting blitt gjort.
Det er slik den vestlig sivilisasjon kan dø – paralyserte hvite som ikke er i stand til å ta de mest åpenbare skritt for å beskytte det som er deres. Det er en Camp of the Saints i miniatyr. Fremmede invaderer, og de hvite gjør ingen motstand.
Hvordan havnet vi der? Først med den venstreorienterte dumheten til teatrets ledelse. Lyrisk munterhet, for å si navnet på norsk, pleide å sette opp operaer, men det falt i hendene på degenererte som ikke ser ut til å like lyrikk eller munterhet. Her er de «neste konsertene» som måtte avlyses eller flyttes til andre steder.
Theodora er en kongolesisk rapper som «representerer et mangfold, musikalsk og ideologisk, en eksplosiv cocktail».
Canblaster er en «enstemmig respektert og beundret» synthesizerartist. Dette er fra hans siste album LIBEROSIS.
Derfor var det ingen overraskelse at teatret slapp inn 200 svarte uteliggere gratis da de arrangerte konferansen «Refugees Welcome in France». Men Lyrisk Munterhet ble overkjørt av en enda mer sinnsykt venstreorientert organisasjon ved navn Collective of the Youth of Parc de Belleville, som samlet afrikanerne.
Kollektivets jobb er å gjøre seg selv til et infernalsk skadedyr. Her er troppene som okkuperte et kultursenter i fjor vår og krevde bolig, mat, utdanning og medisinsk behandling for illegale svarte.
Og her står de utenfor og truer med å stenge ned OL i Paris hvis afrikanerne ikke får det som de vil.
Kollektivet drives av hvite, men det har ingen problemer med å piske opp flashmobber.
De pleier å bli sparket ut raskt nok, men denne gangen fikk de jackpot. Da afrikanerne nektet å forlate stedet, innrømmet denne sjefen at det var en ulovlig okkupasjon, men han sympatiserte med de stakkars menneskene, som absolutt ikke kunne settes ut i desemberkulden.
Og i 79 dager lekte de ansatte sosialarbeider, søppeltømmer og sikkerhetsvakt, mens ideelle organisasjoner som Samu Social og Leger uten grenser sørget for at afrikanerne fikk mat og medisiner.
I mellomtiden var flashmob-kollektivet i full gang med å lansere appeller.
Til venstre i bildet: Ber om donasjoner av mat, søppelsekker og rengjøringsutstyr. I midten: «Rasistiske myndigheter, ordførerens kontor. Vi er lei av å sove ute.
Her kan du se afrikanere som roper i megafoner og vifter med plakater der det står: «Likestilling betyr legalisering, bolig, utdanning og helsetjenester for alle». Eller der det står «Solidaritet, ulydighet, motstand og kamp. Statlig rasisme baner vei for fascisme.» Andre bannere appellerer om hjelp fra venstreorienterte fagforeninger. Som alltid har denne typen galskap idiotiske hvite støttespillere.
Til slutt ble det for mye for teaterpersonalet – se på disse alvorlige hvite menneskene.
De skrev et åpent brev til borgermesteren i Paris. De sa ikke: «Få disse svinene ut, for Guds skyld.» De sa at teatret sto overfor en «eksplosiv situasjon», med «vold av økende hyppighet og alvorlighetsgrad», at det allerede hadde vært en farlig brann, at det ved siste opptelling var 446 husokkupanter under føttene – som de ba myndighetene om å «finne husly» til.
Og med det, den første mars, gikk de ut. Byen har angivelig tatt over, men stedet er fortsatt ganske skummelt.
Den Soros-støttede avisen Street Press har brukt gratis kontorer i teateret.
Street Press er stolt av å proklamere at den er: antirasistisk, mot den radikale høyresiden, feministisk, mot politivold, på flyktningenes side, økolog og på de fattiges side.
Men fem dager etter at teaterledelsen slo retrett, kom Street Press’ Mathieu Molard – se på den fine X-illustrasjonen hans – med en uttalelse.
Han sa at de ansatte måtte flytte ut «brått» for sin egen sikkerhets skyld. Han sa at det spesielt om natten er «anspent» i bygningen. Han uttrykte selvfølgelig fortsatt «solidaritet» med afrikanerne, og la skylden for problemene deres på «reaksjonære» og «rasistisk propaganda». Men han ba donorer om «tusenvis av euro» for å betale for de ansattes flukt.
Og det, mine damer og herrer, er den nåværende situasjonen ved det ærverdige Gaîté Lyrique. Franske medier er overraskende tause. Kanskje de venter på en eksplosjon.
Jeg vil avslutte med en scene fra en 1985-oppsetning av Jaques Offenbachs opera Reisen til månen, som hadde premiere på Gaîté Lyrique i 1875.
Jeg tror at hvis Offenbach skulle se hva som foregår på hans teater i dag, ville han heller ha sittet fast på månen.
Innlegget er først publisert på engelsk her.
Les mer av Jared Taylor på Uten Filter.
