Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av VOX
Religion – fra latin relego – skal komme fra underkastelse. Sett fra en dominant, politisk elites ståsted er et slikt maktmiddel både nyttig, men også et tveegget sverd. På den ene side kan det benyttes til å kontrollere brysomme undersåtter. Dette har samarbeidsvillige presteskap levd høyt på opp i gjennom historien. Med irrasjonelle bannlysningstrusler i håndbagasjen. Men så lenge de har forstått å balansere sin åndsmakt på den verdslige elitens arena, har begge parter levd greit på folkenes bekostning. Symbiosen har holdt resten av menneskene nede i både åndelig og økonomisk fangenskap. Nyttige idioter er jo alt hva et dominant lederskap har kunnet drømme om mellom indrefileten og årgangsvinen.
«Opium for folket»
Den ateistiske venstresiden er imidlertid bygget på Marx’ ord om at «religion er opium for folket». Altså noe man bør styre unna. Dette har vært lettere sagt enn gjort, ettersom åndskreftene befinner seg skjult mellom parabolene. I stedet har man søkt å fortsette middelalderens samarbeidsklima dem i mellom. Opplysningstiden har dekonstruert trosgrunnlaget for de fleste i vår verden. Men i samme slengen har man mistet det mentale maktmiddelet som prelatenes guddommelige fordømmelser utgjorde. Massene er følgelig blitt mer uregjerlige. Samtidig som en økende informasjonsstrøm retter søkelyset også på elitens tvilsomme maktutfoldelser.
Tvangsverktøy på plass igjen
Vi er derfor vitner til det utrolige, historiske fenomenet at ateistiske sosialister konfronteres med nye religiøse giga-eksesser. Masse-importert fra det de før anså som «mørkere» områder av kloden. Enhver skapning med et visst antall hjerneceller skjønner selvsagt straks at dette i utgangspunktet ikke er kompatibelt. Og at det før eller siden må gå riktig galt. Eliten har imidlertid samtidig fått tilbake det nyttige tvangsvertøyet de mistet etter opplysningstiden. Ettersom politikk defineres som «det muliges kunst» må man søke å gjøre det beste ut av det.
Nyttige idioter
Og ettersom deres konservative utfordrere naturlig nok er i opposisjon til den nye, invaderende tros-mastodonten, faller det i ateistenes lodd å nyttiggjøre seg det nye stemmekvegets vell av muligheter. Så får man heller ta de langsiktige, negative konsekvensene på strak arm når de dukker opp en gang i fremtiden. Nyttige idioter er nyttige i øyeblikket, men fortsatt idioter når nytten avtar. Men den tid, den sorg.
Tilbake til den mørke middelalder
Sett fra resten av verden er dette bare nok en fullstendig feilslått anakronisme – sammen med kjønnsfrustrasjoner, grønt skifte, klimakrise og avledningskriger. Slik sett er det faktisk «venstresiden» som leder oss på vei tilbake til den mørkeste middelalder. Alt for maktens skyld. Om det så er stikk i strid med alle tidligere postulater som skulle frigjøre arbeiderklassen. Men så er det da også multi-millionærene som har kuppet den tidligere sosialist-arenaen og deres «arbeider»-partier.
Et ribbet Europa
Men ettersom amerikanerne har maktet å riste seg ut av oligarkenes klør, sitter et ribbet Europa tilbake på valen. Uten USA, ingen tyngde. Bare et og annet medie-sprell får verden til å løfte på øyenbrynene. Lik en Potemkin-kulisse skjuler medie-fasaden hele det falske, manipulerende renkespillet. Det skrikes ut om krig hit og dit. Som om vi hadde mer enn billedlige spretterter til rådighet. Hvem skulle vel trodd at europeerne maktet å ta rotta på seg selv på så kort tid.
Religion – siste halmstrå
Siste halmstrå for å redde også de europeiske føydal-herrene fra Der Untergang, er altså å knytte seg til de mest religiøse innbyggerne. Og gjeninnføre alt det som hele arbeiderbevegelsen kjempet i mot. Helt frem til 1900-tallet. Tilbake er helvetestruslene, bannbullene og vel snart også gapestokkene. Rettsvesenet er nok også snart klare til påny å iverksette våre dagers mot-billedlige hekse-brenninger. For nå bygges det opp til kamp som aldri før, mot et våknende europeisk folk. Dette er medaljens bakside for de som tror man atter kan be om hjelp fra de mørkeste bakrommene – til kamp mot arbeidsfolks hevdvunne friheter.
