Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av VOX
Global-elitens målsetting var, er og forblir å samle all reell verdensmakt innenfor de mektigstes hender. Det som lenge har vært en ide om en gang å transformere FN til et senter for dette prosjektet, er nå kraftig aksentuert, fordi vestlige finanser kjapt nærmer seg kollaps. Slik all verdensmakt er prisgitt å ende etter noen hundre år. Trumps utsagn forleden om en kommende amerikansk resesjon lot da heller ikke vente på seg. Men manifesterte seg umiddelbart i form av kraftig børsfall på hjemmebane. Når det kommer til stykket skjønner selvsagt penge-mafiaen at The Donald vet hva han snakker om.
Militær «nothing-burger»
Finans-oligarkenes viktigste hinder for gjennomføringen av New World Order var og er fortsatt Russland. Før Dollar og annen vestlig valuta ramler fullstendig sammen. NATO har imidlertid vist seg å være en konvensjonell papirtiger uten tilstrekkelig militær kraft i klypa. Bortskjemte, selvopptatte og feminiserte europeere fremstår nå mer eller mindre som en maktens «nothing-burger». Russerne har på sin side i flere år fått bygge seg opp til en formidabel motstander. Ved krigens utbrudd var de svekket og manglet strukturell ledelse. Putin og hans nye generaler har nå i løpet av få år maktet det kunststykket å omgjøre en halvsovende militærmakt til verdens kanskje mektigste og potente krigsherre. Uavhengig av hva man ellers måtte mene om Putin og «Bjørnen».
Til siste ukrainer
Derfor valgte global-eliten i stedet strategien for å svekke russerne ved heller å kjempe til siste ukrainer. For hvem i vestlige sirkler har noensinne tidligere brydd seg nevneverdig om Ukraina. Hvor var nå det? Før de nå kan benyttes som nyttige idioter for å tukte russerne mest mulig. At Europa med ett snikker og snakker om opprustning, minner ikke så rent lite om den vestlige tilstanden i 1938. På folkemunne heter det imidlertid at «det er for sent å barbere seg når haka er skåret av». Dette er selvsagt grunnen til at krigshisser Jens Stoltenberg forbereder oss på tiår med krig.
Vante med nød
Russerne på sin side er vante med både lidelser, nød og fattigdom. Da er situasjonen en helt annen for flertallet av europeerne. Regjeringer og myndigheter ville forsvinne som dugg for solen om ikke bare siste skrik i mobiltelefoner, men også endog mat skulle bli mangelvare. Vi vet rett og slett ikke hva krig og nød er. Uinteresserte i at vi lever på lån og gjeld. Devisen i nærmiljøet når vi forsøker å peke på virkeligheten er da også at «dette orker vi ikke verken å høre om eller tenke på». Vi er vitner til en livstrett generasjon. Uten nevneverdig selvoppholdelsesdrift.
Livstrett Europa
Hvordan kan vi da tro at det er mulig for livstrette europeere å tukte hardbarkede kulturer som har sett døden i hvitøyet fra Stalin til Putin? Fra Mao til Xi Jinping? Fra Kim Il-sung til Kim Jong-un? Virkeligheten er ikke et dataspill der du kan «gå til start» dersom det ser dårlig ut. Mye indikerer at Vesten er ved veis ende. Som at de har lagt seg på rygg og lar sine erklærte fiender velte uhemmet inn over grensene uten så mye som et pip til motmæle. Ja utrolig nok «nåde den som ikke vil la seg utrydde».
«Synd om människorna»
De vestlige finans-oligarkene har imidlertid bestemt seg for å kjempe sine intriger til siste slutt, for å redde mest mulig av sine formidable formuer. Og da spiller det ingen rolle hvordan det går med vanlige folk. Send dem til fronten, and so be it. Menigmann skjønner ikke en gang hvordan det kan ha seg at «arbeiderlederne» som sender dem i døden i virkeligheten er multi-millionærer og global-oligarkenes medsammensvorne. «Det är synd om människorna» er forfatteren August Strindbergs mest kjente postulat fra 1902. Hva han medfølende hadde sagt om sine medskapninger i dag er vel neppe vanskelig å tenke seg…
