Trumps utenrikspolitikk – Strategi eller galskap?

Av Gro Anett Ludvigsen

Trumps mål

Trump gikk til valg på to ambisiøse mål: Make America Great Again (MAGA) og å gjøre verden til et tryggere sted.

Utenrikspolitisk betyr det i praksis tre ting:

• at Kina ikke lenger kan være ledende på verdensmarkedet
• at Vesten ruster opp militært for være forberedt på at Iran kan gå til krig mot oss
• at diplomatiske forbindelser må gjenopptas – også med fiender og konkurrenter

Trump forsøker nå å få til omfattende avtaler hvor disse elementene er med.

Årsaken til at Trump har omfavnet Putin, er at han vil splitte forholdet mellom Kina og Russland og samtidig svekke innflytelsen til de 10 BRICS-landene: Russland, Kina, Iran, Brasil, India, Etiopia, Brasil, Sør-Afrika, Indonesia og Forente Arabiske emirater.

Trump har valgt å starte med å bygge opp USAs økonomi og bruke tollsatser som viktigste strategi. Dette er for å kunne:

1. matche tollsatsene til andre vestlige land fordi USA i dag taper på dette.
2. presse Mexico og Canada til å bidra til å sikre felles grenser mot ulovlig innvandring, innførsel av fentanyl og menneskehandel. Han vil samtidig presse dem til handelsavtaler hvor kinesiske varer ikke får gå via disse landene. Finansminister Scott Bessent sa i et intervju 28. februar til Bloomberg TV at Mexico hadde kommet med et “interessant forslag” – å matche USAs tollsatser overfor Kina.
3. øke egen produksjon (industri, teknologi, landbruk, olje) og skape arbeidsplasser, dessuten bli selvforsynte. Trump har bedt de som jobber innen teknologi og industri om å være tålmodige fordi de er avhengige av deler i produksjonen som de foreløpig ikke har.

USA mangler mineraler. For å bli uavhengig av Kina, kan han få det fra Ukraina, Russland eller Grønland. Det beste vil være fra Ukraina siden en slik avtale med Putin da vil bli mindre lukrativ. I handelskrigen mot Kina, må Trump også få kontroll over Panamakanalen, rettere sagt sørge for at Kina ikke lenger kontrollerer den. The New York Times skriver at amerikanske selskaper har kjøpt seg inn og fått aksjemajoriteten i Hong Kong-selskapet CK Hutchison, som styrer havnene i hver ende av kanalen. Dette er en delvis seier for Trump.

Trump har alltid ønsket et sterkt NATO. Derfor har han flere ganger presset sine allierte til å betale mer. Han vil ha et godt samarbeid med Europa generelt, men finner seg ikke i å måtte dra lasset og at Europa skal være avhengige av USA.

Trumps forhold til Zelenskyj er anstrengt, både fordi han ser på ham som en svak leder, og fordi han har vinglet både når det gjelder fredsforhandlinger med Putin og mineralavtalen. Dette er ikke Trumps krig, han har ikke startet den, og den er på et annet kontinent. Men han har et oppriktig ønske om verdensfred, både på grunn av krigens grusomheter og av sikkerhetshensyn til USA.

Mineralavtalen er en måte å få til varig fred på mellom Ukraina og Russland. Ukraina har allerede tapt kampen om Krim og Donbas-regionen, så det eneste man kan gjøre er å redde stumpene. Mineralavtalen vil komme begge til gode. USA vil raskt investere et betydelig beløp for å bygge infrastruktur for gruvedrift. Dette er også en fordel for Zelenskyj. Men det som virkelig betyr noe for Ukrainas del, er naturligvis sikkerhet – USAs tilstedeværelse. USA vil alltid forsvare sine interesser i utlandet, med militær makt om nødvendig. Dette er det eneste kortet Trump har mot Putin for å fasilitere for en fredsavtale som Ukraina trenger.

Trump vil også etter hvert komme i dialog med Iran. Dessverre er de i en helt annen økonomisk situasjon enn i 2020 da han forlot Det hvite hus og hadde innført økonomiske sanksjoner. Etter at Biden opphevet sanksjonene, er Iran nå i ferd med å bygge atomvåpen, og det er Iran som finansierer Hamas, ISIS og andre terrororganisasjoner i Midtøsten. Derfor vil det nå bli vanskeligere for Trump å få til en fredsavtale. Målet hans er å innlemme Iran i Abraham-avtalene for å få varig fred i Midtøsten.

Men det er ikke bare derfor han vil komme i dialog med Iran. Når Trump får gjort avtaler med Russland og Kina, er Iran den største militærmakten med kjernefysiske våpen som er en reell trussel for Vesten. Når de er en del av BRICS-alliansen sammen med Russland og Kina, må dette sees i sammenheng. Landene kan angripe fra ulike kanter, og 1. og 2. verdenskrig blir småtteri i forhold.

Alle Trumps utspill den siste tiden handler nettopp om det store bildet – en ny geopolitisk virkelighet.

The Art of the Deal For å forstå hvordan Trump tenker når det kommer til forhandlinger, kan man se utenrikspolitikken i sammenheng med hans “11-trinns formel for businessuksess” fra boken The Art of the Deal (1987). Prinsippene oppsummerer Trumps strategier innen business, forhandlinger og politikk, og de reflekterer mye av det han har gjort i praksis.

Trumps ambisjoner om å Make America Great Again og oppnå verdensfred er ekstremt krevende, og han nærmer seg målene fra flere kanter samtidig og kombinerer dem. Han er opptatt av det kompekse bildet med de største fiendene som er Kina (økonomisk) og Iran (militært). Trump har ved flere anledninger sagt at han håper hans ettermæle vil bli Fredspresidenten. I forhandlingsprosesser spiller han høyt, men har alltid en backup-plan for å minimere risiko.

Dristig åpning

Som vi ser av Trumps handlinger, starter han dristig – med ekstreme forslag som skaper et stort forhandlingsrom. Et eksempel på dette er hans høye tollsatser, blant annet overfor Mexico, Canada og Kina.

Press og trusler

Trump benytter seg også av press, ikke bare økonomisk, men også politisk og militært. Vi har blant annet sett hans strategi med trusler overfor NATO og Panama for å tvinge fram avtaler.

Tålmodighet

Trump understreker i sin bok viktigheten av tålmodighet og å vente på det rette øyeblikket. Abraham-avtalene viser hans evne til gradvis å bygge diplomatiske relasjoner før han gjør store trekk. Flere runder med forhandlinger, gir også mulighet til å bli kjent med hva partene ønsker seg aller mest.

Han anbefaler, også i sin bok, å være villig til å forlate en forhandling hvis den ikke går greit – for å få sterkere forhandlingsmakt. Litt som når nordmenn er på et marked i Syden, pruter, sier at det ikke er lav nok pris, vender ryggen til selgeren og begynner å gå, sakte. Da vil selgeren rope på deg for å få deg tilbake. Et eksempel er møtet med Zelenskyj i Det ovale kontor. Avtalen var allerede inngått, de var enige om premissene (mineralavtale og USAs tilstedeværelse). Plutselig, på direkte TV, prøvde Zelenskyj å forhandle om nye premisser. Det gjorde Trump forbanna, møtet skulle kun være en signering av den allerede inngåtte avtalen. Derfor satte Trump hardt mot hardt og forlot forhandlingsbordet – eller rettere sagt kastet Zelenskyj ut.

Hans backup-plan for å tvinge Zelenskyj tilbake til forhandlingsbordet, var å stoppe økonomisk støtte. Dette overrasket Europa.

Å holde løfter

– “Lever varene – en avtale er bare vellykket hvis den gjennomføres på en god måte”. For å fasilitere fredsforhandlinger mellom Ukraina og Russland, må Trump balansere på line på grunn av det anstrengte forholdet mellom de to landene. Ukraina er USAs venn. Det er Putin han jobber med; vise ham respekt som person – og ikke minst – vise muskler samtidig. Han må fremstå, og være, en sterk leder – overfor Russland (og Kina og Iran som også ser dette på direkte TV). For å få til langvarige avtaler og ikke minst fredsavtaler som skal vare, må han holde ord – “levere varene” for å få tillit når avtaler med de største av BRICs-landene står for tur.

Trumps måte å kommunisere på

Trump bruker media for alt det er verdt, særlig sosiale medier for å få oppmerksomhet rundt sin politikk. Han er gjest på podcaster for den yngre garde, deltar på Dr. Phil Show for å nevne noen eksempler. Han benytter enhver anledning siden tradisjonelle medier ikke slipper ham til og fremstiller ham og hans politikk feil. Dessuten har sosiale medier tidligere sensurert ham. Jeg vet ikke hvor mange reisedager Trump har i året. Han holder folkemøter (rallys) hvor han snakker fra levra og sier det mange tenker – også på en ufin måte. Han bruker kallenavn på alle som har kalt ham Hitler eller fascist. Han skryter også av at han er rik og viser frem gull og bling. Trumps væremåte er svært fremmed, spesielt for europeere som er mer sofistikerte.

Men Trump besøker også katastrofeområder som vi ikke ser i mediene. F.eks North Carolina etter naturkatastrofen med flom, California etter storbrannen og Ohio da den lille byen East Palestine ble forgiftet. Da er han alvorlig, lytter og er opptatt av å finne kokrete løsninger der og da. Han deltar også i begravelser til falne soldater, og han kom en gang på overraskelsesbesøk til soldater som deltok i militære operasjoner utenlands.

Trump bruker også stunts som det blir memes av. Da Kamala Harris sa hun hadde jobbet på en fastfood-restaurant, noe som viste seg å være løgn – tok han jobb på McDonalds for en dag. Da tilhengerne hans ble kalt søppel, tok han på seg arbeidsklær til renovasjonsarbeidere. – Alltid på rett sted til rett tid.

Ulike sider i ulike sammenhenger

På pressekonferanser blåser Trump seg opp og skryter uhemmet av sine meritter, bruker et svulstig språk og overdriver – som han jo er kjent for. Det er stort sett dette som kommer i mediene. Han ble gjennom sin bok kjent for frasen “truthful hyperbole» som han beskriver som en uskyldig form for overdrivelser. Men på presskonferanser tar han imot spørsmål fra salen, noe som gjør ham populær også blant europeere.

I uformelle situasjoner er Trump varm, lyttende og omsorgsfull overfor vanlige folk, og han tar seg god tid til å snakke med dem. Han takker f.eks. alltid kjøkkenpersonale og folk som har rigget til scenen o.l. før han går på scenen. Han har gjennom hele sin karriere – også før han ble president – vært kjent for å hjelpe syke og fattige mennesker. Trump hylles som en helt blant sine tilhengere – litt som vi så med John F. Kennedy før han ble skutt.

Trumps andre sider kommer ikke fram i mediene. De viser ham kun når han tar rollen “Stor mann – sterk leder”. Han er kompromissløs. Men europeere opplever dette som en “liten mann” som vil prøve å være “stor mann”. Hver gang han er på TV, snakker han ikke bare til forsamlingen, men viser muskler overfor Kina, Iran og Russland for å få deres respekt ved å snakke “deres språk”.Uten Putins respekt, er det ikke mulig å få ham til forhandlingsbordet siden Trump ikke har noen virkemidler overfor Putin – det vil si så lenge han for enhver pris ikke vil trykke på den røde knappen. Trump kaller dette “peace through strenght”

Trump er også kjent for å å bruke offensive meldinger på sosiale medier, ville og skremmende, men mange av dem er også morsomme. Da Nord-Koreas Kim Jong Un gikk offentlig ut med en trussel om atomkrig mot USA, slo Trump hardt tilbake – på Twitter:

Viser muskler

I Trumps andre periode overtar han et kaos, starter på minussiden – både økonomisk og utenrikspolitisk. Derfor mener han det er viktig å vise muskler nå som USA vil posisjonere seg på verdensbasis. Særlig snakker han om måten uttrekkingen av Afghanistan foregikk på, med bilder av folk som henger på flyet. De forlot militære hemmeligheter, våpen og annet militært utstyr til ufattelig store verdier. Og vi ser på TV umiddelbart etter dette, fienden som kjører i seiersparade med deres militære kjøretøyer mens de ler av USA.

Som Trump sa: Til og med en femåring forstår at man ikke trekker ut soldatene først, setter igjen militært utstyr og lar amerikanske sivile stå hjelpeløse igjen. Trump kaller denne hendelsen en katastrofe.

Ingen løs kanon

I Trumps 11 trinn for å oppnå suksess sier han : “Vær uforutsigbar – Ikke la motstanderne vite hva du vil gjøre videre, slik at du alltid har fordelen”. Å skyte fra hofta er ikke det samme som å være en løs kanon – under forutsetning av at du faktisk kan skyte og treffer blink. Europa skjønner ikke hvem disse “blinkene” er. De tror han skyter vilt rundt seg helt på måfå – som en full cowboy i en bar som skyter pianisten.

Kina skjelver i buksene Den største “uforutsigbarheten” vi ser nå, er ikke hva Europa tror. Det er ikke omfavnelsen av Putin, at han plutselig vil ha Panamakanelen osv. The Wall Street Journal har en svært god artikkel av Lingling Wei og Alex Leary om dette. De sier at kilder forteller at Kina frykter å havne som Sovjetunionen under den kalde krigen – avskåret fra handelsmarkedet. Trump har sagt både til amerikanerne og Kina at han vil komme i dialog og gjøre en handelsavtale. Mange trodde, inkludert Xi Jinping, at dette var noe av det han skulle gjøre umiddelbart. I stedet økte han tollsatsene i to trinn. Kinesiske diplomater har møtt opp i Washington flere ganger, men Trump lar dem “mørne”. Mye skjer i kulissene. Måten kineserne har svart på er å fremstå som de har makt og kan komme med tiltak som vil skade USA. Men det stemmer ikke, de gjør det fordi de er redde for å tape ansikt. Samtidig holder Trump døra på gløtt overfor Kina. Det kan se ut som Trumps strategi fungerer.

Europa – reaktive, ikke proaktive

Europa har hatt flere år på seg til å håndtere krigen mellom Ukraina og Russland. De sier det er lett å slå Russland (sammen med USA under Joe Biden). Hvorfor har de ikke da allerede gjort det? Hadde de ment alvor, hadde de allerede fått Putin til forhandlingsbordet, og hvis det ikke nyttet – sendt nok våpen og tropper. Dette har bare vært halvhjertet forsøk.

De har sovet i timen. Først med Trump som president, har de våknet. De stiller opp på et flott bilde, men har ennå ikke gnidd søvnen ut av øynene.

De vil sende våpen og tropper til Ukraina. De skyver Trump fra seg. De saboterer fredsforhandlingene. Går vi inn med våpen og tropper, vil Putin oppfatte det som en krigserklæring. Vi får håpe Ukraina ikke går tomme for soldater i mellomtiden – en hel generasjon unge menn er allerede tapt.

Nå spørs det hva Europa faktisk kommer til å gjøre. – Vil de trappe opp krigen i Ukraina og trekke Norge med? Vil de sende inn fredsbevarende styrker? Ikke er det fred, og ikke vil Putin godta “fredsbevarende” styrker som jo er fienden. Og å få Ukraina med i NATO eller EU vil eskalere krigen.

USAs mineralavtale med sin tilstedeværelse i Ukraina, vil være mye mer effektivt overfor Russland, og samtidig vil det gi en varig fred.

Europa leker med ilden, men de forstår det ikke. Vi kan, som Trump sier, få en tredje verdenskrig.

Men kan vi stole på Trumps strategier? Sammenhold de 11 trinnene i Trumps bok med hvordan han nå opptrer. Det er en blåkopi.

Jens Stoltenberg på NHO-konferansen 2025 sier:
1. Trump hadde rett om det europeiske forsvaret.

2. Trump hadde rett om russisk gass.

3. Trump hadde rett om Kina.

4. Trump hadde rett om våpen til Ukraina i den tidligste fasen.

Vi får håpe Europa tar til vettet.