Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av VOX
Ingen amerikanske presidenter har på to måneder skapt større røre enn Donald John Trump – forretningsmann og tidligere reality-TV-personlighet,. Skismaet for eller i mot er formidabelt. Det er skapt et fiendebilde uten sidestykke. Dyp-statens bakenforliggende makt-konsentrasjon fremstiller ham som en reinkarnert Adolf. På den andre siden fremstilles han i bokform som «redningsmannen». I virkeligheten bunner «krigen» i at globalister – som vil ha en ny, totalitær verdensregjering – er satt i pause-modus. Dette vil ikke disse finne seg i – nå som de var så nær sitt mål om i første rekke å legge hele Vesten under seg.
«Sosialist-paradiset»
Konservative kan rynke på nesen av en livat og impulsiv personlighet som ikke legger fingrene i mellom i sine karakteristikker. Mye kommer rett fra leveren, og slikt er vi ikke vante med. Det som imidlertid er helt grunnleggende for at rundt åtti millioner amerikanere ga ham et solid flertall, er at han fronter alle de som ikke ønsker et dominant verdensdiktatur tredd ned over hodet av ikke-valgte byråkrater. Det sosialistiske «paradiset». Og da får alle hans eventuelle uvante fakter og geberder vike. Det er dette han for flertallet er «redningsmannen» i fra. Og hva kan være viktigere? Han er dessuten business-mann og hater kriger. Noe den tidligere «peace-and-love»-generasjonen nå med ett er for. Fordi de mener de nasjonal–orienterte russerne – ikke uten grunn – er den største fartsdumpen på vei mot New World Order.
«Demokratiet»
For undertegnede har det imidlertid vært en svært nyttig påminnelse om hva den såkalte liberale venstresiden i virkeligheten representerer. De har hele tiden hevdet at de representerer «demokratiet» og dets grunnleggende frihetsprinsipper. Dette har vist seg bare å være et spill for galleriet – for å sikre seg stemmer blant usikre tvilere. Ikke til å undres over at mennesker som føler seg tiltrukket av «proletariatets diktatur», oppfatter «demokratiet» kun som et brysomt mellomstadium. Demokrati kan da også fort bli ustabilt – fordi det er alles demokratiske rett å ville avvikle det. Å kuppe partiet med navn «Demokratene» var i så måte genialt.
«Ytringsfrihet»
Diktaturer kan heller ikke leve med alminnelig ytringsfrihet. I USA var da også global-Demokratene godt i gang med å avvikle ytringsfriheten. Noe også deres europeiske brødre og søstre støtter fullt ut. I et ekte demokrati representerer begrepet «ytringsfrihet» alle borgernes rett til å hevde noe andre misliker – innenfor rettsprinsippielle linjer. Dette er selvsagt umulig dersom en ikke-valgt, diktatorisk verdensregjering skal nyte almenn oppslutning worldwide. Skulle man til slutt makte noe slikt, vil det heller ikke være mulig å akseptere religion og religiøse stater.
Over til Europa
Valget av Trump og MAGA-bevegelsen har gjort at store deler av stillingskrigen mellom global-sosialister og nasjonal-konservative er flyttet til våre europeiske breddegrader. Her har global-forkjemperne kuppet så og si alle regjeringene uten sverdslag. Ved rett og slett ikke å snakke om denne viktigste saken før valgene. Et kjennetegn på diktatorisk politikk er nemlig nettopp deres mangel på demokratiske spilleregler. De aksepterer ikke et valg-utfall som ikke tjener til deres fordel. Derfor anser de alle tradisjonellt skitne midler som fullt legitime. Med religiøs glød fortsetter de kampen – også etter at folket har talt – og skyr ikke selv ren løgn om det kniper. «Alle» må jo skjønne at de har rett, og at de som elsker sine fedreland ryker rett i helvete.
Anti-Demokratene
Dessuten står det nærmest om livet for de styrtrike og maktkåte global-arkitektene. De fant tidlig «sosialisme» som en nyttig paraply for å sikre seg flertallet. Nå står de vettskremte i fare for å miste store deler av formuene sine, dersom verden virkelig får øynene opp for hvilken penibel økonomisk tilstand eliten har bragt Vesten opp i. Poenget var jo å bryte oss ned slik at det var enklere å overta full kontroll. Nå som nasjonal-konservative har overtatt stafett-pinnen i USA, er plutselig denne strategien blitt et tveegget sverd som kan ramme dem selv. Derfor har vi ennå ikke sett hvor gale og fanatiske kommende utspill vil fremstå. Herfra er det derfor bare å spenne på seg sikkerhetsbeltene og være forberedt på de verste eksesser. President-drapene slo feil. Valget slo feil for de samme. Det vil rett og slett ikke taperne finne seg i. Diktatoriske anti-demokrater som de jo egentlig er.
