Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av VOX
Vi hører lite om den kinesiske kommunismens drap og lidelser etter den andre verdenskrigen. Selve borgerkrigen, den politiske forfølgelsen, «folkedomstolene», det såkalte «store skrittet fremover» og sult-katastrofen som følge av «kultur-revolusjonen» skal tauslegges i Vesten. Selv om vi snakker over 62 millioner kjente dødsofre. Rett og slett fordi vi har gjort oss avhengige av deres varer og tjenester. Money talks. Vi snakker selve definisjonen av hykleri. På toppen av dette er også Vesten mer eller mindre gjennomsyret av sosialismens styrende, dominante prinsipper. Og global-eliten håper at Kinas diktatoriske styresett lettere lar seg innordne en ny, global verdensorden.
Proletar-guden
Sosialismen er for tilhengerne det samme som religion er for de religiøse – av nærmest guddommelig natur. Når «proletar-guden» derfor avstedkommer de verste grusomheter, skyldes det aldri marxismens mislykkede vesen. Men alltid enkeltstående menneskelige lederes feil anvendelse av det proletariske lykke-konseptet. Når man bare har fått rettet opp i dette, vil de vidunderligste velsignelser avstedkomme den største tilfredshet mennesker kan oppnå. Josef Stalin lot millionvis drepe i Gulag konsentrasjonsleire. Stalins ordre om tvangskollektivisering førte til at minst fem millioner mennesker sultet i hjel mellom 1930 og 1933. Det vi derfor generelt kan utlede av områder i verden der man praktiserte Marx’ ideer, er at menneskeliv ikke betyr noe mer enn husdyr gjør i et fjøs. Nyttige idioter så lenge det varer.
«Rette» holdninger
For å narre folket til å tro på disse «velsignelsene» må det juges i bøtter og spann. Det krever at all informasjon må sentraliseres og nøye «friseres» av dertil egnede propagandister med de «rette» holdninger. Hensikten – folkets lykke – helliger nemlig all omskrivning av virkeligheten. Bare sosialistiske eventyr-historier kan tilflyte massene. Disse prediker at under sosialismens vidunderlige ledelse, kan menneskeheten bli fri fra kapitalismens grådighet og ødeleggende, onde natur. Da vil vi alle være helt like og elske hverandre. Og hvem kan stå opp mot et slikt paradis andre enn de onde selv.
Statspoliti
Å gjøre noe ekstra for å kunne berike seg selv er derfor selve djevelskapen for marxistene. Ingen må tro at de er noe. Derfor viser det seg da også alltid at ingen heller gidder å stå på noe ekstra. Hvorfor skal man det når lønnen er den samme for alle? Nå er det jo slik at det ligger til menneske-naturen nettopp å skape noe uten over standard-nivå. Slikt gjør enklere organismer misunnelige, og utgjør derfor alltid en fare for den ideologiske eliten. Følgelig må selvsagt slike fjernes fra «kartet». Det blir da alltid en oppgave for de mest fanatiske å avlive alle annerledestenkende. Og enten de kaller seg Gestapo, KGB, Kinas MSS eller Stasi skrider alltid disse til verket med den største iver.
Statskjærlighet
Dessverre ender alltid de marxistiske lykke-landene som de reneste skrekk-kabinetter etter bare kort tid. Hvor lenge de makter å holde på, beror på hvor harde eliten er i klypa. Og jo verre det hele utvikler seg, jo mektigere fremstår den renvaskende propagandaen. Har man først erklært den menneskelige naturen krig, jo kraftigere avverge-mekanismer må etableres. For marxisme er jo en statsgenerert måte å tvinge folk til å være «glad» i hverandre. Moralen er at alt skal deles med alle, ellers sender vi deg i tvangsarbeidsleir. Her er det fri vilje enten du vil eller ikke.
Marx og islam hånd i hånd
Derfor er det ikke til å undres over at marxismen og islamismen går godt over ens sammen. Politisk «religion» kontra tvangsbasert gudetro. «Til frihet har Kristus frigjort oss», sier Bokji. Dette er selvsagt da ikke noe for verken muslimer eller sosialister, der selve tvangsbegrepet er det gjennomgripende. Vi som fortsatt ser på fri vilje som lykkens forutsetning – enten i kjærligheten, troen eller politikken – fremstår derfor som reneste unter-menschen for de rett-troende. Da gjenstår bare møte med tankepolitiet, som resolutt tar hånd om oss slik at vi ikke kan besmitte omgivelsene med vår falske frihetslære.
