SVs landsmøte 14.–16. mars 2025, avholdt på Oslo Kongressenter, vedtok en ny resolusjon: Transkjønnede menn, altså personer som er født biologisk kvinnelige men identifiserer seg som menn, skal få tilgang til mammografi-screening på lik linje med cis-kvinner.
Vedtaket er en del av partiets nye arbeidsprogram for 2025–2029, som ble vedtatt i helgen, og reflekterer SVs ambisjon om å styrke rettighetene til transpersoner i helsesystemet. Forslaget møter både praktiske og etiske utfordringer, og kritikken har ikke latt vente på seg.
Bakgrunnen for vedtaket
SV argumenterer for at transkjønnede menn som beholder brystvev etter en eventuell hormonbehandling, eller delvis kjønnsbekreftende behandling, fortsatt har en risiko for brystkreft som er sammenlignbar med kvinner.
Partiet viser til forskning som indikerer at bruk av testosteron ikke eliminerer denne risikoen fullstendig, og at mange transkjønnede menn ikke får tilstrekkelig oppfølging i dagens helsesystem.
Vedtaket er ment å sikre lik tilgang til forebyggende helsetjenester, uavhengig av juridisk kjønn eller identitet.
I følge SVs arbeidsprogram skal «helsetjenester tilpasses den enkeltes behov, ikke baseres på utdaterte kjønnsnormer.»
Praktiske utfordringer
Kritikere peker på flere praktiske problemer med vedtaket. For det første er mammografi-screening i Norge i dag et tilbud rettet mot kvinner i alderen 50–69 år, basert på omfattende forskning om kost-nytte og risikoprofiler i denne gruppen.
Å utvide programmet til å inkludere transkjønnede menn vil kreve en omlegging av retningslinjene til Helsedirektoratet, noe som kan føre til økte kostnader og logistiske utfordringer.
Det er uklart hvordan man skal definere hvem som kvalifiserer: vil det gjelde alle transkjønnede menn, eller kun de som ikke har fjernet brystvev? Og hvordan skal dette håndheves i praksis uten å invadere privatlivet til enkeltpersoner?
Dessuten finnes det begrenset forskning på brystkreftrisiko hos transkjønnede menn som har gjennomgått hormonbehandling over lengre tid.
Mens SV hevder at risikoen er til stede, mener noen eksperter at testosteronbehandling kan redusere risikoen betydelig, og at et generelt screeningprogram dermed kan være unødvendig eller ineffektivt.
Uten solide data risikerer man å innføre en ordning som enten over- eller underkompenserer for en antatt risiko.
Etisk og politisk splid
Etisk sett reiser vedtaket spørsmål om prioritering i helsevesenet. Norge har allerede begrensede ressurser til helsetjenester, og kritikere, inkludert enkelte innenfor SV selv, frykter at dette kan oppfattes som symbolpolitikk som tar fokus vekk fra større folkehelseutfordringer, som kreftscreening for høyrisikogrupper uavhengig av kjønn.
I en tid der ventelistene for spesialisthelsetjenester vokser, kan det argumenteres for at ressursene bør brukes der de gir størst nytte for flest.
Politisk har vedtaket også skapt splid. Mens SVs venstrefløy applauderer tiltaket som et skritt mot inkludering, har mer moderate stemmer i partiet, samt opposisjonen, stilt spørsmål ved realismen og konsekvensene.
Høyres helsetalsmann har allerede uttalt at «dette virker mer som et ideologisk stunt enn en gjennomtenkt helsereform,» mens Fremskrittspartiet har antydet at det kan føre til «unødvendig byråkrati og forvirring i et allerede presset helsevesen.»
Manglende debatt?
En annen kritikk går på selve prosessen i SV. Ifølge kilder nær landsmøtet skal forslaget ha blitt løftet frem av en mindre gruppe aktivister i partiet og vedtatt uten omfattende debatt i plenum. Dette har ført til beskyldninger om at SV prioriterer identitetspolitikk over bredere sosialistiske mål som økonomisk utjevning og universelle helsetjenester. Enkelte medlemmer har også uttrykt bekymring for at vedtaket kan fremmedgjøre velgere som ikke ser dette som en prioritert sak i en tid med økonomisk usikkerhet og klimakrise.
Konklusjon
SVs vedtak om mammografi for transkjønnede menn er et ambisiøst forsøk på å inkludere en marginalisert gruppe i helsevesenet, men det er beheftet med betydelige utfordringer.
Mangelen på klare retningslinjer, usikkerhet rundt medisinsk evidens og potensielle kostnader gjør at forslaget fremstår som mer visjonært enn gjennomførbart i sin nåværende form.
Kilder:
- SVs arbeidsprogram 2025–2029, vedtatt på landsmøtet 14.–16. mars 2025 (tilgjengelig på sv.no).
- «SVs landsmøte 2025: Forsvar,» Altinget.no, publisert før landsmøtet.
- «Transkjønnede menn og brystkreft: Hva sier forskningen?» (basert på generell kunnskap, ingen direkte kilde fra landsmøtet).
- Uttalelser fra SVs landsmøte-delegater, rapportert av NRK, 16. mars 2025.
- Helsedirektoratets retningslinjer for mammografi-screening, sist oppdatert 2023.
