Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Øystein Steiro Sr, @SteiroSr
Durham, North Carolina. En gjennomsnittlig amerikaner, uansett alder, tar daglig fire forskjellige reseptbelagte medikamenter. Drøyt halvdelen av den amerikanske befolkningen lider av en kronisk sykdom. Fire av ti lider av flere.
Overvekt og diabetes, hjerte/kar-lidelser, kreft, auto-immune sykdommer m.m. tar livet av 1,8 millioner amerikanere hvert år, mer enn tretti ganger så mange som USAs totale tapstall under hele Vietnam-krigen.
Forekomsten av tidligere ukjente auto-immune sykdommer har eksplodert. 3,4 millioner amerikanske barn blir nå medisinert for ADHD og ADD, sykdommer vi ikke kjente til for 50 år siden. Vi ser den samme utviklingen i Norge.
USA har verdens høyeste helseutgiftene per innbygger. I 2023 var helseutgiftene per innbygger på hele 153.000 kr, nesten dobbelt så mye som i Norge, med 83.100 kroner årlig per innbygger.
Av over 2000 milliarder dollar, som amerikanerne årlig bruker til helseutgifter, går over 80 % til medikamenter mot kroniske sykdommer. Påfallende lite går med til forskning for å bekjempe årsakene til de kroniske sykdommene. Forskningsressursene er rettet mot symptomene, ikke mot de underliggende årsakene.
Abonnér gratis på Alternativt Forum
Grunnen til dét er enkel. Det er rett og slett ikke i legemiddelindustriens interesse å forebygge og bekjempe kroniske sykdommer. Legemiddelindustrien er bedre tjent med en syk enn en frisk befolkning.
Det er anslått at over 90 % av de 1300 milliarder dollar av omsetningen til amerikansk farmasøytisk industri kommer fra salg av legemidler. Industrien er selvsagt interessert i å opprettholde og ekspandere dette lukrative markedet.
Å utvikle stadig nye og dyrere patenterte medikamenter for kroniske sykdommer i stedet for å kurere dem, øker omsetningen og inntjeningen, ikke bare for legemiddelprodusentene, men også for de private sykehusene og forsikringsselskapene. Det samme gjelder næringsmiddelindustrien.
Den har ingen spesiell interesse av at befolkningen spiser sunt. Næringsmiddelindustrien og varehandelen er opptatt av volum, lave kostnader og høyest mulig marginer. Den pusher derfor sukker, som er billig og vanedannende, kunstige konserverings- og tilsetningsmidler, kjemiske stoffer og prosesseringsmetoder uten spesiell omtanke for folkehelsen.
Næringsmiddelindustrien og varehandelen er reaktiv og trekker kun produkter, tilsetningsstoffer eller annet når den negative profileringen fører til redusert salg og inntjening, eller når den blir tvunget til det.
Det store forbruket av legemidler, bruken av kunstige tilsetningsstoffer og kjemiske stoffer og helseskadelige prosesseringsmetoder, sammen med miljøgifter og forurensning, påvirker folkehelsen i et omfang vi i dag ikke fullt ut kjenner rekkevidden av.
Det er trolig med på å forklare årsakene til at økningen i forventet levealder i den vestlige verden er i ferd med å flate ut og endog gå ned, til tross for kontinuerlige medisinske fremskritt. Det mye som tyder på at vi er i ferd med å nå et vendepunkt.
Gjennomsnittlig forventede levealder har gått kontinuerlig opp siden 1800-tallet og enda tidligere. Bare siden 1960 har den økt jevnt og trutt fra 67 år den gang til 80 år i snitt for OECD-landene i 2019. Den begynte å flate ut allerede på 1990-tallet, og den flatet helt ut før covid, rundt 2014.
Denne utviklingen har vært mindre markant i Norge. I 2022 var forventet levealder i Norge på 82,6 år. I USA var den 78,4 år, og på samme nivå som i 2009.
Samtidig har fertiliteten i befolkningen gått markant ned. For OECD-landene under ett er den mer enn halvert, fra 3,3 barn per kvinne i 1960 til 1,6 barn per kvinne i 2022. Norge er blant de landene som ligger aller lavest, med 1,4 barn per kvinne. USA ligger noe høyere, med 1,7 barn.
Like foruroligende er det at testosteronnivået blant menn har falt dramatisk i samme periode siden 1970-tallet. En studie fra Midtvesten i 2006 fant at nesten 40 % av menn over 45 år hadde ekstremt lave testosteronverdier. Det er anslått at en gjennomsnittlig amerikansk 35-åring i dag bare har 50 % av testosteronnivået som samme aldersgruppe ville hatt i 1970.
De reduserte fødselsratene har åpenbart sammenheng med samfunnsmessige endringsprosesser som kvinnefrigjøringen og kvinners økte yrkesdeltakelse. Men de har trolig også sammenheng med andre miljømessige faktorer, noe den dramatisk reduksjonen i testosteronverdier, både hos menn og kvinner i samme periode, kan tyde på.
Økt forurensning og bruk av sprøytemidler i landbruket, bruk av konserveringsmidler og kjemiske tilsetningsstoffer i prosessert mat, samt noe man er blitt stadig mer oppmerksom på de senere år – såkalte endocrine disruptive chemicals (EDCs), eller kjemikalier som påvirker hormonsystemet i kroppen, hemmer påviselig fertilitet og fremmer kroniske sykdommer.
Det gjelder først og fremst fatelater og mikroplast. Dette er kjemikalier som kom for fullt med plasten på midten av 1960-tallet, i form av ulike produkter til bruk i husholdningene, som matemballasje, i kosmetikk, leketøy, elektronikk, tekstiler og i alle mulige andre former. Nå finnes mikroplast og fatelater overalt.
De finnes i 95 % av alt drikkevann i USA, og kan spores i urin- og blodprøver av befolkningen over hele verden. Det er mikroskopiske bestandeler som lett tas opp i kroppen ved innånding, berøring eller gjennom slimhinner i munnen og fordøyelsessystemet.
De kan være meget skadelige for hormonbalansen og immunsystemet, selv i små mengder. De kan forårsake kroniske sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft, allergier, betennelser, mentale lidelser og de mange nye auto-immune sykdommene.
Fatelatenes og kjemiske tilsetningsstoffers skadevirkninger har vært kjent i over 20 år. I 2013 ga WHO ut en rapport som foreslo et globalt forbud mot produksjon og bruk av EDCs «for å beskytte fremtidige generasjoner». En EU-rapport fra 2015 konkluderte med at «Eksponering av befolkningen i Europa til EDC trolig vil bidra til helseskader for mange hundre milliarder euro i året.»
Det antas også at eksplosjonen de siste årene i antallet unge mennesker med problemer knyttet til deres kjønnsidentitet, også har sammenheng med økt eksponering for EDC og kjemikalier i mikroplast. At barn i den industrialiserte verden når puberteten stadig tidligere, peker i samme retning.
I tillegg kommer fedmeepidemien som har slått inn i samme periode over hele Vesten, inklusive Norge. Hele 67 % av den voksne norske befolkningen er overvektige (BMI>25) eller lider av fedme eller ekstrem fedme. Det er ikke langt unna den amerikanske befolkningen, med 74 % overvektige, dog med en noe større andel med fedme og ekstrem fedme.
Fedmeepidemien er et globalt fenomen som tiltar i styrke. Det dør flere av overvekt enn av underernæring i verden. Og innen 2050 antar man at mer enn halvparten av verdens voksne befolkning vil lide av fedme.
Høy BMI er en viktig indikator for sykdom i befolkningen. Bare fra 2009 til 2019 økte sykdom forårsaket av høy BMI med 12,8 % i Norge. Bare i 2019 medvirket høy BMI til 2800 dødsfall, ca. 7 % av alle dødsfall totalt i Norge. Foruten de personlige lidelsene koster det samfunnet enorme beløp. Fedmeepidemien har åpenbart sammenheng med det økte sukkerforbruket, industrialiseringen av matproduksjonen og overgangen fra hjemmelaget til prosessert mat.
Realiteten er at det har utviklet seg en pervers relasjon mellom legemiddelindustrien og næringsmiddelindustrien og deres primære interesse av å maksimere omsetning og inntjening på den ene siden – og på den andre siden det overordnede samfunnsmessige målet om å ivareta befolkningens helse.
Det kritikkverdige er at verken politikerne eller industrien synes interessert i å gjøre noe med dette gjennom målrettet medisinsk forskning og ernæringsforskning for å kartlegge sammenhengen mellom den økte utbredelsen av kroniske sykdommer og hva vi får i oss.
Den farmasøytiske industrien vil heller selge medisiner. Næringsmiddelindustrien vil selge mest mulig til lavest mulige kostnader og høyest mulige marginer. Det drives intens lobbyvirksomhet bl.a. for å skjerme bruken av tilsetningsstoffer i matvarer og bruken av plast og fatelatholdige stoffer i matvareemballasje og en rekke andre produkter.
Og det kan stilles spørsmål ved integriteten til myndighetene som Food and Drug Administration (FDA) i USA, som utsettes for en massiv påvirkning og lobbyvirksomhet.
Fremskritt når det gjelder sammenhengen mellom kroniske sykdommer og ernæring, samt skadelige kjemiske stoffer som påvirker hormon- og immunsystemet, formidles i dag typisk nok først og fremst sted av youtubere på nettet.
Mye av dette kan være nyttig og verdifull informasjon. Men det er ofte ernærings-, kostholds- og livsstilsråd med bakgrunn i individuelle erfaringer basert på anekdotisk informasjon og ikke på storskala empirisk forskning eller metastudier en kan feste lit til.
Deres motiv undermineres av at de ofte kan være mer interessert i å selge egenutviklede vidunderkurer og «snake oil»-produkter samt presentere oppsiktsvekkende hacks som genererer annonseinntekter.
Det vi først og fremst trenger for å ivareta folkehelsen og beskytte befolkningen mot ECRs og andre farlige kjemiske stoffer, er systematisk basert empirisk forskning. Da vil mange kunne bli spart for store lidelser og tidlig død, og enorme beløp kunne vært spart for samfunnet.
En skulle jo tro at det er dette Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge skulle drive med? Men slik tenkes det åpenbart ikke i de kretser. Veldig lite gjøres i statlig regi i Norge på dette området.
I USA har imidlertid Trump utnevnt Robert Kennedy jr. til ny helseminister og gitt ordre om å opprette MAHA-kommisjonen for å «Make America Healthy Again». Dette til establishments, Demokratenes og liberale mediers store ergrelse. Som vanlig demoniseres Trump, og Kennedy beskyldes for å være vaksinefornekter og alt mulig annet rart Demokratene og liberale medier kan finne på.
Men Kennedy har tatt mål av seg til å gjøre Amerika friskt igjen. Han har slått fast det åpenbare: at USA er i en dyp helsekrise, at «USA is the sickest country in the world». Mandatet er klart: å avdekke hva som har forårsaket den dramatiske forverringen i folkehelsen og å gjøre noe med det. «I am gonna be a disruptor for the pharmaceutical industry and for the food industry», lover han.
MAHA-kampanjen er basert på at folk ikke skal tvinges til noe, verken når det gjelder vaksiner eller ernæring. Det skal være basert på frivillighet. Men folk må opplyses. Det må være transparens. Næringsmiddelindustrien bruker over 400 forskjellige tilsetningsstoffer. Vi må vite hva de putter i oss og hva det gjør med helsen vår.
Og Kennedy lover storstilte forskningsprogrammer for å finne ut av hvordan vi kan få ned og forhindre de kroniske sykdommene. Han gjør det klart at nye kostholdsråd og andre tilrådninger til industrien må være basert på transparens, uavhengig og empirisk basert forskning.
Vi har bedre folkehelse i Norge enn de har i USA. Men vi ser mange av de samme negative utviklingstrekkene. Vi er blant annet omtrent like overvektige som amerikanerne, og vi lider av de samme kroniske sykdommene.
Men slik Trump viser veien når det gjelder renasjonalisering av industrien, få kontroll med innvandringen og redusere sløsingen i offentlig sektor, tar administrasjonen hans også mål av seg til å vise vei i helsesektoren.
Det bør vi gjøre i Norge også.
Det er på høy tid å gjøre Norge friskt igjen.
Kronikken er først publisert i nettavisen Document.no den 12. mars 2025
Denne saken er tidligere publisert i Steiro Sr. sin egen blogg: Alternativt Forum
