Saken har skapt bølger i norsk offentlighet, ikke bare på grunn av dommen, men også fordi Teigen hevder at han er den eneste som er straffet for forhold mange andre politikere også har vært involvert i.
På sett og vis er Espen Teigen mer som en politisk martyr. Han er den eneste som er idømt fengselsstraff, av over 30 politikere i samme situasjon.
Historien om Teigen er en fortelling om makt, tillit og et system som noen mener har dobbeltstandarder. Den siste utviklingen i saken er at Teigen fra og med 17. mars 2025 skal begynne å sone straffen sin i fengsel.
Bakgrunnen for saken
Teigen, født i 1992 i Stjørdal, hadde en rask karriere i FrP. Han startet som formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) i Nord-Trøndelag og klatret raskt i gradene.
Fra februar 2016 til mars 2018 jobbet han som politisk rådgiver for Sylvi Listhaug, først som innvandrings- og integreringsminister og senere som justisminister. Det var i denne perioden han disponerte en pendlerbolig han ifølge retten ikke hadde rett på.
Ifølge tiltalen fra juni 2024, lurte Teigen Statsministerens kontor til å tildele ham en gratis pendlerbolig i Oslo i perioden fra 1. mars 2016 til 18. april 2018.
For å ha rett til en slik bolig må man bo minst 40 kilometer unna arbeidsstedet, noe Teigen ikke oppfylte. Han unnlot også å skatte av fordelen, noe som sparte ham 395.411 kroner. Dette ble klassifisert som grovt bedrageri, en forbrytelse som kan gi opptil seks års fengsel.
Teigen nektet først straffskyld, men i desember 2024 snudde han og erkjente forholdet i Oslo tingrett. Saken gikk som en tilståelsessak, og aktor Susanne Åsheim Ihlebæk ba om elleve måneders fengsel. Retten landet på ni måneder, delvis fordi Teigen tilsto og viste vilje til å ta ansvar. Likevel har dommen blitt møtt med både støtte og kritikk.
Teigens forsvar og siste utvikling
Teigen har hele veien hevdet at han handlet i tråd med en ukultur blant politikere og rådgivere, der det å søke om pendlerbolig uten å oppfylle kravene var vanlig praksis.
I retten beskrev han seg selv som en ung og uerfaren 23-åring som ble dratt inn i et system der slike fordeler ble sett på som «fortjente privilegier» snarere enn bedrageri.
Forsvarer Øystein Storrvik argumenterte for at straffen burde vært mildere, gitt Teigens tilståelse og det faktum at han i dag er i jobb som journalist i Document.no, hvor han ønsker å bidra til samfunnet.
Etter dommen i desember 2024 uttalte Teigen på X at han vurderte å anke: «Jeg har fått en dom på ni måneder fengsel. Jeg skal diskutere dette med min forsvarer, og vi ser om vi kommer til å anke saken.»
Den siste utviklingen viser at Teigen har akseptert dommen. Den 16. mars 2025 skrev han på X: «Nå er tiden kommet. Jeg skal i fengsel fra og med i morgen. På gjensyn.»
Nå er tiden kommet. Jeg skal i fengsel fra og med i morgen. På gjensyn. pic.twitter.com/b2nJIzRX5l
— Espen Teigen (@espenteigen) March 16, 2025
Andre politikere i pendlerboligsaker
Pendlerboligsakene har vært en gjenganger i norsk politikk de siste årene, og Teigen er ikke alene om å ha blitt gransket. I 2021 avdekket Aftenposten omfattende svakheter i Stortingets pendlerboligordning, og flere politikere ble trukket frem. Blant dem var:
- Hadia Tajik (Ap): Som arbeids- og inkluderingsminister gikk hun av i februar 2022 etter avsløringer om at hun brukte en pendlerbolig i 2006–2010 basert på en leiekontrakt hun aldri benyttet. Tajik betalte tilbake skattefordelen, men ble ikke straffeforfulgt.
- Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Den tidligere barne- og familieministeren trakk seg i 2021 etter at det ble kjent at han hadde fått pendlerbolig ved å oppgi at han bodde hos foreldrene, til tross for at han eide en bolig i Oslo. Han betalte skatt i etterkant, men slapp tiltale.
- Tina Bru (Høyre): Bru ble også ettergitt skatt for feil bruk av pendlerbolig, men det endte med et oppgjør med Skatteetaten og ingen rettslige konsekvenser.
Totalt 33 politikere har fått straffeskatt for urettmessig bruk av pendlerboliger, men Teigen er foreløpig den eneste som har blitt tiltalt og dømt.
Dette har ført til debatt om hvorfor akkurat hans sak havnet i retten. Noen hevder det skyldes at han som rådgiver hadde direkte kontakt med Statsministerens kontor, noe som skjerpet sakens alvor. Andre, inkludert Teigen selv, mener hans politiske ståsted på høyresiden kan ha spilt en rolle.
Reaksjoner og konsekvenser
Sylvi Listhaug har kalt dommen «utrolig skuffende» dersom den blir stående, og understreket at Teigens handlinger skjedde lenge etter at han sluttet å jobbe for henne. Samtidig har kritikere pekt på at dommen sender et viktig signal om at misbruk av offentlige midler får konsekvenser, uansett posisjon.
For Teigen har saken hatt store personlige og profesjonelle kostnader. Etter å ha forlatt politikken i 2018, jobbet han som journalist i Nettavisen og senere Trønder-Avisa, men mistet muligheter til å frilanse etter tiltalen. Nå, som ansatt i Document.no, håper han å gjenoppbygge karrieren etter soning. Hans siste melding på X før soning tyder på en fortsatt kampklar holdning.
Pendlerboligsaken har også aktualisert spørsmålet om tillit til politikere i Norge. Mens noen ser Teigens dom som rettferdig, mener mange at systemet har sviktet ved å la større fisk slippe unna.
Lenker
