Norge i krig

Norge er i krig

Akkurat som da USA var under Senilix presidentskap, er Norge nå i krig med Russland. I en kinetisk krig, by proxy, og av skitneste og feigeste slag, som bare passivt aggressive kan stå bak.

Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Av Jerfr

Når folket endelig fikk fornuft og forstand tilbake i Det Hvite Hus ble pasientene jaget ned fra broen, og med Senilix i spissen, startet de på sin skamfulle vandring tilbake til asylet – hvor de hører hjemme.

Joseph Robinette Biden jr. vil gå inn i historien som den desidert verste Presidenten USA noensinne har hatt, og med Jimmy Carter, Osama Bin Obama, og James Buchanan på listen – er det litt av en prestasjon, og det blir ikke bedre av at han ikke var valgt av folket – men ansatt av Partiet, som Kamala etter han. Biden skulle bli den første DEI ansettelsen i USA.

USA under Trump kom seg raskt ut av krigen som gærningene, sammen med EU og Stoltenbergs NATO, hadde initiert. En krig som de jobbet så hardt for å vedlikeholde til verdens endelikt.

Europa, som ikke er kommet riktig i gang med sin interne opprydding, har ennå ikke fått asylet adskilt fra Myndighetenes taburetter, og lider fremdeles under pasientenes styring.

På grunn av den iboende rigiditeten i folket, som under forstandig kvalifisert ledelse med omsorg for egne nasjoner, er så riktig og viktig, blir reaksjonene for trege for dagens galopperende galskap.

Virkeligheten og realitetene vil nå tre inn og gjøre grovarbeidet med å fremme forståelsen og behovet for å renske taburettene. Folkets øyne vil ikke åpnes forsiktig, men bli sperret opp av konsekvensene av myndighetenes manglende kvalifikasjoner, for det kan vel umulig være kalkulert ondskap mot eget folk.

Europa må først skjemme seg ut, med sin dårskap på utstilling for verden å se, men da vil forhåpentligvis også folket komme på banen.

Europas sosiopatiske elite jobber nå som besatt med problematikken rundt krigen mellom Russland og Ukraina, ett slavisk folk som kriger mot hverandre, og hvor Europa i kjent stil vet best – og tar side. De følger trykksverten i Ukrainas ledende mediehus, hvor 9 av 10 holdes i gang av fruktene av det som seiler opp til å bli den nest største økonomiske skandalen i USA: USAID – som ble gjennomkorrupt etter det stjålne presidentvalget i 2020. Et stjålet presidentvalg som bryter alle målestokker – og vil gå inn i historien som alle skandalers mor.

Disse største mediehusene i Ukraina ville ikke ha eksistert uten denne støtten, og er Zelenskys viktigste redskap i forblindingen av Europas elite. USAID var en skandale i hundremilliarder-dollar klassen, men som et stort skip er det nå stanset, og siger bare videre til full stopp og ny kurs, med nye retningslinjer, nytt budsjett og nytt mannskap.

Europas myndigheter står på for slik å dra fokuset vekk fra den gjørmen de har skapt i egne respektive land. Eldgammel taktikk. De vet hva som er best for egne land, men ignorerer det glatt – for de vet enda bedre hva som er best for dem selv.

Med England, Frankrike og lille Danmark i teten politisk, og Norge økonomisk, sprer de ut ræva som en påfugl, og tror de virker skremmende på Russland og betryggende på USA – mens alt disse supermaktene ser er ei stor vinglete ræv uten styring, og det eneste de konstaterer er at Europas dårskap er uendelig.

Europas største økonomi hangler med, men vissheten om deres behov for rimelig Russisk energi siger langsomt inn, og denne virkeligheten tvinger lokomotivet til å ride på bølgen etter et stadig mer kraftløst vogntog.

Resultatet av politikken Europa fører blir i betryggende avstand fra de gode intensjonene som ble lagt på bordet foran valgene, av våre folkevalgte fjols, men logisk etter det Thomas Sowell kaller myndighetenes «Trinn 1 – Tenking», hvor kostbare politiske løsninger lanseres med brask og bram, uten at hverken politikerne eller deres bevisstløse fanskare i landenes logrende media spør det eneste fornuftige spørsmålet; Hva er de langsiktige kostnadene og konsekvensene av innføringen av disse  tiltakene som myndighetene, i felles psykose – påstår vi er forpliktet til å innføre, og når konsekvensene kikker inn er de samme politikerne opptatt på annet hold – med å spise muld.

Når vi ser Europas adferd overfor den forferdelige krigen som pågår, og Europas idiotiske innblanding og stillingtaking, er det som å kikke i et kaleidoskop. På den ene siden fordømmer de Russland for å starte en krig, som de selv provoserte frem ved å bryte alle tidligere avtaler og starte lokkingen på Ukraina – en lokking som Russland i klartekst sa ville starte det som kom. Men på seg selv kjenner man andre, så de satset på at det heller ikke i Russland ville være samsvar mellom ord og handling – vel, de tok feil.

De applauderer nå nedslaktingen av Ukrainsk og Russisk ungdom ved å støtte Ukrainas elite økonomisk med ufattelige summer av Euro, så ufattelig mye at de må låne inn for å «låne» ut, vel vitende om at over halvparten går rett i lommene på Zelensky og landets oligarker, og resten blir saltet ned til fremtidige pensjoner til eliten i et gjennomkorrupt diktatur. I tillegg kommer våpenstøtten, som Ukraina trenger for å holde den blodige ned-slaktingen av mennesker ved like, i en krig alle vet de kommer til å tape. Selv Zelensky er nå i panikkmodus etter sitt famøse møte med våkne voksne i Det Hvite Hus – og med god grunn, for han ser hvor veien går, og vet at Eurobunkene i skjortelommene gir dårlig beskyttelse.

Europa truer også med å sende friskt Europeisk kjøtt inn i kverna, noe som vil forbli en trussel, og bare frembringer overbærende smil – verden over. For selv om de hele tiden forutsetter at USA dekker galskapen deres, vet de at dette ikke er tilfelle. Som store barn leker de videre, og pøser på med tomme trusler om alt de skal gjøre – når alt er klart.

Samtidig som de forbanner Russland har de gjennom hele krigen overført 234 Milliarder Amerikanske Dollar til Russland som betaling for all energien de trengte, og fortsatt trenger – og derfor får rimelig derfra.

Dette er 2.5 ganger beløpet de har «lånt» til Zelensky. Det er ikke rart verden utenfor lurer på om Europa selv vet hva de holder på med.

Denne importen av energi og gass fra Russland til Vest-Europa har pågått i årtier, og vil bare øke i tiden som kommer, for klimahysteriet, som ble spunnet i gang av Globalistene – og har ridd Europa som et grunnløst mareritt, begynner nå å blekne. Globalistene mister det gradvis ut av vokabularet etter hvert som mammon spenner sporene i skinkene deres, og styrer interessen over mot Artificial Intelligence (Ai/Ki), fordi der ligger potensialet for en enda større inntektskilde, og vissheten om at Ai vil trenge ufattelige mengder energi. Mengder som umulig kan oppnås med det grønne hysteriet de har hauset opp til nå. Autisten Gates har derfor allerede begynt å luke i sine grønne kontorer, for å gi plass til neste inntektskilde med nytt mannskap.

Tankene går til indianerne i Jívaro-stammen i Amazonas, som ble trakassert av spanske rustninger som med sin spanske guvernør i spissen, tvang dem til å levere store mengder gull, og drepte de som ikke raskt nok kunne peke ut ikke-eksisterende hauger med gull. Til slutt hadde de fått nok, og i 1599 utførte de et hevnangrep mot spanjolene i kolonibyen Logroño, som lå i det som nå er Ecuador. Under dette angrepet fanget de den spanske guvernøren, og for å være sikker på at han fikk mettet sin gulltørst, surret de han fast og helte smeltet gull inn i munnen hans.

Lurer på når folket i Europa vil våkne og stå imot Globalistenes og Davos-elitens herjinger med Fedrelandene i Europa, og hva som blir konsekvensene. Kanskje de må spise både migrantene og pandemiene de innførte.

Det er ikke rart at både Russland og Trumps USA rister på hodet, og slutter å ta Europa alvorlig.

Europa som engang var verdens største og eneste supermakt, styres nå av en gjeng våre forfedre ville kalt Skrælinger, og avstanden til fordums storhet øker nå med lysets hastighet. I dag får Europa erfare at hvis de tier stille, kan de få sitte på krakker og lytte når de store gutta snakker, men da må de holde kjeft og ikke forstyrre. Det er denne realiteten som er så pinlig at den ikke har klart å trenge inn til frontallappen på Vestens myndigheter.

Den historiske Europeiske suksessen, som kom av at privatpersoners nytenking og innovasjon ble møtt med forståelse og tilretteleggelse av landenes myndigheter, gjorde myndighetene dorske – og de stanset anstrengelsene for å bedre forholdene for innovatører og nytenkere, og ble mer opptatt av å pøse ut av landene det som var skapt, og regnet kilden som utømmelig. Resultatet ble at innovatørene rømte landene, og tok innovasjonen og tiltakslysten med seg – og blomstret der de kom, fortrinnsvis over there. En suksessformel som fremdeles dyrkes.

Europas elite valgte å surfe på old glorie, og høyt hevet over verdens gemene hop, ble de snille. Veldig snille. Dum-snille, og naive så det holdt. Vesten ble rett og slett for snille for virkelighetens verden, som nå så muligheter til å rane porselensbutikken før de våknet av sin katatoniske tilstand, og begynte å gjøre motstand. Vi så hvordan resten av Europa kastet seg på rygg allerede på slutten av 30-tallet, da Hitler-Tyskland begynte å vifte med sine våpen, – og bygde opp landets krigsindustri i fullt dagslys – og mot alle avtaler fra oppgjøret etter sist de gikk berserk mot verden, uten at det kom et knyst fra resten av Europa.

Selv i England viftet Statsminister Chamberlain tilbake med en papirlapp, før den ble gjennomhullet og Churchill ble skjøvet ut på banen og løftet England til den eneste reelle motstanden tyskerne møtte i Europa før Amerikanerne kom på banen og fikk forhindret at Macron ellers ville ha ytret vaset sitt på Tysk i dag.

I dagens situasjon, og med skråblikk på Brussel, får Qjonas øyeblikkelig bred beinstilling og bidrar med sin signaturløsning på alle problemer utaskjærs: å pøse ut norske kroner. Han kunne bekrefte at i tillegg til all militær støtte, hadde de besluttet å gi Ukraina en historisk bistand på 1,7 milliarder dollar, og la uforvarende til hovedbegrunnelsen høyt; – «Dette vil bli lagt merke til i EU og Brussel». Det er tydeligvis bedre å bidra, enn å vite hva vi bidrar til, eller hvor milliardene havner.

Norges støtte til Ukrainas oligarker har pågått siden krigen startet, og militært har APene til nå øyensynlig sendt 8 stk. Leopard 2A4 stridsvogner, 2 NASAMS missilforsvarssystemer, 1000 Black Hornet små rekognoseringsfly. Dingo pansrede kjøretøyer med Cortex Typhon counter UAS-systemer, 100 Mistral luftvernmissiler, 4000 anti-tank våpen, skuddsikkert utstyr, M2 våpen, 9 stk. 155 mm selvgående belte-haubitser, og totalt 6 stk. F-16 multi-rolle jagerfly – som har mulighet til luft-til-luft og luft-til-bakke ammunisjon i samme oppdrag. Våpen til ufattelige verdier, for hastig å få slaktet flest mulig før krigen – mot Zelensky og Qjonas vilje – og mot alle deres anstrengelser, skulle ende.

Men i Norge har vi demokrati, og folket har da alternativ – og kan stemme på et annet parti hvis de ikke liker politikken – sier vi, og slår opp avisen hvor Ernas blide ansikt foreslår at landet må øke den norske våpenproduksjonen med 10 Milliarder, for å intensivere fredsarbeidet i Ukraina – som hun uttrykte det. Antar Bergenshjemmets aksjeportefølje allerede har endret karakter og intensitet.

Den ubendige blodtørsten, og trangen til å massedrepe mennesker er grotesk, og er tydeligvis in for tiden – og på moten – tverrpolitisk – blant våre folkevalgte. Lurer på om de også serverer blodpudding i Stortingskantina, og glefser den i seg med knyttede hender og snerrende kjefter – og ingen barn er til stede som kan vekke dem, og fortelle at keiseren er uten klær.

Myndighetene kan ikke få tømt Nordmenns reserver fort nok, og etter to basis-kriterier, pengene må gå ut av landet og ikke komme etniske nordmenn til gode. I de tilfeller de skal brukes innaskjærs må det også være tiltak som kommer færrest mulig etniske nordmenn til gode.

AFTERMATH

Når krigen i Ukraina er over, og støvet har lagt seg, vil revisjonen bli pinlig for Norge og Europa, og som sedvanlig ødeleggende for dets etniske befolkning. Akkurat som folket i fikk rekylen i fanget fra Qjon lokking på Bonoboer fra Syria i 2015, når Al-Assad var så forferdelig, at vi måtte importere tusenvis av syriske muslimer til Norge, slik at vi fikk erfare et Syrisk Helvete i gavnet, og ikke som til nå – i flere årtier – bare hadde hatt i navnet.  Når bare Al-Assad var borte ville de returnere, og gå nynnende rundt å leie på hverandre i eget land.

Jau Dæven.

I stedet fortsetter de sine statslønnede gruppevoldtekter av norske barn, i landet som nå er blitt Støres Vernebedrift for Syriske muslimske Bonobo-aper, og folket reiser seg i protest?

Neida, i stedet for å reagere på det de ser – trøster de seg med at Qjonas vet nok best – for han leder Regjeringen, så da så – og sukker, i stedet for å rydde plass langs muren på Akershus.

Hvilket folk er vi blitt som godtar ødeleggelsen av egne barn og ungdom. Hvor er den frustrasjonen og sinnet som ligger så opp i dagen når naboen har plantet Begoniaen litt for nær DIN tomt, og du hyler og skriker og truer med lensmann, prest og det nærmeste du får tak i.

Våre forfedre må rotere i sine graver rundt i landet, spesielt ungdommene som ble torturert og gruppevis skutt i filler – og bare dumpet i havet fordi de forsvarte landet vårt mot ytre fiender og indre Qjonaser.

Folket ser og vet hvordan dansen ender for vårt kjære Norge, og aldri vil ende for Syria, og de får selvfølgelig rett. Etter Al-Assad var borte har Qjonas allerede overført en halv milliard norske kroner, som antagelig er gått til hoppetau som de kan leke seg med, når de ikke er opptatt med å massakrere ti-tusener av kristne menn, kvinner og barn – i tillegg til Alawitter, muslimer som dem selv, men med påstått litt feil muslimsk retning.

Ler mer av Jerfr

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.