Klimasvindelen er over

Teksten, skrevet under pseudonymet «Malone,» argumenterer for at vitenskapelige modeller er upålitelige, politiske tiltak er økonomisk ødeleggende, og at verden nå ser gjennom det som beskrives som en «klimasvindel.»

Denne faktasaken tar utgangspunkt i artikkelen, men graver dypere ved å samle informasjon fra flere kilder. Vi vil stille kritiske spørsmål til den etablerte klimafortellingen og vurdere om påstandene om menneskeskapt oppvarming holder vann per mars 2025.

Vitenskapen: Overdrevne modeller og tvilsomme data?

Klimaforskningens kjernepåstand, fremmet av FNs klimapanel (IPCC), er at menneskelig aktivitet – særlig utslipp av CO₂ fra fossile brensler – driver global oppvarming.

IPCC hevder at temperaturen har steget 1,1 grader Celsius siden førindustriell tid og spår katastrofale konsekvenser ved 1,5 grader. Men hvor solid er dette grunnlaget?

Malone.news påpeker at klimamodeller ofte har bommet. En studie i Nature Climate Change fra 2024 bekrefter at flere modeller overvurderte oppvarmingen i troposfæren, og skeptikere som fysikeren Steven Koonin har lenge argumentert for at naturlige variasjoner, som solaktivitet, undervurderes.

Ser vi på historiske data, finner vi også hull. NOAA rapporterte at 2024 var det varmeste året noensinne, med 1,3 graders oppvarming, men målinger fra satelitter som UAH-datasettet viser en lavere trend – kun 0,14 grader per tiår siden 1979.

Dette reiser spørsmål: Er bakkebaserte målinger manipulert av urbane varmeøyer, der sensorer nær byer gir kunstig høye tall? Videre har perioder med «pauser» i oppvarming, som mellom 1998 og 2013, fått lite oppmerksomhet i mainstream media, til tross for at de utfordrer ideen om en lineær, menneskedrevet trend.

Kanskje er CO₂s rolle overdrevet, og naturlige sykluser som El Niño eller vulkanaktivitet forklarer mer enn vi får høre.

Politiske tiltak: Maktspill forkledd som redning?

Malone.news trekker frem USAs exit fra Parisavtalen under Trumps andre periode, som startet i januar 2025, som bevis på at klimahysteriet mister grep.

Trump har kalt klimaendringer en «svindel» og kansellert 20 milliarder dollar i klimastøtte, ifølge The New York Times. Med Lee Zeldin som EPA-sjef dereguleres nå industrien i rekordfart.

Dette kan ses som et oppgjør med en agenda der politikere og eliter angivelig har brukt klima som unnskyldning for å øke skatter og kontroll.

I Europa og Norge ser vi motsatt bilde, med økte karbonavgifter og subsidier til fornybar energi. Men hvor effektive er disse tiltakene?

I Norge steg bensinprisen med 10 % i 2024 etter avgiftsøkninger, ifølge SSB, uten at globale utslipp har falt nevneverdig – Kina og India fortsetter å bygge kullkraftverk i høyt tempo.

COP29 i Baku i 2024 samlet inn 741 millioner dollar til «Loss and Damage Fund,» men kritikere som Bjørn Lomborg hevder at pengene forsvinner i byråkrati eller korrupsjon i stedet for å løse reelle problemer. Er dette klimatiltak eller økonomisk omfordeling i forkledning?

Økonomisk galskap: Hvem tjener på «grønn» politikk?

Artikkelen på malone.news kritiserer karbonavgifter og subsidier som økonomiske byrder uten resultater. IEA rapporterer at fornybar energi fikk 2 billioner dollar i investeringer i 2024, men fossile brensler står fortsatt for 80 % av verdens energiforsyning.

Sol- og vindkraft er blitt billigere, men deres ustabilitet – tenk vindstille eller overskyede dager – krever kostbare backup-systemer. I Tyskland har strømprisene skutt i været etter «Energiewende,» og i Norge subsidieres vindparker som ødelegger naturen, til protester fra lokalbefolkningen.

Hvem tjener på dette? Selskaper som Tesla og Vestas håver inn på subsidier, mens politikere skryter av grønne jobber som ofte er midlertidige eller lavtlønnede.

Samtidig lider vanlige folk under høyere priser. En rapport fra Global Warming Policy Foundation i 2024 anslår at Storbritannias netto null-mål vil koste 1,3 billioner pund innen 2050 – penger som kunne gått til helse eller infrastruktur.

Klimatiltak begynner å ligne en gullgruve for de få, betalt av de mange.

Konspirasjon eller sunn skepsis?

Malone.news antyder at klimaagendaen er drevet av skjulte interesser: forskere som sikrer finansiering, politikere som søker makt, og selskaper som tjener på grønn teknologi. Dette får støtte fra hendelser som Project Veritas’ avsløring i 2025, der en EPA-ansatt kalte tidligere klimapolitikk «et opplegg».

Selv om IPCCs forskning bygger på tusenvis av studier, er det verdt å spørre: Hvor uavhengige er disse forskerne når karrierer avhenger av å følge narrativet?

Klimafortellingens svakheter blir tydelige i dens alarmisme. Ekstremvær, som flommene i Europa i januar 2025, kobles til klimaendringer, men historiske data viser at slike hendelser også skjedde før industrialiseringen – tenk på store flommer i middelalderen.

CO₂ utgjør kun 0,04 % av atmosfæren; er det rimelig at denne spormengden styrer hele klodens skjebne, eller er det en beleilig syndebukk for komplekse, naturlige prosesser?

Opinionen: Folk våkner opp?

På X i mars 2025 hagler det med skepsis. Brukere peker på ekstreme tiltak – som forslag om å skattlegge kjøtt eller flyreiser – og spør hvorfor Kina slipper unna. Samtidig viser Pew Research at 60% fortsatt frykter klimaendringer, men tallet faller i land som USA etter Trumps politiske snuoperasjon. Kanskje folk begynner å se gjennom det Malone kaller «propaganda».

Konklusjon

Malone.news’ påstand om at «klimasvindelen er over» har en kjerne av sannhet. Klimamodeller har feilet, politiske tiltak virker symbolske eller selvskadende, og økonomiske kostnader rammer folk flest mens eliter profiterer.

Vitenskapen om menneskeskapt oppvarming hviler på usikre antakelser om CO₂s rolle, og naturlige faktorer får for lite oppmerksomhet. Samtidig er det for tidlig å avskrive all klimaforskning – oppvarming skjer, men årsakene kan være mer nyanserte enn vi får høre.

Kilder:

Teksten, skrevet under pseudonymet «Malone,» argumenterer for at vitenskapelige modeller er upålitelige, politiske tiltak er økonomisk ødeleggende, og at verden nå ser gjennom det som beskrives som en «klimasvindel.»

Vitenskapen: Overdrevne modeller og tvilsomme data?

Politiske tiltak: Maktspill forkledd som redning?