Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av VOX
Den europeiske eliten slåss nå for harde livet for sin eksistens. Ingen midler er for udemokratiske når det gjelder å hindre europeerne i å oppleve den samme frigjøringen president Trump er i ferd med å gjennomføre i USA. Den dype staten i Europa er også blitt så formidabel at bare antallet byråkrater alene kan utgjøre tungen på vektskålen under valg. Derfor sørger global-venstres «propaganda-ministerium» for å skremme de offentlig ansatte med de villeste anklager mot alle de sentrumsorienterte velgergrupper som makthaverne bevisst velger å kalle høyre-ekstreme nazister.
Pludre-anstalt
Et vell av løgner velter derfor nå foran høstens valg ut gjennom de statsfinansierte mediene, som uten blygsel benytter sin udemokratiske makt til å sverte enhver opponent som måtte finne på å ha en annen mening enn makt-eliten. Sistnevnte har sørget for å bemektige seg alle vitale samfunnsinstitusjoner ved aktivt å tvinge sine egne meningsfeller inn der vi før var vante med å finne nøytrale teknokrater. Slik konverteres våre samfunn sakte men sikkert fra å være tillitsmann-styrte, ekte demokratier, til å bli et demokratur. Et skinn-demokrati der eksempelvis Stortinget ikke lenger er annet enn en pludre-anstalt uten makt utad.
«Noen» snakker sammen
Begrepet «noen har snakket sammen» har lenge vært sosialistenes varemerke. Av nyere dato finner vi imidlertid den tidligere høyresiden på samme banehalvdel. Og engstelsen for å bli vippet av pinnen ala Trump, er nå også så stor blant nesten hele hurven av «folkevalgte» og deres totalitære hjelpe-apparat, at ikke engang krig ser ut til å være over-kill når hensikten er å hindre frihetselskende politiske utfordrere demokratisk tilgang til maktapparatet. Politiker-rollen er nemlig gått fra å være folkets tjenere, til å bli en livslang karriere-vei som det samme folkets overherrer.
Høyresidens fall
Diktatur er som alle vet venstresidens grunnleggende politiske modell. Helt siden Marx formulerte proletariatets sådanne i sine velkjente teser. Det nye i Vesten er imidlertid at også de tidligere høyre-orienterte partiene har fått smaken på denne fascismen. Psyken har smittet i den grad at vi knapt finner verken reelle sentrumsorienterte eller tradisjonelle høyre-orienterte partier tilbake i de europeiske parlamentene. I stedet er det blitt makt for alle penga også for politiske ideer som før i det minste var et balanserende element overfor venstresidens hang til totalitarisme.
Tillitsverv må tidsavgrenses
Det forslitte begrepet at «makt korrumperer» er sjelden blitt så godt belyst som vi i dag ser i vestlige kretser. Det ser ut til at de fleste som får makt i lengre tid, forandres på en måte de selv ikke klarer å forholde seg til. Dette burde være den viktigste grunnen til at politikere ikke skulle kunne bli sittende i sine posisjoner på ubestemt tid. Fra å være folkets tjenere, konverterer de sakte men sikkert til et herrefolk. Vi mennesker er åpenbart ikke skapt til å utøve ubegrenset makt i lengre tid over våre medmennesker. Dette er ren basis-psykologi. Da mister vi gangsynet og blikket rettes i stedet innover mot oss selv. Av den grunn må slike tillitsverv avgrenses kraftig hva tid angår.
Nå eller aldri!
Hele vår suksessrike og velmente demokratiske samfunnsmodell ser derfor ut til raskt å bevege seg mot en totalitær endeholdeplass. I den grad at kommende valg kanskje blir vår siste mulighet til å gjenvinne den folkelige makten og kaste diktatur-liknende elementer ut av sine maktposisjoner. Sover vi videre i troen på at alt ordner seg, kan vi rimelig kjapt befinne oss i en tilværelse vi slett ikke drømte om. Søte drømmer kan da med ett bli et vedvarende mareritt det må blod, svette og tårer til for å komme seg ut av. Det kan derfor raskt bli nå eller aldri!
