Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av VOX
Det heter seg at den siste sansen mennesket normalt mister når døden inntreffer er hørselen. Viljen til å lytte ser det derimot ut til at kan bortfalle langt tidligere. Med på lasset følger da også gjerne blindhet for realitetene. Dette er pussig nok handikapp vi ofte finner blant de som av en eller annen grunn er satt til å lede oss andre. Nå er det vel imidlertid slik at de fleste velger sine ledere blant de som likner dem selv. Og det forklarer jo da mye. På seg selv kjenner man jo gjerne andre.
Blinde og døve
Hvor politisk blind og døv det er mulig å bli uten å ta rev i seilene, ser ikke lenger ut til å ha noen grenser. Selv om de statsfinansierte mediene ikke lenger makter å skjule den begredelige virkeligheten. Mellom førstesidenes pupper og lår, samt ditto medisinske nyvinninger for fjerning av føflekker etc., tvinger nå virkeligheten dem til fokus på en nedbryting av sosial velferd uten sidestykke i nyere tid.
Hånd-bagasjen
Hva sier så psykologien om manglende vilje til å erkjenne virkeligheten? Nevropsykologien har avdekket at hjernebarken, som skaper opplevelsen av bevissthet hos enkeltmennesker, mottar informasjon som er sensurert av underbevisstheten. Sistnevnte er betegnelsen på den delen av sinnet som rommer tanker og følelser som en person ikke har bevisst kontakt med. Men som er etablert på et tidlig tidspunkt i livet. Som nå utgjør din mentale håndbagasje. Og som dessverre også blir en viktig barriere mot nettopp virkeligheten.
Narrede medmennesker
Derfor er det ikke bare å dømme åpenbart politisk narrede medmennesker nord og ned uten å ta hensyn til den enorme propagandaen de er blitt utsatte for i lange tider. Tanker og følelser er altså resultat av ubevisste fysiske prosesser i hjernen. Som nettopp blir påvirket av bøttevis med impulser fra omgivelsene vi ikke alltid kan kontrollere. Det var dette nasjonal-sosialistenes propaganda-minister Joseph Goebbels var den første til å sette vitenskapelig i system. Og som dagens global-sosialister følger opp etter noter.
«Lær gutten veien»
Det ser derfor ut til at sosialistenes plan med å kuppe barn og unges tankesett på tidligst mulig stadium, er en mye enklere oppgave enn å korrigere selv åpenbare feil på et senere tidspunkt. «Lær tidlig gutten den veien han skal gå, så viker han ikke fra den når han blir gammel», sier Bokji. Dette blir stadig mer åpenlyst når den samfunnsmessige nedbrytningen ikke avstedkommer at folk tar avstand fra nettopp den eliten som kontinuerlig kjører oss i grøften. Uten å endre kurs.
Fri vilje og ansvar
Fri vilje er et filosofisk begrep som beskriver vår indre evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av ytre påvirkning. Sammenhengen mellom moralsk ansvar og fri vilje har således naturlig nok vært gjenstand for debatt siden tidenes morgen. Aristoteles hevdet at uten reell fri vilje, kan ikke et menneske stilles ansvarlig for sine handlinger. Dette ser vi prege dagens rettsvesen, som har forlatt tidligere samfunns generelle krav om at mennesker tar ansvar for egne handlinger. Og som mente at man bør hylles eller klandres for det man gjør.
Ansvarsunndragelse
Det er åpenbart at også eliten har slengt seg på alle former for filosofisk ansvarsunndragelse. De «tar ansvar og blir sittende» er devisen. Uansett hvor katastrofal deres politikk har vist seg å være. Vedvarende tåkelegging gjennom mediene har bidratt til at global-sosialismen er ansett viktigere enn enhver tradisjonell umoral. Hensikten helliger altså ethvert middel. Hvor råttent det enn måtte være.
To motsatte samfunn
Vi står i dag således overfor valg av to diametralt motsatte samfunnssystemer. Venstresiden ser på mennesket som å være sin egen gud. Med rett til å ny-definere sin egen moral uavhengig av tusenårige kulturers empiri om hva som gagner. Konservative velger å la seg lede av historisk gjennom-prøvde normer og prinsipper. Du skal ikke lyve eller stjele, men søke din nestes beste.
Virkelighetens kart
Det eneste kartet du kan benytte for å finne veien frem, er å observere virkeligheten. Nå har reell sosialisme regjert Vesten i mange tiår etter krigen. De kan derfor ikke legge skylden på noen reell høyreside for den katastrofale utviklingen vi ser også i Norge. «Den rettferdige ser ulykken komme og søker skjul. Dåren går på og må bøte», sier vår kulturs grunnbok bestemt. Høstens valg dreier seg derfor om hvorvidt man mener det er på tide å søke en endring, eller om man bevisstløst velger å gå på i samme lei.
