Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av VOX
Det gir underlige assosiasjoner for oss som levde nær den forrige verdenskrigen, når den norske regjeringen over tid har gått aktivt inn for å samarbeide tett med tyskerne i et forsøk på å knuse russerne. Koste hva det koste vil. Europeisk og tysk imperialisme ser ikke ut til å bremse – selv åtti år etter forrige forsøk på å kolonisere omverdenen. Forrige gang var det også rimelig enkelt å vinne mange nordmenns hjerter for tysk Lebensraum. Det er åpenbart noe med skandinavenes hjerter som kjapt gjør at de knytter seg til tyskernes visjoner om et europeisk imperium med Germania i sentrum.
Tettere forsvarssamarbeid mellom Norge og Tyskland styrker NATO og Europas sikkerhet.
Das Ende der Wirtschaftswunder
Die Herren Störe und Barth har ingen betenkeligheter med historiske perspektiver. Som for en stor del ødela det europeiske kontinentet. Nå ønsker kansler Friedrich Merz å doble tysk statsgjeld fra dagens gigantiske 1,6 billioner Euro. Vi snakker da opp til 3 200 000 000 000 Euro. Et formidabelt beløp langt over deres brutto nasjonalprodukt. Og det i et land som virkelig sliter i utfor-bakke. For å ruste opp militæret, nesten som i 1930-årene. Men denne gangen er krisen selv-produsert. Som følge av vanvittige samfunnseksperimenter basert på en fiktiv klimakrise og eventyraktige energi-vanvidd. Kombinert med en halsløs innvandring som er i ferd med å kvele det tyske Wirtschaftswunder og dets tidligere meget disiplinerte samfunn.
Krig gir restart
Krig ser nå ut til å være siste utvei for å skjule europeernes, og ikke minst tyskernes halsløse grønn-sosialistiske penge-galskap. Bare slik kan man håpe på å nullstille gjeldsbombe-samfunnet og gå til ny start. På hjemmebane går de løs på det høyre-orienterte AfD, som aldri har vært i regjering.De vil gi dem skylden for den håpløse miseren Die Grünen & co har påført det lydige tyske folket – i full Gehorchen. Krigshissingen kan neppe skyldes annet enn at de håper tipset fra forgjengeren Das Reich denne gangen skal gi bedre uttelling enn sist.
Les mer på Uten Filter: Glenn Diesen: Tyskland deindustrialiseres.
Bjørnen
Hva så med den russiske bjørnen? Helt fra tsar-veldet via den marxistiske undergangen og frem til i dag, har det hele tiden heftet stor grad av tvil rundt russernes lederskikkelser. Skinn-demokratiet har vært åpenbart for alle som kikket nærmere på dette gigant-riket bestående av elleve tidssoner. Selv vil de replisere at en slik mastodont ikke kan styres uten stor grad av diktatoriske elementer. Derved ligger også veien åpen for oligarkiet – en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker uten for store avvikende meninger. Milevis unna reelt demokrati. Men faktisk et politisk terreng også europeerne er på vei inn i.
Tilga tyskerne
Ser man scenariet fra den vanlige russers side, er det lett å tenke seg at de angrer at de ga slipp på Øst-Europa da sovjet-kommunismen kollapset. Etter at 27 millioner russiske soldater døde for å nå Berlin – og derved Adolfs daværende endeligt – så tilga de tyskerne og ga dem til slutt Øst-Tyskland tilbake. Og vips ser de hele scenariet utvikle seg på ny. Men midt oppe i det hele glemmer de gjerne at det tidligere Sovjet-Unionen først så seg tilfredse med å samarbeide tett med Hitler-Tyskland om å underlegge seg Polen. Her er det altså høk over høk vi er vitner til. Ingen av de store kara har noen sinne vært noen go’gutter på verdensarenaen.
«Søvngjenger-partiet»
Desto større grunn hadde det vært for den bitte-lille nasjonen Norge å holde seg kløktig nøytrale. Slik vi praktiserte i lang tid etter krigen. Dog med balanserte bindinger til den vestlige sfære. Men Arbeiderpartiet rett etter krigen var et helt annet parti enn det vi i dag ser kuppet av internasjonale kapital-interesser. Prefikset «arbeider» i partinavnet er nå like latterlig som det fullstendig tomme innholdet i partinavnet «Høyre». Fremtiden debatteres ikke lenger i salen der det het seg at «all makt er samlet» – også kalt Stortinget. Nå vedtas i stedet enhver stor eller liten disposisjon i de indre kamre ute av syne for det såkalte «folket». Også kalt «søvngjenger-partiet» i stortingskantinen.
Fyttirakkern!
Hele det politiske konseptet her på berget er bare en illusjon beholdt for å skjule at det hele dreier seg om kapital-elitens politiske kupp. Nå forsøker man imidlertid å unngå «feila fra i går». Ikke for borgernes skyld, men slik at man kan klamre seg til makten hva som enn hender. Om det så betyr å knabbe hele sparegrisen fra befolkningen, og strø den rundt seg til likesinnede Makt-millionærer worldwide. Med et smil om munnen – begge veier. Fyttirakkern!
