Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av VOX
Norge er ikke bare forandret synlig gatelangs. Men hele den kulturelle folkesjelen som ga oss vår identitet er på få tiår bevisst blitt endret. De venstreorienterte styrende har ikke minst gått løs på kjerne-familiene. De mener det er statens oppgave å ta seg av barna – ikke mor og far. Eliten har tatt mål av seg til rett og slett å eie den oppvoksende slekt. For slik å forme deres tanker i samsvar med marxistisk, globalt ide-tilfang. Tradisjonell allmenn-menneskelig psykologi hives på båten, til fordel for en helt nyskapt sosial-antropologi. Dette får store konsekvenser.
Unge narsissister
Resultatet ser vi over hele fjøla. Stadig færre nordmenn vil ha barn. Og stadig færre par knytter seg til varige forhold. De som forsøker å gjøre det finner at problemer løses greiest ved skilsmisser. Det medfører at de unge vokser opp i hjem der bare en av foreldrene finnes daglig tilstede. Og slik har de derfor ikke lært noe om hvilke forutsetninger som skal til for å løse utfordringer mellom mann og kvinne. Gutter og jenter læres opp til å bli selvdyrkende narsissister. Uten mulighet til å etablere varige forbindelser. Selv de minste uoverensstemmelser fører til sammenbrudd.
Gjestfrihet ut
Men også andre grunnleggende mellom-menneskelige forhold er endret. Begrepet gjestfrihet forsvinner i stadig større grad. Da jeg var ung var det utenkelig at noen kom på døren uten at de ble bedt inn på en kaffekopp og noe å bite i. Nå er dette snudd stadig mer på hodet. De man besøker kommer kun til døråpningen. Og til og med langvarige samtaler forblir der – utendørs. Selv vinterstid. Mennesker i nabolaget forteller at de stadig sjeldnere får besøk av barna. Ensomhet midt i et stadig større mylder av mennesker er paradoksalt nok således på full fart inn.
Bryt ned det bestående!
Marxistenes angrep på familiene har hatt stor suksess. Sett fra deres side. De radikales mål er gjerne å bryte ned det bestående. Å fylle tomrommet har aldri vært deres sterke side. Vi ser det fra topp til bunn. Tillitsvalgte politiske ledere omtaler velger-skaren med de mest nedsettende bemerkninger. Dette gir – ikke minst de unge – et klart signal om hva som skal til for å bringe dem til topps i dagens samfunn. «Unyttige etere», «sammensurium» og «bedrøvelige stakkarer» er blant den politiske elitens offentlige karakteristikker av befolkningen i nyere tid. Noe slikt var utenkelig å høre fra dem som nøt vår tillit for bare få år siden.
Riv ned stabil trygghet!
En bunnsolid norsk suksess-kultur der respekt og trygghet rådde var altså ikke nok for politikerne. Det ble muligens for kjedelig for dem? Derfor satte de i gang med å rive ned alt som gjorde våre liv trygge, stabile og derved forutsigbare. Den bunnløse ondskapen som nå tres ned over ørene på oss er for mange helt paralyserende. Eldre mennesker kan knapt tro det er mulig at deres tillitskvinner og – menn åpner grensene helt for de mest aggressive og voldelige kulturer verden har sett. En eksplosjon av mord, ran, vold, narkotika og voldtekter oversvømmer oss i et omfang det var umulig for godtfolk å tro var mulig for bare noen ti-år siden.
Skrem liv-skiten av borgerne!
Og som ikke dette er nok, er eliten blitt så rabiat at de fortsetter å skru opp kranene til en stadig mer voldelig omverden. Tar’u den så tar’u den! Og løsningen er å sende budbringerne i fengsel. For slik å skremme den siste liv-skiten ut av de i befolkningen som tør å åpne munnen om virkeligheten rundt oss. Hele scenariet er på kort tid blitt så absurd at den jevne borger må klype seg både her og der for ikke å kollapse mellom ørene. Denne utsøkte djevelskapen kunne rett og slett vært hentet fra de verste religiøse endetidsprofetier. For det er ikke enkelt å forstå at mennesker av kjøtt og blod vil iscenesette en slik dævelskap mot sine egne. Uten «god hjelp» av «krefter» ingen ønsker å møte i en mørk bakgate.
Du ribbes av «de gode»!
Vi gamlingene som ville overlate våre etterkommere et solid og godt samfunn er nå de siste vitner om en tid som var. Men dette kan derfor også bli vårt endeligt. Dagens herskeres verste mareritt er jo at vi står frem og forteller om en helt annen virkelighet enn den som ønskes formidlet til den oppvoksende slekt. Derfor må vi vekk fra kartet. Vi ser da derfor også den ene eldre etter den andre som fryser i hjel, sulter i hjel eller fratas sine boliger til fordel for nyankomne «berikere». Vi må bort snarest mulig må vite. For historien skal skrives om slik at barn og unge ikke skal vite hva som skjedde. Det er en djevelsk plan. Ikke fremført av skapninger med horn pannen. Nei, de er sleipere enn som så. For de søker å fremstå som godheten selv. Mens de ribber deg til skinnet.
