Estiske lovgivere skal onsdag ta stilling til om grunnloven skal endres slik at ikke-EU-borgere ikke lenger kan stemme ved kommunevalg, et tiltak som er direkte rettet mot den store russisktalende minoriteten i Baltikum.
Avstemningen i parlamentet er et svar på angivelige sikkerhetsbekymringer knyttet til Russlands krigføring i Ukraina. Estland har vært en trofast støttespiller for Kiev siden invasjonen i februar 2022.
Flere estiske politiske partier har foreslått å ekskludere russere og hviterussere, og noen ganger statsløse personer som bor i Estland, fra valg, av frykt for utenlandsk innblanding.
Nesten 80.000 russiske statsborgere har oppholdstillatelse i den tidligere sovjetrepublikken med 1,3 millioner innbyggere, som gjenvant sin uavhengighet i 1991.
Det er også registrert nesten 60.000 statsløse i den baltiske staten.
Fastboende i Estland har i dag grunnlovsfestet stemmerett ved lokalvalg, men ikke ved parlamentsvalg.
Forholdet mellom Moskva og de baltiske statene – Estland, Latvia og Litauen – har vært anstrengt i årevis, noe som har blitt forsterket av Russlands økte spenninger med Vesten.
Imidlertid har relasjonene mellom USA og Russland vist tegn til bedring helt i den siste tiden. I en uttalelse i går fra Det hvite hus bekreftes det at USA har lovet å bistå Russland med eksport av landbruksvarer.
Både Estland og Latvia har store russisktalende minoriteter som av og til er på kant med de nasjonale regjeringene. Det har vært bekymring i de baltiske for at Moskva kan forsøke å utnytte disse motsetningene til å destabilisere landene, som begge er medlemmer av EU og NATO.
Estland sa denne måneden at de neste år vil øke forsvarsutgiftene til «minst» fem prosent av BNP, med henvisning til trusselen fra nabolandet Russland.
Den politiske retorikken er hard mellom Estland og Russland. «Russland har ikke endret sine mål og imperialistiske ambisjoner. Dette er en reell trussel mot både Europa og NATO,» sa statsminister Kristen Michal. «Det er logisk at hvis en person ønsker å bli statsborger i Russland … bør de ikke forvente å være en del av diskusjonen om Estland», har han uttalt.
Stemmerett er slik sett bare den siste symbolske handlingen for å kutte båndene til Russland. De baltiske statene har også begynt å fjerne og rive noen av sine krigsminnesmerker fra sovjettiden som svar på Russlands invasjon.
Estlands 101 lovgivere skal behandle to litt forskjellige versjoner av lovendringen.
Den ene vil forby tredjelandsborgere – som verken er borgere av EU eller den visumfrie Schengen-sonen – og statsløse personer å stemme i kommunevalget, inkludert det som skal holdes i oktober.
Det andre endringsforslaget vil gjøre det mulig for statsløse å stemme en siste gang i det kommende valget, men tredjelandsborgere vil allerede være utestengt.
Statsministeren støtter den mindre restriktive versjonen, og det samme gjør et større antall parlamentsmedlemmer.
Tilhengerne hevder at det vil gi statsløse nok tid til å søke om estisk statsborgerskap.
Da Estland ble uavhengig fra Sovjetunionen, tilhørte rundt en tredjedel av innbyggerne en russisktalende minoritet med familier som hadde innvandret fra andre sovjetrepublikker. De kvalifiserte ikke til statsborgerskap på grunn av manglende blodsbånd til Estland. Statsborgerskap krever også at søkerne består en estisk språktest.
Først må lovgiverne godkjenne en såkalt hasteendring av grunnloven, noe som krever grønt lys fra fire av fem tilstedeværende parlamentsmedlemmer.
Hvis dette godkjennes, vil parlamentet deretter stemme over hver versjon av endringen, som krever minst 68 stemmer for å bli vedtatt. Regjeringskoalisjonen har bare 66 stemmer, noe som betyr at de vil trenge støtte fra opposisjonen for å endre grunnloven.
