Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Rune Andersen
Stortinget har utviklet seg til en lukket maktsirkel der folkets reelle innflytelse er begrenset.
Partienes interne nominasjonsprosesser og sperregrensen sikrer at makten forblir hos et begrenset nettverk, noe som reduserer velgernes mulighet til å påvirke hvem som faktisk representerer dem.
Samtidig vedtas lovendringer som ytterligere begrenser ytringsfriheten og deltakelse i demokratiet.
For eksempel har det vært en utvidelse av straffelovens § 185 om hatefulle ytringer, som mange oppfatter som et verktøy for å begrense legitim politisk debatt og sensurere systemkritikere.
Ledende politikere som Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide har i flere tilfeller valgt å prioritere internasjonale føringer fra FN, WHO og WEF fremfor nasjonale interesser.
Dette skjer ofte på tvers av folkemeningen, særlig i saker som gjelder klima, energi og suverenitet.
Når folket ønsker rimelig strøm og kontroll over egne naturressurser, velger regjeringen å binde Norge til EU-regelverk og utenlandske strømavtaler, noe som har ført til høye priser og energikrise – uten at dette rammer dem selv.
Stortingsrepresentanter nyter godt av gratis pendlerboliger, subsidiert økologisk kantine og strømregninger som dekkes av fellesskapet, samtidig som vanlige borgere presses økonomisk.
Dette vitner om en klar «oss og dem»-mentalitet.
Et særlig oppsiktsvekkende trekk er de mange enstemmige beslutningene som fattes i Stortinget, selv i saker som åpenbart er kontroversielle eller burde krevd reell debatt.
Eksempler er den massive pengeoverføringen til Ukraina, som ble vedtatt enstemmig til tross for omfattende bekymringer om korrupsjon og manglende revisjon.
Et annet eksempel er Norges tilslutning til EUs fjerde jernbanepakke – også vedtatt enstemmig – som overfører kontroll over norsk infrastruktur til EU, i strid med folkets ønske om nasjonal styring.
Når alle partier på Stortinget stemmer likt i saker som angår selve grunnlaget for norsk suverenitet, bør varsellampene blinke.
Det er ikke demokrati når alle partier går i takt, men et tegn på en konsolidert elite, der velgerne kun får velge mellom forskjellige ansikter – ikke reell politikk.
For å motvirke denne utviklingen må folket våkne og engasjere seg utenfor maktsirkelen.
Støtt partier som Norgesdemokratene og Konservativt – som setter folkets vilje, suverenitet og åpenhet først.
