Conor McGregors kandidatur til presidentvervet i Irland har skapt bølger, både nasjonalt og internasjonalt.
Den tidligere MMA-stjernen, kjent for sin karisma og direkte stil, annonserte sitt ønske om å stille til valg i november 2025 etter et besøk hos Donald Trump i Det hvite hus tidligere i mars.
I en artikkel fra VG fremheves hans klare anti-innvandringsposisjon, særlig rettet mot EUs migrasjonspakt. McGregors potensielle presidentskap kan være et vendepunkt for Irland – en mulighet til å gjenreise nasjonal identitet og ansvarlighet i en tid preget av misnøye med etablissementet.
Kommentarfeltet i VG-artikkelen, spesielt den mest likte kommentaren fra DanieI Nerdal underbygger hvorfor dette kandidaturet resonnerer med mange.
En folkelig stemme mot elitens arroganse
McGregors tale i Det hvite hus, iført en grønn dress og en caps med teksten «Make Ireland Great Again», signaliserer en leder som tør å stå opp mot det han anser som en trussel mot irsk identitet.
Som VG rapporterer: «På talerstolen i Det hvite hus benyttet MMA-stjernen anledningen til å kritisere innvandringspolitikken i hjemlandet». Dette er ikke bare tomme ord; hans løfte om å kjempe mot EUs migrasjonspakt og la folket stemme over den viser en vilje til å gi makten tilbake til irene.
Dette står i sterk kontrast til det DanieI Nerdal i kommentarfeltet kaller «det selvgode etablissementet». Nerdal skriver:
Folk er lei av tomme løfter og politikere som ser ut til å jobbe mer for sine egne karrierer enn for dem de er valgt til å tjene.
Nerdals kommentar reflekterer dette et bredt folkelig ønske om ledere som setter nasjonen først, noe McGregor tydelig posisjonerer seg som.
Kommentarfeltet i VG er ofte et speil av sunn fornuft i slike saker, og her er det intet unntak. Nerdals analyse av en «bølge av misnøye som har vekket patriotismen til live igjen» treffer spikeren på hodet. McGregors kandidatur er ikke bare en kjendisstunt; det er et svar på en reell frustrasjon over sosialistisk innvandringspolitikk som, ifølge Nerdal, har vist seg å være «en katastrofe av episke proporsjoner».
Kommentarer som Ove Tangens observasjon om at «Irland har ikke råd til flere immigranter» og henvisningen til YouTube-videoen fra The Telegraph («Ireland is full! Anti-immigration backlash in Ireland») understreker at McGregors budskap har rot i en konkret virkelighet: boligpriser i Dublin som «går til himmels» og en følelse av at nasjonen mister grepet om sin fremtid.
Karisma og handlekraft som trumfkort
McGregors appell ligger ikke bare i politikken, men i hans personlighet. VG siterer Storbritannia-ekspert Erik Mustad:
McGregor er en karismatisk A-kjendis. Det har tidligere vært avgjørende suksessfaktorer i politikken.
Hans evne til å fange oppmerksomhet, kombinert med en direkte tale som når folk, gir ham en unik fordel. I motsetning til tradisjonelle politikere, som ofte fremstår som frakoblet, fremstår McGregor som en mann av handling. Hans bakgrunn som fighter gir troverdighet til løftet om å «gjøre noe med innvandringspolitikken i hjemlandet», som VG skriver.
Kommentator Katrine Henriksen spør retorisk:
Har lurt litt på i det siste hvem egentlig disse statslederne tror at skal gå i krigen for den, og hvorfor?
McGregor fremstår som en som ikke bare stiller spørsmålet, men også er villig til å ta kampen.
Selv om venstresiden står sterkt i Irland, som Tangen påpeker, er det nettopp McGregors outsider-status som kan vippe balansen. Han trenger ikke å appellere til eliten, men til folket – de som, ifølge Marcus Ingebrigtsen i kommentarfeltet, føler seg «systematisk utryddet» av en politikk som prioriterer innvandrere over egne borgere.
Bookmaker Boyle Sports gir ham kun 6,2 prosent sjanse, men som Mustad sier: «Vi er i en tid hvor velgerne ser til outsidere». McGregors potensial ligger i å mobilisere de misfornøyde, en gruppe som vokser i takt med presset fra innvandring og økonomiske utfordringer.
En fremtid for nasjonal stolthet
McGregors kandidatur handler om mer enn politikk; det er et symbol på en større kamp for Europas fremtid. Som Nerdal skriver:
Nasjonal stolthet, pliktfølelse og ekte ansvarlighet har blitt slagordene for en befolkning som krever noe bedre.
Irland kan bli et eksempel på hvordan en nasjon tar innvandring på alvor og setter sine egne først. Kommentarfeltet i VG viser at dette ikke er en isolert tanke, men en økende folkelig bevegelse.
McGregor har sjansen til å bli en president som ikke bare snakker, men handler – en som kan berge Irlands fremtid ved å lytte til folket fremfor elitene. Om han vinner, vil det være et bevis på at Europa kan snu kursen før det er for sent.
