I en nylig avsagt dom er Trygve Barfot dømt for å ha brutt straffeloven §185. Straffen er satt til betinget fengsel i 18 dager og en ubetinget bot på 25.000 kroner.
Uten Filter har lest den 12 sider lange dommen som er avsagt 26.3.2025 av Haugaland og Sunnhordaland tingrett. Rettens leder var dommerfullmektig Guro Larssen Hagen og meddommere var Ane Michaelsen og Sigurd Guddal.
— Denne saken blir anket, sier Barfot til Uten Filter.
Barfot var tiltalt for brudd på straffeloven § 185 første ledd første punktum, jf. annet ledd for forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig å ha satt frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, eller b) religion eller livssyn.
Grunnlaget for tiltalen var at Barfot tirsdag 27. juni 2023 delte en artikkel på Facebook med tittelen «Opprop mot Oslo-rektors oppførsel: Også muslimsk ungdom er norsk ungdom», hvor han selv kommenterte «Ser ikke mye Norsk ut spør du meg, det eneste er at de bor og snylter på Norge og Nordmenn. En rotte i en stall, uansett hvor lenge den bor der, blir aldri en hest. Retur til hjemlandet på første fly.»
Les også: Trygve Barfot tiltalt for hatefull ytring.
Hovedforhandling ble holdt 21. mars 2025. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen. Retten mottok forklaring fra ett vitne.
Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til betinget fengsel i 24 dager og ubetinget bot på en brutto månedsinntekt. Forsvarer på sin sidela ned påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte.
Rettens konklusjon var at Trygve Barfot har brutt straffeloven § 185 første ledd første punktum jf. andre ledd. Og de satte straffen til betinget fengsel i 18 dager og en ubetinget bot på 25.000 kroner.
I dommen framgår det at, basert på bevisførselen, så legger retten følgende til grunn, at Trygve Barfot delte det omtalte innlegget på sin Facebook-profil.
Ifølge retten viser innlegget «et bilde av fire unge mørkhudede kvinner med hijab». Retten skriver videre: «De to som er avbildet til venstre, Zeliha Kazmouz-Acar og Afnan Ahmed, har skrevet kronikken. Til høyre er skuespiller Iman Meskini og modell Rawdah Mohamed, som er blant de som har signert kronikken».
Retten bemerker at dette er en offentlig ytring.
I retten ga Barfot uttrykk for at «det godt kan ha vært han som delte innlegget, men at han ikke husker det konkret». Barfot sa videre at «han står inne for innholdet». Videre forklarte Barfot hva han mente med hver av de tre setningene.
På bakgrunn av denne forklaringen legger retten til grunn (1) at Barfot skrev ytringen og (2) at det var med forsett.
Da kommer retten til spørsmålet om ytringen er «diskriminerende eller hatefull».
Retten viser til Høyesteretts skille i rettspraksis mellom to grupper ytringer: Den ene gruppen er ytringer om et tema, eksempelvis av politisk eller religiøs art. Slike ytringer er i kjernen av ytringsfriheten, og faller utenfor straffeloven § 185. I den andre gruppen faller personangrep, ytringer som mer direkte angriper personer tilhørende eksempelvis politiske eller religiøse minoriteter. De retter seg mot «noen» og kan være straffbare etter straffeloven § 185.
Spørsmålet blir ifølge retten «hvordan den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnet fra den sammenheng det er fremsatt». Det bemerkes også at samtidig skal det anvendes et såkalt «forsiktighetsprinsipp», som innebærer at «ingen skal risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt, med mindre et slikt innhold med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen».
Barfot forklarte at han med innlegget mente å uttrykke sitt syn på innvandrings- og identitetspolitikk generelt. Formålet var ikke å angripe de fire avbildede kvinnenes, eller generelt muslimske ungdommer i Norges, menneskeverd.
Dette godtar ikke retten som mener at en alminnelig leser av innlegget har en forståelse som avviker fra tiltaltes intensjon. Videre skriver retten at «det er naturlig for en alminnelig leser å lese tiltaltes kommentar i lys av bildet og artikkelens overskrift «også muslimsk ungdom er norsk ungdom». Tiltalte skriver «ser ikke mye Norsk ut spør du meg», som retten tolker som en henvisning til de avbildede fire unge mørkhudede kvinnene med hijab».
Retten skriver at «for den alminnelige leser er det ikke noen holdepunkter for å legge til grunn at setningen dreier seg om innvandrere generelt … Etter rettens vurdering trekker første setningen lest i sammenheng med bildet og overskriften i retning av at ytringen er et personangrep rettet mot de fire avbildede mørkhudede kvinnene med hijab».
Videre utlegger retten i detalj sin forståelse av atBarfot mente med bruk av «en rotte i en stall, uansett hvor lenge den bor der, blir aldri en hest». Barfots forklaring av dette som en metafor, og som han har sett flere ganger i bruk tidligere, avvises klart av retten. Barfots forsvarer viste til en avisartikkel som viser at «Being born in a stable does not make one a horse», et kjent munnhell, men det hjalp ikke i saken. Retten skriver tørt at ordspråket «opprinnelig ikke inneholdt «rotte»». Dermed avvises Barfots forklaring av hva han mente.
Etter rettens vurdering «ville en alminnelig leser lest setningen i sammenheng med de andre setningene, bildet og overskriften. Det går ikke frem av tiltaltes innlegg at det er et sitat, og etter rettens syn er det ikke et sitat det kan legges til grunn at den alminnelige leseren kjenner til. En kontekstuell tolkning innebærer at «rotte» viser til de fire avbildede mørkhudede kvinnene med hijab.»
Retten vektlegger også at Barfot avslutter innlegget med setningen «retur til hjemlandet på første fly». Barfot forklarte i retten at han mente at de som begår lovbrudd bør sendes ut av Norge. Men også dette avviser retten som hva Barfot mente. «En kontekstuell tolkning, slik en alminnelig person ville lest setningen, tilsier etter rettens vurdering at det er de fire avbildede mørkhudede kvinnene med hijab som omtales og som bør sendes ut av Norge» heter det i dommen.
Dermed blir konklusjonen: «Oppsummert finner retten at innlegget av en alminnelig person tolkes som et konkret angrep rettet mot de fire avbildede mørkhudede kvinnene med hijab».
Retten går så inn i om ytringen er av «kvalifisert krenkende karakter» som rammes av straffeloven § 185. Det avgjørende spørsmålet for retten er om innlegget innebærer en «grov nedvurdering» av de fire avbildede kvinnenes menneskeverd.
I dommen heter det: «Tiltaltes uttalelse om at kvinnene «ser ikke mye Norsk ut» bygger etter en alminnelig tolkning på at de har mørk hudfarge, benytter hijab og har en annen etnisk opprinnelse enn norsk». Men «isolert anser retten ytringen som diskriminerende, men ikke som en grov nedvurdering av de fire kvinnenes menneskeverd».
Videre heter det at «uttalelsen om at de fire kvinnene «snylter» peker etter en alminnelig språklig forståelse på at de økonomisk har mottatt ytelser de ikke har krav på». Her konkluderer retten med at «uttalelsen innebærer en «grov nedvurdering» av de fire avbildede kvinnenes menneskeverd», og at «retten er ikke i tvil om at påstanden om økonomisk kriminalitet er skrevet på grunn av deres hudfarge etniske opprinnelse eller religion.
Enn videre har Barfot ifølge dommen i innleggets andre setning etter rettens vurdering sammenlignet de fire avbildede kvinnene med en «rotte». Retten viser til den såkalte «kakerlakk»-dommen og en annen dom hvor «rotter» og «steppe bavian» ble uttrykket om muslimer. I dommen heter det at «etter rettens vurdering er sammenligningen med skadedyr dehumaniserende, og den innebærer en grov nedvurdering av de fire avbildede kvinnenes menneskeverd på grunn av deres hudfarge, etniske opprinnelse eller religion».
Til slutt skriver retten at setningen «retur til hjemlandet på første fly» innebærer isolert etter rettens vurdering ikke en grov nedvurdering av de fire avbildede kvinnenes menneskeverd. Men at «lest i sammenheng med påstanden om økonomisk kriminalitet og sammenligningen med rotter, bidrar den likevel til å forsterke leserens inntrykk av hatfremmelse og forhåning av de fire avbildede mørkhudede kvinnene med hijab».
Retten konkluderer med følgende betraktning: «En samlet tolkning av innlegget innebærer etter rettens vurdering en grov nedvurdering av de fire avbildede kvinnenes menneskeverd, grunnet deres hudfarge, etniske opprinnelse og religion. Retten har lagt til grunn at det skal være en vid toleranse for ytringer som gir uttrykk for holdninger som for de fleste vil være uakseptable, men mener at tiltalte med sitt innlegg overskred grensen for hvor grove krenkelser samfunnet skal tolerere i det offentlige rom. Det bemerkes at retten vurderer tiltaltes innlegg å være i det nedre sjikt av hva som overstiger terskelen for straffansvar i straffeloven § 185».
Hva Barfot selv har forklart tillegges ikke nevneverdig vekt. Retten skriver: «Selv om tiltalte gir uttrykk for at innlegget ikke var konkret rettet mot de fire avbildede kvinnene, finner retten det likevel bevist utover enhver rimelig tvil at han handlet med nødvendig grad av skyld. Han skrev det offentlige Facebook-innlegget med vilje, jf. straffeloven § 22 bokstav a. Etter rettens vurdering har han også da han skrev innlegget hatt kunnskap om at det mest sannsynlig ville bli oppfattet av leserne som en diskriminerende eller hatefull ytring overfor noen, jf. straffeloven § 22 bokstav b. Tiltalte har derfor handlet med tilstrekkelig grad av skyld».
De objektive og subjektive vilkårene for straff er med dette oppfylte, og tiltalte dømmes for brudd på straffeloven § 185.
I straffutmålingen bemerkes det at strafferammen i saken er bot og fengsel inntil 3 år. Videre at allmennpreventive grunner kan tilsi at det bør reageres med forholdsvis strenge straffer mot slike ytringer. Retten bemerker også at saken har tatt lang tid. Ytringen ble framsatt 27. juni 2023, mens hovedforhandlingen i tingretten ikke ble holdt før 21. mars 2025. Men siden innlegget fremdeles er offentlig tilgjengelig på tiltaltes Facebook-profil, er det etter rettens vurdering ikke naturlig å si at det har «gått lang tid siden lovbruddet».
I dommen framgår det også en del om saksgangen: Politiet mottok anonymt tips via sin nettside om innlegget 5. juni 2024. Etter etterforskning ved Oslo politidistrikt, hvor brukeropplysninger fra Meta ble begjært utlevert etter rettslig behandling, ble saken sendt til Sør-Vest politidistrikt 16. oktober 2024. Tiltalte ble avhørt 24. oktober 2024, og ytterligere etterforskingsskritt blant annet knyttet til spredningsfare ble utførte. Den 27. november 2024 ble saken sendt til Statsadvokatene i Rogaland, som tok ut tiltale 11. desember 2024. Påtalemyndigheten begjærte hovedforhandling berammet 21. januar 2025 og hovedforhandling ble holdt to måneder senere.
Rettens konklusjon etter alt dette er «etter en samlet vurdering finner retten at passende straff er 18 dager betinget fengsel, med en prøvetid på to år jf. straffeloven § 34» .I tillegg kommer det følgende: «I tråd med høyesterettspraksis finner retten videre at tiltalte skal idømmes en bot på en brutto månedsinntekt. Tiltalte har opplyst at hans brutto månedslønn er ca. 25 000 kroner, noe retten legger til grunn. Den subsidiære fengselsstraffen, jf. straffeloven § 55, settes til 15 dager».
Sakskostnader ble ikke ilagt.
Dommen var enstemmig.
