Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Geir Ugland Jacobsen, partileder Norgesdemokratene
Mange av oss som verdsetter norsk kultur og vårt kristne verdigrunnlag, føler sorg over den servile Ramadan-pyntingen vi nå ser i Oslo, i regi av Oslo kommune. Pynten skal henge oppe en hel måned og litt til.
Dette handler ikke om de mange muslimske enkeltindivider som de fleste av oss kommer godt overens med og har respekt for i hverdagen. Det handler selvfølgelig heller ikke om hudfarge.
Det handler om den voksende trussel som alle kristne land med en raskt voksende og lite integreringsvillig muslimsk befolkningsandel står overfor.
Dokumentasjon på at denne trusselen er reell, finnes i store mengder, om enn fortiet av norske myndigheter og hovedmedia.
Ramadanpyntingen i Oslo fremstår som en svært ubehagelig påminnelse om islamiseringen av Norge, som Norgesdemokratene lenge har advart mot.
Vi lever i Norge, der vår kultur og vår grunnlov er tuftet på kristne verdier som har preget vårt levesett gjennom århundrer. Dette er noe helt annet enn islamske verdier.
Den serviliteten vi ser overfor islam fra norske myndigheter og medier, fremstår som et farlig knefall for en intolerant religion og menneskefiendtlig politisk ideologi som er umulig å integrere med en kultur basert på demokrati, kristendom, frihet, toleranse og respekt for andre livssyn.
Å fire på egne verdier og preferanser, og la islam få prege det norske samfunnet stadig mer for å «lette» integreringen, er ikke veien å gå. Det fremstår mer som unnfallenhet.
Rett og slett en veik og farlig underkastelse for en fremmed, farlig og inkompatibel ideologi, og som har slukt og ødelagt mange tidligere frie samfunn – ikke minst kristne!
Verden rundt forfølges, trakasseres og drepes kristne der islamismen har tatt kontroll. Ringer det virkelig ingen bjelle i det Høyre-ledede byrådet i Oslo? Eller i regjeringen? Sjekk hva som nå skjer i Syria, mens vi snakker, eller se hva som skjer i Sverige, England, Tyskland og Frankrike, som nærmer seg borgerkrigslignende tilstander.
Vi ser for øvrig at grusomheter begått av islamister sjelden omtales tydelig i norske medier. Er meningen med slik fortielse og desinformasjon at den skal fremme integreringen her til lands? Det lukter av unnfallenhet på grensen til bevisst lureri, mener vi.
Tiltaket bekostes av Oslo kommune, som er i en svært anstrengt økonomisk situasjon etter åtte år med rødgrønn sykkelgalskap samt hodeløs bosetting av ubemidlede immigranter, som nå medfører dramatiske kutt i kommunale tjenester til befolkningen.
Eksempelvis er det nå planlagt å legge ned flere populære skoler begrunnet i den elendige kommuneøkonomien.
I fjor skjedde Ramadan-pyntingen av Oslo sentrum for første gang. Direkte utgifter for skattebetalerne ble på over 1,5 millioner kroner. Trolig er den reelle regningen en del høyere.
Norgesdemokratene mener at det er direkte frekt og ondskapsfullt av norske politikere uten omsorg for eget folk og land å la Norges ikke-muslimske befolkning bekoste tiltak som «feirer» tilstedeværelsen og fremveksten av et konkurrerende, inkompatibelt og destruktivt samfunnssystem.
Det er neppe flertall blant nordmenn og ikke-muslimske immigranter i Norge for et politisk motivert initiativ som dette. I hvert fall ikke blant dem som skjønner hva som faktisk skjer, og ønsker å bevare det norske samfunnet med dets frihet, toleranse og kristne verdier.
Men i og med at pynten alt henger i gatene og på rådhuset: Kan vi også forvente at byens sentrum pyntes med lysende kors og kristusmonogram til påske? Norgesdemokratene ser det som en selvfølge at så skjer, selv med elendig kommuneøkonomi. Skulle kommunen unnlate å gjør dette, vil det være et klart signal om at islam allerede har fortrengt kristendommen i Oslo. Det vil i så fall være tragisk, og vil fordre sterkere protester, samt en inngående politisk debatt på både kommune- og riksnivå, om hvor Norge faktisk er på vei og hva som kan gjøres for å stoppe og reversere denne negative og fatale utviklingen.
Dette innlegget ble først publisert på Document.no. Les mer om og av Geir Ugland Jacobsen på Uten Filter.
