Når banken nekter deg en ny sjanse

Av Bård Thomas Hesvik

Likevel viser det seg at flere norske banker opererer med skjulte, stilltiende policyer som effektivt blokkerer kunders mulighet til å refinansiere seg ut av kostbare lån fra aktører som Bluestep Bank. Denne praksisen er ikke bare uetisk – den kan føre til at økonomisk sårbare kunder presses ytterligere mot ruin, til tross for at de faktisk har betjeningsevne.

Refinansieringsnekt og bankenes skjulte barrierer

Det har ikke vært mulig å finne spesifikk informasjon som indikerer at norske banker har en generell policy om å ikke refinansiere lån fra for eksempel Bluestep Bank. Imidlertid er det kjent at Bluestep Bank tilbyr lån til personer som ofte ikke kvalifiserer for lån i tradisjonelle banker, for eksempel på grunn av betalingsanmerkninger, inkassosaker – som har hatt en samlet økning på 50% fra 2019 til 2024 – eller uregelmessige inntekter.

Tradisjonelle banker kan være tilbakeholdne med å refinansiere lån fra Bluestep Bank, da slike lån ofte er gitt til kunder med høyere kredittrisiko. Bankene vurderer hver søknad individuelt, og faktorer som betalingshistorikk, nåværende økonomisk situasjon og sikkerhet spiller en viktig rolle i beslutningsprosessen. Det er derfor mulig at enkelte banker velger å ikke refinansiere slike lån basert på en risikovurdering, selv om det ikke nødvendigvis er en formell policy

Hvis du vurderer refinansiering, anbefales det å kontakte aktuelle banker direkte for å diskutere din situasjon og muligheter. Det kan også være nyttig å forbedre din kredittverdighet før du søker om refinansiering, for å øke sjansene for å få bedre betingelser hos tradisjonelle banker.

Systematisk avvisning av refinansiering – en urovekkende trend

Flere kunder har erfart at deres søknader om refinansiering hos banker som Landkreditt, Eika, BN Bank, Storebrand Bank og enkelte sparebanker ikke engang blir vurdert. Søknadene blir liggende urørt, ingen avslag gis, og det er kun ved direkte oppfølging at kundene får vite at bankene har en absolutt policy om ikke å refinansiere lån fra Bluestep eller andre såkalte «spesialbanker».

En kunde med over 25 års kundeforhold hos Landkreditt forsøkte å refinansiere et Bluestep-lån, men opplevde at banken unngikk å svare. Først etter konkret oppfølgingshenvendelse ble det klart at banken overhodet ikke vurderte slike søknader. Da kunden krevde en skriftlig bekreftelse på denne policyen, ble det nektet. I stedet ble det tilbudt et formelt avslag uten begrunnelse – en åpenbar strategi for å unngå ansvar.

Når økonomiske nødløsninger blir et livslangt hinder

Det er mange årsaker til at folk må ty til banker som Bluestep. De mest vanlige inkluderer:

• Samlivsbrudd: Plutselig må én inntekt dekke utgifter som tidligere ble delt på to.
• Sykdom eller uførhet: Redusert arbeidsevne kan føre til betalingsproblemer.
• Midlertidig arbeidsledighet: Mange opplever perioder uten inntekt og trenger midlertidig finansiering.
• Strenge utlånskrav i vanlige banker: Selv om økonomien er stabil, kan høye egenkapitalkrav eller kredittscoreregler gjøre det umulig å få lån.

Når disse kundene ønsker å gå tilbake til en tradisjonell bank etter å ha fått økonomien på rett kjøl, møter de en dør som er boltet igjen. Dette er en absurd situasjon – de ble først nektet lån i vanlige banker, måtte derfor velge en dyrere spesialbank, og blir deretter nektet å komme seg ut av den fellen.

Konsekvenser for enkeltpersoner og samfunnet

Denne praksisen skaper betydelige problemer, både individuelt og samfunnsøkonomisk:

• Økonomisk ruin: Personer med høye rentekostnader får ikke mulighet til å senke disse, noe som kan føre til betalingsproblemer og tvangssalg.
• Økt ulikhet: De med midlertidige økonomiske utfordringer blir uforholdsmessig hardt rammet og får ikke samme muligheter som andre.
• Lavere tillit til banksystemet: Kunder som føler seg sviktet av sin bank etter mange års lojalitet, mister troen på systemet.

Bankenes praksis – et brudd på grunnloven og menneskerettighetene?

Ifølge Grunnloven § 98 er det et grunnleggende prinsipp at «Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.»

Videre sier Menneskerettsloven at Norge er bundet av blant annet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), som forbyr diskriminering.

Når banker nekter refinansiering utelukkende basert på at lånet kommer fra en bestemt bank, kan dette argumenteres som diskriminering på økonomisk grunnlag. En slik praksis skaper kunstige økonomiske barrierer som hindrer mennesker fra å forbedre sin økonomiske situasjon, selv når de oppfyller alle andre krav til lån.

Denne praksisen kan og bør utfordres juridisk. Bankene må kunne vise at de har en saklig begrunnelse for å nekte refinansiering – ikke bare en intern, skjult policy som ikke tåler offentlig innsyn.

Reguleringsbehov – Finanstilsynet må ta grep

Norske banker er underlagt regulering fra Finanstilsynet, men tilsynet har i stor grad latt bankene definere sine egne praksiser for refinansiering. Dette har resultert i en lukket kultur der bankene i praksis kan diktere hvem som får hjelp og hvem som blir avvist, uten at det finnes klare retningslinjer eller krav til åpenhet.

Dette er hva som må gjøres:

• Pålegge banker å informere om refinansieringspolicyer – Kunden har rett til å vite om banken overhodet vurderer søknaden før de søker.
• Kreve individuell vurdering av søknader – Banker skal ikke kunne avvise refinansiering utelukkende basert på tidligere långiver, men må vurdere kundens reelle økonomiske situasjon.
• Forhindre diskriminering av låntakere – Bankene må ikke få lov til å nekte refinansiering basert på hvor lånet opprinnelig ble tatt opp, så lenge kunden oppfyller vanlige krav til betjeningsevne.
• Økt press fra forbrukermyndigheter – Forbrukerrådet og Finanstilsynet må aktivt ettergå bankenes praksis for å avdekke skjulte policyer og sikre at kundene får en rettferdig behandling.

Konklusjon – banker som skaper økonomisk ufrihet

Landkreditt, Eika, BN Bank og andre tradisjonelle norske banker som praktiserer stilltiende refinansieringsnekt, bidrar til å skape en situasjon der kunder holdes fanget i økonomisk belastende lån. Denne praksisen er ikke bare en svikt i kundeforholdet, men også et systemisk problem som svekker tilliten til banknæringen som helhet.

Når kunder med lang historikk hos banken nektes hjelp på bakgrunn av en uuttalt policy, er det ikke bare dårlig kundebehandling – det er økonomisk utnyttelse. Banker må være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Hvis de fortsetter denne uetiske praksisen, må reguleringsmyndighetene gripe inn og sikre at kunder behandles rettferdig.

I en tid hvor stadig flere nordmenn sliter med høy gjeld og pressede økonomiske forhold, er det uakseptabelt at bankene aktivt nekter å hjelpe de som trenger det mest. Det er på tide at denne urettferdige praksisen kommer i søkelyset – og at ansvarlige banker stilles til veggs.