Det kristelig-demokratiske unionen (CDU) i Tyskland har gjennomgått en bemerkelsesverdig utvikling i sin innvandringspolitikk de siste årene. Fra Angela Merkels tid som forbundskansler, preget av en relativt liberal og åpen tilnærming, har partiet under Friedrich Merz’ ledelse tatt en tydelig dreining mot en strengere og mer restriktiv linje. Denne endringen reflekterer både interne partipolitiske skifter, press fra velgere og en bredere europeisk trend mot økt kontroll over migrasjon. Her ser vi nærmere på hva som har drevet denne utviklingen, hvordan den arter seg, og hva den kan bety for Tysklands fremtidige politikk.
Merkel-æraen: En åpen dør i krisetid
Angela Merkel, som ledet CDU og Tyskland fra 2005 til 2021, ble internasjonalt kjent for sin beslutning i 2015 om å åpne grensene for over én million flyktninger, mange av dem fra Syria. Med slagordet «Wir schaffen das» («Vi klarer det») signaliserte hun en humanitær tilnærming til migrasjonskrisen, samtidig som hun understreket Tysklands moralske ansvar som økonomisk og politisk leder i Europa. Denne politikken var rotfestet i CDUs kristendemokratiske verdier, som tradisjonelt har kombinert sosialt ansvar med konservative prinsipper.
Merkels linje var imidlertid ikke uten kontrovers. Innen partiet og i befolkningen vokste skepsisen, særlig etter hvert som utfordringene med integrering, sikkerhet og økonomiske kostnader ble tydeligere. Det høyrepopulistiske partiet Alternativ for Tyskland (AfD) utnyttet denne misnøyen og vokste raskt, noe som satte CDU under press for å revurdere sin posisjon.
Merz’ overtakelse: En høyredreining
Da Friedrich Merz overtok som CDU-leder i januar 2022, markerte det et skifte i partiets retning. Merz, som lenge hadde representert en mer konservativ fløy i CDU, tok over etter et svakt valgresultat i 2021, der partiet mistet makten til en koalisjon ledet av Sosialdemokratene (SPD). Hans lederskap ble sett som et svar på krav om fornyelse og en tydeligere profil i møte med AfDs fremgang.
Under Merz har CDU lagt vekt på en strengere innvandringspolitikk. I valgkampen før forbundsdagsvalget i februar 2025 fremmet han et program som inkluderte tiltak som å avvise asylsøkere ved grensene hvis de mangler gyldige papirer, styrke grensekontrollen og etablere avtaler med tredjeland for å håndtere migrasjon utenfor Europa. Dette var et klart brudd med Merkels mer inkluderende tilnærming og et forsøk på å gjenvinne velgere som hadde vendt seg til AfD.
Drivkreftene bak endringen
Flere faktorer har bidratt til CDUs politiske dreining:
Velgerpress og AfDs vekst: AfDs suksess, spesielt i østlige delstater, har tvunget CDU til å ta migrasjonsspørsmålet på alvor. Mange velgere har uttrykt bekymring for ukontrollert innvandring, og CDU har måttet tilpasse seg for å beholde sin posisjon som det dominerende sentrum-høyre-partiet.
Europeisk kontekst: Strengere innvandringspolitikk har blitt en trend i Europa, med land som Danmark og Østerrike som eksempler på nasjoner som har innført harde tiltak. CDU har hentet inspirasjon fra slike modeller, samtidig som de ønsker å unngå å bli oppfattet som like tøffe som AfD.
Interne spenninger: Etter Merkels avgang har CDU stått ved et veiskille. Merz’ valg som leder reflekterer et ønske om å styrke partiets konservative identitet, i kontrast til Merkels mer pragmatiske og sentrumsorienterte stil.
Konkrete endringer i politikken
CDUs nye innvandringspolitikk, slik den ble presentert i 2025-valgkampen og i senere koalisjonsforhandlinger, inkluderer flere konkrete forslag:
Grenseavvisning: Et omstridt forslag om å avvise asylsøkere uten gyldige dokumenter direkte ved grensen ble vedtatt i Forbundsdagen i januar 2025, med støtte fra både CDU/CSU og AfD. Dette brøt med en lang tradisjon om å holde AfD utenfor parlamentarisk innflytelse.
Tredjelandsavtaler: CDU har tatt til orde for å sende asylsøkere til sikre tredjeland for behandling av søknader, inspirert av modeller som Storbritannias Rwanda-plan.
Redusert illegal migrasjon: Partiet ønsker å styrke samarbeidet med EU og nabostater for å begrense irregulær migrasjon, samtidig som de understreker at Tyskland selv skal ha kontroll over hvem som slipper inn.
Reaksjoner og fremtidsutsikter
Endringene har skapt splittelse. På den ene siden har de blitt møtt med begeistring fra konservative velgere og kommentatorer som mener Tyskland lenge har trengt en strammere linje. På den andre siden har kritikere, inkludert SPD og De grønne, anklaget CDU for å nærme seg AfDs retorikk og bryte med grunnleggende humanitære prinsipper. Selv om CDU fortsatt avviser direkte samarbeid med AfD, har samstemmingen i enkelte avstemninger, som grenseavvisningsforslaget, skapt uro og debatt om hvor grensen går.
Etter valget i 2025, der CDU/CSU igjen ble det største partiet, står Merz nå overfor utfordringen med å omsette valgkampløfter til praktisk politikk i en koalisjon, sannsynligvis med SPD. Forhandlinger har vist at ikke alle Merz’ løfter, som en full stans i «turbo-naturalisering» eller omfattende grensekontroll, vil bli realisert uten kompromisser. Likevel er det klart at CDUs nye linje markerer et brudd med fortiden.
KI, Grok på X har vært til hjelp med denne artikkelen.
