Videoen «Anson Frericks: Bud Light’s Fall, Zyn’s DEI Agenda, & Why Big Business Hates You» med Tucker Carlson, publisert 7. april 2025, er en samtale på en time, 25 minutter, som tar for seg hvordan amerikanske selskaper som Anheuser-Busch har mistet kontakten med kundene sine.
Innholdsfortegnelse:
- 0:00 Anheuser-Buschs fall
- 2:20 Ondskapen ved stakeholder-kapitalisme
- 10:42 Hvordan Covid og George Floyd endret næringslivet for alltid
- 15:40 Hvordan Obama ødela middelklassen og gjorde de rike rikere
- 19:19 Zyns DEI- og LGBTQ-agenda
- 26:14 Selskapene du gir penger til hater deg
- 32:55 Pronomenpolitiet
- 40:20 De ukjente opprinnelsene til Bud Lights Dylan Mulvaney-samarbeid
- 43:11 Elsker Dylan Mulvaney Zyn?
- 51:10 Hvordan Frericks ville ha fikset Bud Light-katastrofen
- 1:02:19 Liker disse toppsjefene egentlig sine egne produkter?
- 1:12:35 Sosial rettferdighetsbevegelser skapt for å ødelegge Vesten
Om Tuckers gjest
Anson Frericks er en tidligere leder i Anheuser-Busch, hvor han fungerte som president for den amerikanske divisjonen. Han forlot selskapet i 2021/2022, delvis på grunn av endringer i selskapets prinsipper som beveget seg bort fra meritokrati mot mangfold, likhet og inkludering (DEI).
Frericks har siden blitt en kritisk stemme mot det han anser som feilgrep i amerikansk bedriftskultur, spesielt knyttet til «stakeholder capitalism» og DEI-initiativer. Han har nylig gitt ut en bok, Last Call for Bud Light, hvor han utforsker Anheuser-Buschs fall, med fokus på Bud Light-kontroversen i 2023. I dag er han også involvert i Alp, et amerikansk alternativ til Zyn, et nikotinpoucheprodukt eid av Philip Morris International.
Under kan Uten Filters lesere lese hovedpunktene og hva industrien kan ha lært, basert på Frericks’ perspektiv:
Hva har industrien lært?
- «Kundene må komme først – ikke ideologi»
Frericks argumenterer for at Bud Lights fall, som kostet selskapet milliarder i markedsverdi og en nedgang i salg på opptil 50 %, skyldtes at de ignorerte kundebasen sin. Alissa Heinerscheids uttalelse om at Bud Lights kunder var «gutteklubbaktig» og «ute av kontakt» (40:55) blir trukket frem som et eksempel på hvordan ledelsen mistet grepet om hvem de tjente. Industriens lærdom her er at å fornærme eller overse kjernekundene for å jage en ny, «mer moderne» målgruppe kan ha katastrofale konsekvenser, spesielt når det finnes lett tilgjengelige alternativer som Coors Light og Miller Lite. Selskaper har sett at lojalitet ikke kan tas for gitt. - «Boykotter fungerer når alternativer finnes»
Frericks påpeker at Bud Light-boykotten i 2023 var uvanlig effektiv fordi øl er et «commodity»-produkt med mange substitutter, og fordi salgsdata ble rapportert ukentlig, noe som forsterket snøballeffekten (46:24). Dette har lært industrien at forbrukermakt er reell og kan utløses raskt når kundene føler seg sviktet, spesielt i markeder med høy konkurranse. - «DEI og ESG kan være en belastning»
Frericks kritiserer hvordan Anheuser-Busch, etter oppkjøpet av InBev i 2008, adopterte europeisk «stakeholder capitalism» og DEI-policyer som flyttet fokus bort fra shareholder-verdi og kundetilfredshet (2:24). Han hevder at dette skiftet, drevet av press fra store investorer som BlackRock og organisasjoner som Human Rights Campaign, førte til beslutninger som Dylan Mulvaney-samarbeidet (26:10). Industriens lærdom er at overdreven vekt på DEI (mangfold, likhet og inkludering) og ESG (miljø, samfunn og styring) kan fremmedgjøre kunder og skade bunnlinjen, noe som har ført til at selskaper som Meta, McDonald’s og Google har trukket seg tilbake fra DEI-initiativer (36:48). - «Ledelsens mangel på mot og ansvarlighet skader tilliten»
Frericks og Carlson uttrykker frustrasjon over at Anheuser-Buschs CEO, Brendan Whitworth, ikke tok ansvar eller ga en klar unnskyldning etter krisen (59:13). I stedet ga han unnvikende svar, selv etter et tap på 40 milliarder dollar i markedsverdi. Dette har vist industrien at manglende åpenhet og mot til å innrømme feil kan forverre en krise og svekke tilliten både internt og eksternt. - «Eierskap og verdier må samsvare med markedet»
Frericks trekker frem hvordan Anheuser-Buschs europeiske eierskap (InBev, basert i Belgia) førte til en kulturell og geografisk frakobling fra USA, med hovedkvarteret flyttet fra St. Louis til New York. Han foreslår at amerikanske selskaper bør eies og ledes av folk som forstår markedet de opererer i (1:23:41). Industriens lærdom er at globale selskaper risikerer å miste lokal relevans hvis de påtvinger fremmede verdier.
Frericks om «chief diversity officer»
Etter 33:02 i videoen tar Frericks opp rollen som «chief diversity officer» eller på norsk «sjefsinkluderer» Han sier: «Jeg mener, sjefsinkluderere, dette var egentlig ikke en stilling før 2020. Og plutselig var det en 400 % økning i antall sjefsinkluderer-stillinger. Og dette var høye sekssifrede lønninger (i dollar, ikke kroner), alle på direktørnivå.»
Han fortsetter med å stille spørsmålet: «Hva gjør du hvis du er en mangfoldsleder?» og svarer selv: «Dette er problemet. Du finner ting å gjøre.» Han nevner eksempler som «pronomenpolitiet» og innføring av kvotesystemer basert på uforanderlige kjennetegn.
Tucker Carlson reagerer med latter og en spøkende kommentar: «Hva lager du? Jeg lager mangfold!». Frericks poeng er at disse stillingene dukket opp etter 2020, i kjølvannet av George Floyd-hendelsen og DEI-bølgen, og at de ofte skaper arbeid for seg selv – som å håndheve pronomenbruk eller kvoter – i stedet for å løse reelle forretningsproblemer. Tucker ler av ideen om at dette er en nyoppfunnet tittel, og hans reaksjon forsterker Frericks’ kritikk av hvordan DEI har blåst opp byråkratiet uten åpenbar nytte.
Meritokrati til DEI
Bud Light-samarbeidet med Dylan Mulvaney, som startet 1. april 2023, blir i videoen fremstilt som kulminasjonen av ti års feilgrep (2:59). Frericks mener det var et resultat av en gradvis overgang fra meritokrati til DEI, samt en ledelse som prioriterte ESG-mål over kundene. Heinerscheids bakgrunn – en New York-basert Harvard-utdannet uten tilknytning til Bud Lights tradisjonelle kunder – blir kritisert som et symptom på denne frakoblingen (30:18). Reaksjonen fra kunder, inkludert Kid Rocks AR-15-stunt (44:38), viste hvor raskt tillit kan kollapse når et merke blir politisk.
Frericks foreslår en enkel løsning han ville ha implementert: sparke Heinerscheid umiddelbart, gi en offentlig unnskyldning og refokusere på øl og a-politisk moro (51:27). At dette ikke skjedde, tilskrives han press fra «stakeholder»-interesser som BlackRock og Human Rights Campaign, som hindret selskapet i å avvike fra DEI-forpliktelser (53:16).
Industriens respons og fremtid
Videoen antyder en pendel som svinger tilbake mot kundesentrert kapitalisme. Fra 36:25 ser vi at Frericks deler selskaper inn i tre leirer: de som har droppet DEI (f.eks. Meta), de som rebrander det (f.eks. JPMorgan), og de som pøser på med mer woke (f.eks. Philip Morris og Costco). Han ser håp i ledere som Elon Musk og Netflix’ håndtering av Dave Chappelle, som prioriterer produkt og ytringsfrihet over ideologi. For Anheuser-Busch foreslår han å selge den amerikanske delen til en USA-basert eier som Warren Buffett for å gjenvinne autentisitet (1:23:32).
Les mer om Tucker Carlson på Uten Filter.
Grok KI på X er brukt til systematisering og oversettelse av YouTubes automatiske undertekster, og teksten er kontrollert og korrigert manuelt.
