Mens mange ser på politikken hans som impulsiv og irrasjonell, hevder en analyse fra Investornytt at det ligger en kalkulert strategi bak kaoset – en strategi med røtter i spillteori.
Vi dykker ned i hvordan klassiske spillteoretiske prinsipper som tvangsdiplomati, brinkmanship og forpliktelsesstrategier kan forklare Trumps handlinger, og utforsker konsekvensene for globale markeder og internasjonal handel.
En dramatisk vending i tollpolitikken
Ifølge Investornytt tok tollpolitikken en dramatisk vending da børsfall spredte seg til rentemarkedet. Med USAs allerede skjøre statsfinanser ble presset på finansmarkedene tydelig. Likevel valgte Trump-administrasjonen å pause tollene midlertidig for å unngå kaos i rentemarkedet – et trekk som ble tolket som en del av en større plan.
Dette var nok ikke bare en reaksjon på markedets uro, men et bevisst spillteoretisk grep for å manipulere forventninger og presse motstandere som Kina til forhandlingsbordet.
Spillteori, en matematisk ramme for å analysere strategiske interaksjoner, ble særlig kjent gjennom arbeidet til nobelprisvinner Thomas C. Schelling. Hans bok The Strategy of Conflict (1960) beskriver hvordan aktører i konflikter kan bruke usikkerhet, trusler og troverdighet for å vinne.
Investornytt trekker paralleller til Trumps bruk av frister, som da han i juni 2025 satte en deadline for skreddersydde handelsavtaler. Dette er et klassisk eksempel på en forpliktelsesstrategi: Ved å binde seg til en handling – i dette tilfellet tolløkninger – reduserer USA sin egen fleksibilitet, men øker samtidig presset på motparten.
Handelskrigens spillteoretiske dynamikk
Investornytt hevder at Trumps tilsynelatende galskap følger logikken i spillteoriens «brinkmanship» – å ta risikoen helt til kanten av katastrofe for å tvinge frem innrømmelser. Et eksempel er tollsatsene på kinesiske varer, som i april 2025 ble hevet til 125% etter at Kina svarte med 84% toll på amerikanske produkter.
Denne eskalerende spiralen minner om Schellings ideer om å kontrollere risiko og utnytte usikkerhet som et maktmiddel. Trump ser ut til å satse på at Kina, til tross for sin økonomiske styrke, vil lide mer under en langvarig handelskonflikt.
Finansminister Scott Bessent har støttet denne tolkningen ved å beskrive strategien som en målrettet forhandlingsmetode, rettet spesielt mot Kina. Likevel er det ikke uten kontrovers.
Kritikere, som økonomer fra Peterson Institute for International Economics, har advart om at slike tollsatser skader alle involverte økonomier, inkludert USA selv. Studien deres fra februar 2025 konkluderte med at en 25% toll på Canada, Mexico og Kina ville føre til høyere priser, inntektsnedgang og økt arbeidsledighet – med Canada og Mexico som de hardest rammede.
Markedets reaksjon og Trumps triumf
Nå ser vi en umiddelbar positiv effekt på aksjemarkedet etter tollpausen i april 2025. S&P 500 steg med 9,5%, og Nasdaq Composite hoppet 12,2%.
Minutter etter børsåpning på Wall Street twitret Trump på Truth Social: «THIS IS A GREAT TIME TO BUY!!! DJT». Samtidig snudde Goldman Sachs sin spådom fra resesjon til optimisme på bare 73 minutter – et tegn på hvor raskt markedene tilpasser seg Trumps uforutsigbare politikk. Dette understreker hvordan usikkerhet, et kjerneelement i spillteori, kan brukes til å skape momentum.
Bare dager tidligere, den 7. april, rapporterte Nettavisen om et globalt børsras utløst av Trumps golfhelg i Florida, der asiatiske investorer «kastet kortene». Verdier for billioner av dollar forsvant, og Norges oljefond falt fra over 20 000 milliarder kroner til 17 900 milliarder. Dette viser at Trumps strategi, selv om den kan gi kortsiktige gevinster, også bærer betydelig risiko for langsiktig økonomisk stabilitet.
En kalkulert galskap?
Investornytt stiller spørsmålet: Er Trump så irrasjonell som kritikere hevder, eller er det en metode i galskapen? Artikkelen lener mot det siste, og peker på hvordan Trump bruker spillteoretiske grep som «tvangsdiplomati» – å tvinge motparten til å velge mellom å gi etter eller lide store tap.
Dette ble tydelig da over 75 nasjoner tok diplomatisk kontakt for å forhandle etter tolltrusselen, mens Trump samtidig økte presset på Kina med henvisning til «mangel på respekt».
Likevel er ikke alle overbevist. I en artikkel fra Dagsavisen 9. april 2025 argumenteres det for at Trumps politikk kan tolkes på minst fire måter: som ren idioti, en forhandlingsstrategi, en langsiktig besettelse med tollbarrierer, eller et resultat av rådgivere som Peter Navarro, en kjent Kina-hauk.
Navarro, som skrev handelskapittelet i Project 2025, har lenge tatt til orde for å «speile» andre lands tollsatser for å redusere USAs handelsunderskudd – en idé Trump nå ser ut til å omfavne fullt ut.
Globale konsekvenser og fremtiden
Trumps handelskrig har allerede fått vidtrekkende effekter. EU-ledere, som Sveriges statsminister Ulf Kristersson, har advart mot en handelskrig som kan «gjøre verden farligere», ifølge Investornytt 3. april 2025.
Kina, på sin side, har svart med harde mottiltak, og seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved NUPI mener begge parter har mye å tape.
Samtidig har Trumps milliardærvenner, som Elon Musk og Bill Ackman, begynt å ytre misnøye ifølge TV 2 den 8. april 2025, da tollpolitikken rammet deres egne interesser.
Spillteorien gir altså en linse for å forstå Trumps handlinger, men den garanterer ikke suksess. Som Schelling selv bemerket, avhenger utfallet av hvor troverdig trusselen er og hvem som blinker først.
Foreløpig har Trump vist vilje til å ta risiko, men spørsmålet er om han kan kontrollere kaoset han har skapt – eller om verden til slutt vil betale prisen for hans høye spill.
Kilder:
