En artikkel publisert i Forsvarets forum trekker frem Taiwan som et forbilde for hvordan et samfunn kan mobilisere alle sektorer for å styrke sin motstandskraft mot eksterne trusler. Dette reiser også spørsmål om hvordan Norge kan lære av denne tilnærmingen for å ruste opp sitt eget forsvar i en tid med økende usikkerhet i nordområdene og globalt.
Taiwan, en øynasjon som lever under konstant trussel om invasjon fra Kina, har utviklet et forsvarssystem som går langt utover det rent militære. Ifølge Forsvarets forum er militærinstruktører integrert i landets skolesystem, der de underviser elever i alt fra våpenbruk til sivilberedskap.
Dette er en del av en helhetlig strategi der hele befolkningen forberedes på å bidra til nasjonens sikkerhet. Ungdom lærer grunnleggende ferdigheter som kan være avgjørende i en krisesituasjon, samtidig som det bygges en kultur for beredskap og samhold. Denne tilnærmingen har røtter i en erkjennelse av at moderne konflikter krever mer enn bare soldater – de krever et samfunn som står samlet.
I Taiwan er totalforsvaret ikke bare et konsept, men en levende praksis. Myndighetene har etablert omfattende planer for å sikre at både offentlig og privat sektor er forberedt på alt fra naturkatastrofer til militære angrep.
For eksempel øver sivile jevnlig på evakuering og førstehjelp, mens bedrifter og organisasjoner har klare roller i krisehåndtering. Dette inkluderer lagring av mat, medisiner og andre nødvendige ressurser for å opprettholde samfunnets funksjoner under press.
Ifølge en rapport fra The Jamestown Foundation (2023) har Taiwan også investert tungt i cyberforsvar, ettersom digitale angrep er en økende trussel i moderne krigføring. Denne helhetlige tilnærmingen gjør at Taiwan ikke bare er i stand til å forsvare seg militært, men også å opprettholde samfunnets stabilitet i en krise.
For Norge er det flere paralleller å trekke. Som en nasjon med en lang kystlinje, store naturressurser og en strategisk posisjon i Arktis, står landet overfor unike sikkerhetsutfordringer. Den økende militære aktiviteten i nordområdene, kombinert med globale trusler som hybridkrig og cyberangrep, har gjort totalforsvar til et hett tema i norsk forsvarsdebatt.
Regjeringens langtidsplan for Forsvaret, som ble oppdatert i 2024, understreker behovet for å styrke samarbeidet mellom militære og sivile aktører. Likevel er det fortsatt et langt stykke igjen før Norge når det nivået av samfunnsmessig mobilisering som Taiwan har oppnådd.
En sentral lærdom fra Taiwan er betydningen av å involvere hele befolkningen. I Norge har vi tradisjonelt lent oss på et halvprofesjonelt forsvar og NATO-medlemskapet, men totalforsvar krever at også sivile er forberedt.
Heimevernet, som består av rundt 40 000 soldater, spiller en viktig rolle i dette, men det er behov for å tenke bredere. For eksempel kunne grunnleggende opplæring i beredskap og førstehjelp integreres sterkere i skolesystemet, slik Taiwan har gjort.
En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i 2024 peker på at mange nordmenn mangler grunnleggende kunnskap om hva de skal gjøre i en krisesituasjon, noe som kan svekke nasjonens motstandskraft.
Et annet område der Norge kan hente inspirasjon, er styrkingen av offentlig-privat samarbeid. I Taiwan er private bedrifter pålagt å bidra til nasjonal sikkerhet, for eksempel ved å opprettholde lagre av kritiske varer eller støtte logistikken i en krise.
I Norge har vi sett eksempler på slikt samarbeid, som da private aktører bidro med transport og utstyr under pandemien, men dette er fortsatt ikke systematisk nok. Ifølge Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) kan næringslivet spille en større rolle i å sikre kritisk infrastruktur, som strømforsyning og kommunikasjon, men det krever klarere rammer og insentiver fra myndighetene.
Cyberforsvar er et annet felt der Taiwan har tatt store skritt, og hvor Norge har et stort potensiale til å forbedre seg. Med økende trusler mot digitale systemer, som vist gjennom angrep på norske institusjoner de siste årene, er det kritisk å bygge robusthet i både offentlig og privat sektor.
Taiwans investeringer i cyberberedskap, inkludert opplæring av sivile i å gjenkjenne og motstå digitale angrep, kan være en modell å følge. I Norge har Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tatt grep for å styrke cyberforsvaret, men bredere samfunnsmessig engasjement er fortsatt nødvendig.
Likevel er det viktig å erkjenne at Norge og Taiwan opererer i svært ulike kontekster. Taiwans totalforsvar er formet av en eksistensiell trussel fra Kina, mens Norges utfordringer er mer mangefasetterte.
I tillegg har Norge en spredt befolkning og store geografiske avstander, noe som kompliserer mobiliseringen av ressurser. Likevel er prinsippet om å bygge et samfunn som er robust nok til å tåle kriser universelt. Som Forsvarets forum påpeker, handler totalforsvar om å skape en kultur der alle forstår sin rolle i nasjonens sikkerhet.
For å realisere et sterkere totalforsvar i Norge, må det tas konkrete grep. For det første bør myndighetene vurdere å innføre obligatorisk opplæring i beredskap for unge, enten gjennom skolen eller som en del av førstegangstjenesten.
For det andre må samarbeidet mellom Forsvaret, sivile myndigheter og næringslivet formaliseres ytterligere, med klare planer for hvordan ressurser kan mobiliseres i en krise. Til slutt må det investeres mer i å bygge bevissthet og engasjement i befolkningen, slik at totalforsvar ikke bare blir et militært konsept, men en del av den nasjonale identiteten.
Taiwan viser at et lite land kan stå sterkt mot store trusler dersom hele samfunnet er forberedt. For Norge, som står ved et veiskille i sin sikkerhetspolitikk, kan dette være en inspirasjon til å tenke nytt om hvordan vi forsvarer nasjonen – ikke bare med soldater, men med samhold, kunnskap og motstandskraft.
Som en tidligere forsvarssjef sa: «Et sterkt forsvar starter med et sterkt folk.»
