Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Siri Hermo, Ihuga EØS-motstander
I Norge så er det EU som juridisk bestemmer, via EØS-avtalen. Det synes ikke som majoriteten av det norske folket har oppdaget det ennå, men det kommer nok, selv om tradisjonell norsk media/presse i flere tiår har sviktet i jobben med å informere det norske folk om realiteten.
Nå snakkes det om folkeavstemning igjen. En ny folkeavstemning om EU-medlemskap vil ikke endre det faktum at EØS-avtalen uansett tar oss inn i EU, selv om folket også denne gangen sier nei. Sakte suverenitetsavgivelse fungere nemlig slik, selv når det holdes skjult for det norske folk.
Faktum er at vi ikke har hatt høyre/venstre/rød/blå eller grønn politikk siden 1992 og EØS vedtaket, selv om våre politikere fortsatt presenterer det slik. Det norske folk har taktfast avgitt sin stemme til de på Stortinget i disse åra, i troen på at det våre politikere sier stemmer.
Nordmenn flest aner tydeligvis ikke hva EØS-avtalen er, og det synes være lite interesse i å lese seg opp også. Folk sier de ikke bryr seg om politikk, men glemmer at alt som skjer i hverdagen deres er basert på politiske beslutninger. I Norge tas altså fler og fler av disse beslutningene utenfor Norges grenser, pga EØS-avtalen. Ønsker nordmenn å ha det slik?
I 1992 vedtok vårt storting EØS-avtalen.
Allerede fra start underla Norge seg full lojalitetsplikt ovenfor EU. Vi har en forpliktelse om ikke å lage norske lover eller ordninger i strid med EUs lovverk, der vi setter EUs ønsket resultat i fare. Dette kalles forvirkninger.
Det betyr på godt norsk at da våre politikere vedtok EØS-avtalen i 1992, så sa de samtidig ja til alt annet som siden ville komme fra EU. Dette faktum er det ingen som snakker om, men jussen er altså helt klar.
Lojalitetsplikten, sammen med et dynamisk og ensartet EØS setter også vårt handlingsrom sjakk matt. Det finnes i realiteten ikke. Det er nok derfor våre politikere kun snakker om det, mens handling uteblir.
Det finnes ingen hjemmel for reforhandling i EØS-loven. Innførte rettsakter kan kun reverseres når EØS-avtalen er sagt opp.
Det betyr på godt norsk at det et storting innfører, kan ikke et annet omgjøre. Våre politikere har altså vedtatt en avtale uten angrerett, med mindre den blir sagt opp.
Ovenforstående betyr i praksis at energipakke 4, som våre politikere nå snakker om på inn- og ut-pust, vil bli implementert i EØS-avtalen. Alle 8 rettsakter, ikke kun de 3 rettsaktene de fokuserer på. Og det vil skje uansett hvem vi setter til å «styre» landet vårt.
Det er i realiteten EØS-avtalen som styrer våre norske avtaler og vårt lovverk, vår nasjonale politikk, de ulike parti-programmene, samt hva våre politikere får lov til å bestemme i Norge, uansett partitilhørighet. Slik forvitres det norske demokratiet, norsk folkestyre og vår selvråderett.
Norge har ikke mulighet til å nedlegge veto overfor EU, altså stoppe en bestemmelse i EU. Det er opp til Stortinget og regjeringen å avgjøre hvorvidt Norge skal godta de regelendringer som kommer, kan en lese på Stortinget.no. Dette kalles reservasjonsretten.
Hvis en derimot ser reservasjonsretten opp mot det jussen sier, så gir reservasjonsretten traktatbrudd. Reservasjonsretten var nok aldri ment å brukes. Den skulle nok kun være til pynt på et papir for å holde det norske folk i ro, til EU medlemskapet er en realitet. Vi er straks der, på tross av folkets nei × 2.
Norge ble med EØS-avtalen i 1992 en husmannsnasjon. Nå begynner konsekvensene å bli mer synlig, men fortsatt ikke nok til at majoriteten reagerer.
Reaksjonene kommer nok som perler på en snor ved energipakke 4. Den vil bli siste spiker i kista for nordmenn, for denne pakken legger til-rette for utarming av distriktene som en start.
- Oppgradering av huset ditt er estimert til 500 000-1.5 millioner, men vil nok koste mer. Utenfor Norges grenser snakkes det også om en årlig priset EU-kontroll på huset. Det kommer nok også hit, for der EU krever via EØS-avtalen, hopper våre politikere.
- Nytt renseanlegg i kommuner med mer enn 1000 innbyggere, selv om dette er i grisgrendte strøk, og det de har fungerer. Det hjelper ikke å søke om fritak, for i EU er det likhet for alle og samme standard som gjelder.
- I energipakke 4 kommer også RePower-direktivet som sier mer av alt raskere på hav og land med ustabil sol- og vindindustri. Kommunenes nei vil bli overkjørt. Setter du pris på urørt natur, bør du hive deg rundt mens du fortsatt har mulighet til å nyte den.
Så har du rosinen i pølsa da. Det som vil ta knekken på norske husholdninger, bedrifter og kraftforedlende industri:
- ACER vil få ytterligere makt.
- I pakken krever EU minst 70% av vår eksportkapasitet, til enhver tid. Trenger EU 90% så kan EU kreve det pga EØS-avtalens juridiske forpliktelser, selv i 20 minus.
Nordmenn kan nå se frem mot varig høye strømpriser og roterende strømutkoblinger, for om nordmenn fortsatt ikke har skjønt det så går EUs behov foran våre behov.
For de av dere som tror at EU-medlemskap er løsningen på uføret, så kan jeg nevne at lille Norge ville fått 15 representanter av 720. Tror nordmenn at det betyr reell innflytelse i et system der majoriteten i EU alltid bestemmer?
EØS eller EU-medlemskap er pest eller kolera for Norge, for det vil uansett være EU som bestemmer, og ikke oss som bor her i Norge. Jeg tviler sterkt på at majoriteten av nordmenn syns det er greit å overlate avgjørelser om vår nasjonale politikk til fremmed makt.
Det overordnede målet med EØS-avtalen er å knytte Norge til EUs indre marked. Det indre markedet er basert på et felles regelverk med lik praksis. En forutsetning for å opprettholde rettighetene i det indre markedet er at EUs regelverk fortløpende tas inn i EØS-avtalen. Der er jo Norge flinkest i klassen, selv om EU likevel syns det går for treigt.
Når våre politikere nå skremmer med Trump, og sier at EU vil kunne sette opp en tollmur som rammer Norge, så bryter det altså med avtalens grunntanke om fri flyt av bl.a varer. Slike skremselsskudd er det en på godt norsk kaller løgn og skremselspropaganda, for å fremme EU-medlemskap.
Mange tror at EØS er avgjørende for markedstilgangen til EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av EØS vil den tidligere handelsavtalen med EU tre ikraft i samsvar med bestemmelsene i paragraf 120 i avtalen. Hallvard Bakke, tidligere handelsminister (AP) sa i Dagsavisen 20.11.03 at «Norge vil kunne selge sine varer uten toll og andre handelshindringer akkurat som før».
I tillegg har en WTO-avtalen som både EU og Norge har forpliktet seg til.
I dag handler en 150-talls land med EU, uten en EØS-avtale, og hvor ca 95% av EUs handel foregår nettopp med land utenfor EØS. Det viser at handelen fint går sin gang selv uten en EØS-avtale. Nordmenn synes å glemme at vi har ressurser EU trenger. Burde det ikke da også være oss som bor her som bestemmer over de?
EØS-avtalen kan sies opp, selv om det aldri synes være et alternativ for våre politikere på Stortinget, selv ikke nå når Norge er på god vei ned i grøfta. Kommunene sliter, skoler legges ned, barn må vente 1 år på psykolog-hjelp og eldre kan se frem til flere liggedøgn fordi det skal spares. Men staten folkens, staten Norge gjør seg rik på gass, olje og høye strømpriser sponset av det norske folk, der pengene lett fyker ut av landet til «grønne» taps-prosjekt, krig og bistand. Det synes som alle utenfor Norges grenser er viktigere enn Norges befolkning. En kan jo bare undre seg over hvor våre politikere egentlig har sin lojalitet.
Så spørs det da om nordmenn vil bestemme i eget hus, eller la seg styre av EU via EØS-avtalen, eller også EU-medlemskap.
Dette valget blir et være eller ikke være for Norge og dets befolkning. Ønsker du å bevare Norge som et fritt, selvstendig rike, der du er med å bestemme hvilken politikk som skal føres i ditt land, så burde du utelukkende sjekke ut partier utenfor Stortinget, de som har programfestet oppsigelse av EØS-avtalen. Kun oppsigelse av EØS-avtalen vil sikre at det norske demokratiet, norsk folkestyre og vår selvråderett består.
Godt valg.
