Kinesisk overvåkning: Et samfunn under konstant kontroll
Bilde: AI

Kinesisk overvåkning: Et samfunn under konstant kontroll

Kinesisk overvåkning har utviklet seg til et av verdens mest avanserte systemer for å spore og kontrollere egne innbyggere, med bruk av kameraer og mobiltelefoner som sentrale verktøy.

Millioner av overvåkningskameraer er installert over hele Kina, spesielt i byer som Xiongan, en såkalt «15-minutters by» sør for Beijing, der ansiktsgjenkjenningskameraer er plassert på hver lyktestolpe for å overvåke innbyggernes bevegelser [1].

Disse kameraene, ofte utstyrt med kunstig intelligens, kan identifisere personer i sanntid og spore deres bevegelser, noe som gir myndighetene detaljert innsikt i hvor innbyggerne befinner seg til enhver tid [2]. Et bilde delt på X av brukeren @ANTlWEF viser tydelig hvordan slike kameraer er integrert i bybildet, med ansiktsgjenkjenningsteknologi som kreves for å gå inn og ut av bestemte områder [3].

I tillegg til kameraer tvinges kinesiske borgere til å bruke mobilapper som samler inn data om deres posisjon, aktiviteter og sosiale interaksjoner, ofte under dekke av nasjonal sikkerhet eller folkehelse [4].

Under koronapandemien ble for eksempel såkalte «smarte hjelmer» brukt av politiet, utstyrt med infrarøde kameraer og ansiktsgjenkjennings-teknologi for å måle temperaturen til fotgjengere og spore potensielle smittetilfeller. Denne teknologien ble presentert som et verktøy for å redde liv, noe som overbeviste mange kinesere om nytten av statlig overvåkning, selv om det betydde å gi opp personvernet sitt.

Kinesiske myndigheter har også utviklet et rutenettsystem for å sikre systematisk overvåkning, der nabolag deles inn i mindre soner som overvåkes kontinuerlig via kameraer og andre digitale teknologier [2].

Overvåkningen er spesielt intens i regioner som Xinjiang, der kameraer er plassert utenfor moskeer for å overvåke den muslimske uigur-befolkningen, noe som har ført til anklager om grove menneskerettighets-brudd.

Tibetanske templer og hjemmene til dissidenter er også mål for denne typen overvåkning, noe som viser hvordan teknologien brukes til å undertrykke minoriteter og politiske motstandere.

Samtidig har kinesiske myndigheter redefinert begrepet personvern, og fremmer en kollektivistisk forståelse der individets rettigheter ofres for samfunnets sikkerhet og stabilitet.

Dette står i sterk kontrast til vestlige verdier, der personvern ofte ses som en grunnleggende individuell rettighet, og viser hvordan kulturelle forskjeller utnyttes for å rettferdiggjøre massiv overvåkning [2].

Mobiltelefoner spiller en sentral rolle i dette systemet, med apper som samler inn data om alt fra reisevaner til sosiale kontakter, ofte uten at brukerne har reelle muligheter til å nekte [4].

I 2011 foreslo Beijing-myndighetene et program kalt «Informasjonsplattform for sanntids borgerbevegelser», som skulle spore innbyggernes bevegelser via mobiltelefoner, angivelig for å lette trafikkflyten.

Slik bruk av teknologi har gjort det nesten umulig for kinesiske borgere å unngå overvåkning, noe kunstneren Deng Yufeng demonstrerte i 2020 gjennom et performancekunstverk som viste hvor vanskelig det er å unngå sikkerhetskameraer.

Det kinesiske Social Credit System er en annen del av dette overvåkningsapparatet, selv om det har blitt misforstått i vestlige medier [5].

Ifølge en rapport fra Mercator Institute for China Studies i 2022 finnes det ingen enkelt «score» som bestemmer innbyggernes plass i samfunnet, til tross for populære forestillinger om dette.

Systemet startet på 1980-tallet som et forsøk på å lage et kredittvurderingssystem for finans og banker, spesielt for folk på landsbygda og små bedrifter uten dokumenterte registre.

I dag inkluderer det kommersielle pilotprogrammer drevet av private selskaper, der borgere kan få fordeler som rabatter på bildeling eller raskere visumsøknader hvis de har «gode» vurderinger [5].

Disse programmene er frivillige, og borgere kan i teorien melde seg ut, men i praksis er det ofte press for å delta, siden fordelene er attraktive og det sosiale presset er stort.

Kinesisk statlig media har selv kritisert systemet for å ha blitt misbrukt, og i 2019 utstedte myndighetene retningslinjer som forbød bruk av «scorer» til å straffe borgere for personlig atferd som ikke er relatert til kreditt.

Likevel har organisasjoner som Human Rights Watch kalt systemet «skremmende» og pekt på vilkårlige overgrep, som å begrense reiserettigheter eller jobbmuligheter basert på atferd [5].

Mange forskere mener at Social Credit System fungerer mer som et propagandaverktøy enn et håndhevingsverktøy, og at det spiller på kinesisk kulturtradisjon for å fremme moralsk oppførsel.

Likevel skaper kombinasjonen av ansiktsgjenkjenning, mobilsporing og Social Credit System et samfunn der innbyggerne konstant overvåkes og vurderes, noe som gir staten enorm kontroll.

Denne kontrollen har ført til internasjonal kritikk, spesielt fra vestlige land, som ser på Kinas overvåkning som et angrep på grunnleggende friheter og rettigheter [2].

Samtidig viser dette kinesiske myndigheters suksess med å selge overvåkning som et nødvendig gode, spesielt under pandemien, hvorfor mange kinesiske borgere aksepterer systemet som en del av hverdagen.

Denne aksepten utfordrer ideen om at personvern er en universell verdi, og viser hvordan autoritære regimer kan utnytte teknologi til å forme samfunnets normer og forventninger.

For kinesiske borgere betyr dette en hverdag der de aldri kan være sikre på om de blir overvåket, noe som skaper en konstant frykt for å bryte usynlige regler eller bli straffet av systemet.

Teknologien som muliggjør denne overvåkningen eksporteres også til andre land, noe som reiser spørsmål om hvorvidt Kinas modell kan spre seg globalt og utfordre personvernsstandarder overalt.

Kinas eksempel viser hvordan moderne teknologi kan brukes til å skape et samfunn der frihet og privatliv ofres i navnet på sikkerhet og effektivitet, en utvikling som krever global oppmerksomhet og debatt.

Kilder

[1] China’s Building a 15-Minute City for 4M with Cameras, Social Credits, CBDCs – www.independentsentinel.com.

[2] How China Is Using Facial Recognition Technology : NPR – www.npr.org.

[3] Anti WEF (@ANTlWEF). «China is the model for many nations.» – Klaus Schwab. X post. https://x.com/ANTlWEF/status/1911134661583261939

[4] Which apps are monitored by the Chinese government that could compromise your privacy? – Quora – www.quora.com.

[5] China’s ‘social credit’ system ranks citizens and punishes them with throttled internet speeds and flight bans – www.businessinsider.com.

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.