Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Jared Taylor, American Renaissance
Vel, mange av oss er det.
Når folk som hater meg blir lei av å kalle meg fascist eller hvit rasist, bruker de «rasehygieniker». Men «rasehygieniker» er kanskje i ferd med å miste sin brodd. Så sent som i forrige uke forbløffet New York Times meg ved å publisere en artikkel med tittelen «Should Human Life be Optimized?». Den inneholdt levende bilder av søte babyer som i noen henseender hadde blitt optimalisert.
Den brukte til og med begrepet «liberal eugenikk» for å referere til de nyeste teknikkene for å sikre at barn får den beste genetiske starten i livet ved hjelp av en metode som kalles embryoseleksjon. Den fungerer slik: Man høster egg fra moren, befrukter dem med sæd fra faren, og etter fem-seks dager sekvenserer man genomene til alle embryoene, og implanterer deretter de som har de mest lovende egenskapene.
Dette er et selskap som driver med embryoseleksjon for komplekse egenskaper. De reklamerer med at de bare screener mot uønskede tilstander, men de samler inn genetiske data som kan brukes til å forutsi hvilke embryoer som sannsynligvis vil vokse opp til å bli høyere, mer atletiske og smartere mennesker. Det rapporteres at hvis du kan velge mellom ti embryoer, vil du sannsynligvis få et barn med seks IQ-poeng høyere enn et barn unnfanget ved en tilfeldighet.
Times-artikkelen bemerket bare at den var «kontroversiell» da den inkluderte følgende uttalelse fra en person som mener at høyere IQ er bra for landet: «Samfunn som har mer intelligente mennesker, vil ha lavere forekomst av kriminalitet, voldtekt og vold, fordi intelligens korrelerer negativt med disse samfunnsmessige plagene.»
Det er en lang og flott artikkel, men Times nevnte ikke en eneste gang Adolf Hitler eller tvangssterilisering.
Kanskje enda viktigere var en undersøkelse fra Harvard Medical School kalt «Public Opinion on Polygenic Embryo Screening for IVF», eller in vitro-fertilisering. En meningsmåling i 2023 blant 1400 personer viste at mange likte ideen om screening av embryoer. Folk synes generelt at det er greit å screene bort tilstander som schizofreni eller Alzheimers, men de tenker seg om to ganger før de velger ut hjerner eller høyde. Her er alle egenskapene det ble spurt om i undersøkelsen, med medisinske tilstander til venstre og andre egenskaper til høyre.
Det er ganske ukontroversielt å velge bort genetiske tilstander som er forbundet med kreft eller hjertesykdom. Det som er mer interessant, er hva folk mente om å screene for positive egenskaper som intelligens, det øverste elementet i denne grafen.
Her er de to øverste søylene – den røde og den brune – sterk misbilligelse og misbilligelse. Og de utgjør riktig nok rundt 40 prosent av svarene. Men 23 prosent har ingen mening, 24 prosent er enige, og 13 prosent er sterkt enige. Det er enda mer støtte for å utelukke nevrotisisme eller fedme. Dette er ikke den voldsomme motstanden mot rasehygiene som man kanskje kunne forvente.
Kristne skribenter liker vanligvis ikke embryoseleksjon. De advarer mot «teknologier som objektiverer det tidlige menneskelivet og fratar det dets moralske status». Alle som mener at livet begynner ved unnfangelsen, vil dessuten være imot seleksjon av embryoer fordi de embryoene som ikke velges ut, ofte blir destruert.
Men snart kan det bli mulig å øke sjansene dramatisk for å få et genialt barn eller en olympisk gullmedaljevinner. Det kalles in vitro-gametogenese.
Man tar en hvilken som helst dyrecelle, omprogrammerer den til en stamcelle og gjør den om til et egg. I 2016 gjorde japanske biologer dette med celler fra en musehale. De befruktet eggene in vitro, satte dem inn i en muselivmor og fikk 10 unger. Noen av ungene fikk egne unger.
Det ville være et stort gjennombrudd å gjøre det samme med mennesker. Det største problemet med prøverørsbefruktning er å få eggene fra moren. Man kan bare få et dusin egg i hver syklus, og hele prosedyren er ganske forferdelig. Sæd er det nok av. Så hvis man bare kunne ta en kvinnes hudceller og gjøre dem om til egg, ville foreldrene kunne ha hundrevis av embryoer å velge mellom.
Det er ikke godt å si hva man ender opp med.
Og dette kan være mulig om 10-15 år. Allerede for to år siden sa en lege ved Brown University: «Det er på tide at publikum får en følelse av hva som er mulig.»
Det er også på tide at landet vender tilbake til sunn fornuft. Eugenikk forbedrer mennesker, akkurat som selektiv avl forbedrer planter og dyr. Det er derfor kyr gir mer melk, maisaksene er større og smaker bedre, og kalkuner er fetere og mørere.
Raske veddeløpshester produserer raske unghester. Det var derfor hingstavgiften var 200.000 dollar da trippelkronvinneren American Pharaoh pensjonerte seg og startet sin avlskarriere.
I begynnelsen av 1900-tallet forsto vi at disse prinsippene gjaldt for oss. Det var vanlig å gå på gratis offentlige foredrag om rasehygiene.
I begynnelsen av 1900-tallet forsto vi at disse prinsippene også gjaldt oss. Det var vanlig å gå på gratis offentlige foredrag om rasehygiene.
Det ble arrangert «sunne familier-konkurranser», der eksperter bedømte familier ut fra deres ønskelige egenskaper.
Her er tre generasjoner vinnere med sine trofeer.
Man kan le av disse kuriøse bildene, men de gjenspeiler en forståelse av virkeligheten.
Etter andre verdenskrig tok en form for galskap over, som først nå er i ferd med å forsvinne. Tittelen på Times-artikkelen jeg startet med, er et spørsmål: Bør vi optimalisere menneskeliv? Selvsagt bør vi det. Det er det utdanning, helsevesen, kultur og teknologi handler om. Man kan hevde at hvis vi har mulighet til å forbedre vår art, har vi en plikt til å forbedre den.
Det som har holdt oss tilbake i flere tiår, er frykten for at hvis vi begynner å ta menneskets genetikk på alvor igjen, kan vi ikke lenger late som om det ikke finnes genetiske forskjeller mellom rasene. Vi har til og med gått gjennom en periode hvor vi skulle late som om rase ikke har noe med gener eller biologi å gjøre – at det er en «sosial konstruksjon».
Når prøvde professorer og journalister sist å få oss til å tro noe så kolossalt dumt?
Og selv nå skal vi liksom bekymre oss for at bare rike hvite mennesker har råd til embryoseleksjon, slik at våre utålelige raseforskjeller vil bli enda mer utålelige. Times-artikkelen kaller dette perspektivet «dystopisk».
Likevel, etter flere tiår med bevisst uvitenhet, ser jeg tegn til lys.
Neste uke skal jeg snakke om hva som kan skje hvis vi endelig går helt ut i sola.
Først publisert på amren.com.
