Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Geir Hasnes, Bærekraftsapostel, Norsk institutt for bærekraft og demokrati
Les også: Bærekraftsepistel 1: Er 15-minuttersbyene ‘bærekraftige’?
De politiske overherrer har lenge vært klar over at det blir stadig flere eldre og pleietrengende i landet samtidig som det blir født færre og færre barn. Dette betyr at det blir færre og færre mulige pleiere og annet omsorgspersonale i landet – dersom man ikke importerer mennesker i rett alder fra andre land. Men mennesker fra andre land legger beslag på ressurser til opphold og opplæring langt over hva de yter tilbake til landet de første årene de er her. Det er her eiendomsskatten kommer inn.
Hvordan går det med eiendomsskatten?
I Norge hadde 323 av 357 kommuner eiendomsskatt i 2024. 235 har total eiendomsskatt, mens de andre beskatter enten kraftanlegg, oljeanlegg eller næringseiendom.
Eiendomsskatt er en inntektskilde til kommunene. Sagt på en annen måte er eiendomsskatt en måte å melke kommunens mest stabile innbyggere på. De som har valgt å slå seg ned i kommunen ved å eie bolig eller næringseiendom, har mer insentiv til å bli værende i harde tider enn de som kun leier.
Eiendomsskatt oppleves som en unødvendig ekstra belastning fordi den rammer dem som generelt er stabile skattebetalere, og fordi den beskatter noe som allerede er betalt med beskattede midler.
Norske kommuner er i større utstrekning i panikktilstand fordi statlig pålagte og andre utgifter overstiger inntektene. Eiendomsskatten brukes til å avhjelpe kommunens budsjett, heller enn at kommunen skreller vekk det som er unødvendig å bruke penger på, f. eks. pride-feiring.
Derfor blir eiendomsskattens være eller ikke være et politisk poeng, og de styrende partier våger ikke å sette eiendomsskatten så høyt at de mister sin kommunale maktposisjon.
Dersom befolkningen skal komme opp på et bærekraftig nivå, dvs. at det fødes like mange som det dør i landet, må for det første hver familie få mer enn to barn og helst tre. For det andre må disse familiene også kompensere for de som ikke får noen barn, enten fordi de ikke har dannet parforhold eller fordi de er ufrivillig barnløse, eller fordi de ganske enkelt er frivillig barnløse – om det nå går an å innbille seg at å velge vekk barn er fornuftig. Så barnefamilier bør få både fire og fem barn og belønnes rikelig for det.
Barn krever plass i boligen og de krever plass i familiens bil. Eiendomsskatten begrenser størrelsen på boligen som unge og nyetablerte har råd til, samtidig som biler med plass til mer enn to polstrede barn i baksetet, koster masse mer, pga. ufattelig unødvendige avgifter.
Så lenge eiendomsskatt eksisterer vil ikke folk flest få mer enn to barn, og de vil også kvie seg for å investere i å bygge opp en bedrift. Derfor er eiendomsskatt ikke bærekraftig for et samfunn uansett hvor fattig en kommune anser seg å være.
Når landets politikere er istand til å kaste hundrevis av milliarder ut av landet hvert år, vet du at du betaler for mye skatt. Når eiendomsskatten avskaffes permanent, vil vi se resultater.
