Sjeldne jordartsmetaller som samarium, gadolinium, terbium, dysprosium, lutetium, scandium og yttrium er avgjørende for produksjon av alt fra smarttelefoner til jagerfly og missiler.
Kina produserer omtrent 90% av verdens sjeldne jordartsmetaller og har lenge dominert det globale markedet, noe som gir landet betydelig makt over internasjonale forsyningskjeder.
Eksportstoppen har ført til at kinesiske eksportører nå må søke om lisenser fra handelsdepartementet, en prosess som kan ta opptil flere måneder og skaper usikkerhet for amerikanske produsenter.
Amerikanske selskaper som RTX og Honeywell, som er avhengige av kinesiske sjeldne jordartsmetaller til avionikk i flyindustrien, har avstått fra å kommentere situasjonen.
USA har kun én aktiv gruve for sjeldne jordartsmetaller, Mountain Pass i California, som i 2020 sto for 15,8% av verdens produksjon, men dette dekker ikke behovet.
Mountain Pass, eid av MP Materials, har historisk hatt miljøutfordringer, inkludert radioaktive lekkasjer på 1980- og 1990-tallet som førte til bøter og opprydningskostnader på over 1,4 millioner dollar.
Flere kjente forekomster av sjeldne jordartsmetaller finnes i USA, som Round Top Mountain i Texas, Halleck Creek i Wyoming og Lemhi Pass i Montana, men utvinning hindres av reguleringer og motstand.
Round Top Mountain inneholder 16 av de 17 sjeldne jordartsmetallene og har et potensielt inntektspotensial på 8 milliarder dollar over 20 år, men prosjektet har ennå ikke startet full drift.
Halleck Creek-prosjektet i Wyoming, støttet av statlige midler på 7,1 millioner dollar, er estimert til å inneholde 4,34 milliarder tonn sjeldne jordartsmineraler, noe som kan gjøre USA til en global leder.
Miljøforkjempere og lokale grupper, ofte kalt NiMBY-er (Not in My Backyard), har motarbeidet gruvedrift i USA på grunn av bekymringer for forurensning og ødeleggelse av natur.
Kinas eksportrestriksjoner sees som et strategisk trekk for å ramme amerikanske forsvarskapasiteter, ettersom Pentagon er avhengig av disse materialene til avanserte våpensystemer.
Mark A. Smith, administrerende direktør i NioCorp Developments, kalte Kinas handlinger et «presisjonsangrep» mot USAs forsyningskjeder og understreket behovet for uavhengige kilder.
USA har forsøkt å redusere avhengigheten av Kina ved å finansiere prosjekter som Elk Creek i Nebraska og Bokan Mountain i Alaska, men utviklingen går sakte på grunn av finansieringsutfordringer.
Alternativer til tradisjonell gruvedrift utforskes, som gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller fra kullaske, noe University of Texas at Austin har forsket på for å styrke nasjonale reserver.
Handelskrigen mellom USA og Kina har eskalert over flere år, med begge land som innfører gjensidige eksportrestriksjoner for å hemme teknologisk utvikling som kunstig intelligens og grønn energi.
I desember 2024 forbød Kina eksport av gallium og germanium til USA, materialer som er kritiske for LED-skjermer, solceller og neste generasjons våpen.
USA svarte ved å stramme inn eksporten av avanserte databrikker til Kina, noe som begrenser landets evne til å utvikle militære systemer og AI-teknologi.
Ifølge US Geological Survey importerer USA omtrent halvparten av sitt gallium og germanium direkte fra Kina, og landet har ikke produsert gallium selv på mange år.
Handelskonflikten har også globale ringvirkninger, med stigende priser på halvledere som påvirker selskaper verden over, inkludert de som er avhengige av brikker fra Taiwan.
Taiwan, som produserer over 60% av verdens mest avanserte databrikker, er et sentralt stridspunkt i USAs og Kinas rivalisering, ettersom Beijing anser øya som en del av sitt territorium.
Analytikere som Ryan Castilloux fra Adamas Intelligence forventer at Kinas restriksjoner vil tvinge USA til å søke alternative forsyninger fra land som Japan og Sør-Korea, men dette vil ta tid.
Noen eksperter mener at Kinas dominans i raffinering av sjeldne jordartsmetaller, som er både kompleks og forurensende, gir landet et langsiktig fortrinn i denne konflikten.
Jacob Gunter fra Mercator Institute for China Studies hevder at Kinas trekk kan akselerere vestlige forsøk på å bygge alternative forsyningskjeder, men at fremgangen har vært treg.
I mellomtiden har selskaper som USA Rare Earth, som bygger en magnetfabrikk i Oklahoma, sett aksjene stige med 20% etter Kinas eksportstopp, mens NioCorp-aksjene falt 8,1%.
Miljømessige alternativer som resirkulering av sjeldne jordartsmetaller får økt oppmerksomhet, med selskaper som Dell som utvikler prosesser for å gjenvinne magneter fra gammelt utstyr.
EPA i USA har støttet standarder som NSF/ANSI 426 for å fremme bruk av resirkulerte sjeldne jordartsmetaller i produkter som harddisker, et initiativ som startet i 2020.
Samtidig utforskes dypvanns-gruvedrift som en potensiell kilde til kritiske mineraler, men dette er kontroversielt på grunn av risikoen for marine økosystemer og karbonlagring i havet.
International Seabed Authority (ISA) har frist til 2025 for å etablere reguleringer for dypvannsgruvedrift, mens land som Norge planlegger å starte leting i sine farvann tidlig på 2030-tallet.
Handelskrigen har også politiske dimensjoner, med Trump som har lovet å innføre opptil 60% toll på alle kinesiske varer når han tiltrer i januar 2025.
Noen amerikanske kommentatorer, som på X, foreslår at Trump erklærer en nasjonal krise for å fremskynde innenlandsk gruvedrift og styrke nasjonal sikkerhet.
Andre, som Peter Schiff, advarer om at tollsatser til syvende og sist skader amerikanske forbrukere, som ender opp med å betale høyere priser for varer.
Den pågående konflikten kan definere globale maktforhold i tiår fremover, med eksperter som hevder at de neste 90 dagene vil være avgjørende for USAs posisjon mot Kina.
