Steve Bannon, en av de mest innflytelsesrike og kontroversielle stemmene i amerikansk politikk, har igjen skapt overskrifter med sitt radikale forslag om å rive FBI-hovedkvarteret i Washington, D.C.
I en artikkel publisert av Revolver News 14. april 2025 hevder Bannon at dette ikke bare er et symbolsk grep, men en nødvendighet for å redde USA fra det han kaller en korrupt «Deep State». Uttalelsen kommer i en tid med økende politisk polarisering og debatt om føderale institusjoners rolle i amerikansk demokrati. Men hva ligger bak Bannons retorikk, og hvor realistisk er forslaget hans?
Bakgrunnen for uttalelsen
Bannon, tidligere strategisk rådgiver for Donald Trump og vert for podkasten War Room, har lenge vært en forkjemper for en populistisk og nasjonalistisk agenda. Han har gjentatte ganger kritisert det han anser som en elite som misbruker makt gjennom byråkratiske institusjoner som FBI og Justisdepartementet (DOJ).
I følge Revolver News-artikkelen sa Bannon: «FBI-bygningen må rives. Salte jorda, sett opp en plakett. Det er symbolsk. Hvis vi ikke demonterer FBI og DOJ i Trumps neste periode, vil vi angre på det. Dette handler ikke om hevn, men om å redde landet fra Deep States grep.» [1]
Dette er ikke første gang Bannon har tatt til orde for å «ta ned» FBI. Allerede i juni 2024 uttalte han lignende tanker, og kalte FBI for «Amerikas Gestapo» i en tale som ble sitert på X.
Han hevdet da at byrået ikke fortjener et nytt hovedkvarter til 400 millioner dollar, og at det i stedet burde opphøre å eksistere. [2] Disse uttalelsene har blitt møtt med både applaus fra tilhengere og sterk fordømmelse fra kritikere.
Hvorfor FBI-hovedkvarteret?
FBI-hovedkvarteret, også kjent som J. Edgar Hoover-bygningen, har vært et symbol på føderal makt siden det ble tatt i bruk i 1975. Bygningen, oppkalt etter FBIs mangeårige direktør, har lenge vært kritisert for sin utdaterte infrastruktur og dystre arkitektur. Men for Bannon og hans tilhengere representerer bygningen noe mer: en fysisk manifestasjon av det de ser som en korrupt og politisert institusjon.
Bannons kritikk av FBI er delvis basert på hendelser som han og andre konservative mener viser byråets partiskhet. Dette inkluderer FBIs håndtering av etterforskninger knyttet til Donald Trump, som Russland-etterforskningen i 2016 og razziaen mot Trumps hjem på Mar-a-Lago i 2022.
I tillegg har nominasjonen av Kash Patel som ny FBI-direktør i februar 2025, en nær Trump-alliert, forsterket debatten om byråets fremtid. Patel har selv lovet å gjøre FBI mer gjennomsiktig, men kritikere frykter at han vil politisere byrået ytterligere. [3]
Større kontekst: Kampen mot «Deep State»
Begrepet «Deep State» har blitt et sentralt element i Bannons retorikk. Han beskriver det som et nettverk av embedsmenn, byråkrater og etterretningsfolk som opererer i skyggene for å undergrave folkevalgte ledere, spesielt Trump.
I en artikkel fra The New York Times i mars 2025 ble Bannon sitert for å kritisere tech-milliardærer som Elon Musk, som han mener representerer en annen type trussel mot den populistiske bevegelsen. [4] Hans fokus på FBI-hovedkvarteret kan sees som en forlengelse av denne kampen mot etablissementet.
Bannons forslag om å rive bygningen er imidlertid ikke bare symbolsk. Det reflekterer en bredere misnøye blant mange konservative amerikanere som føler at føderale institusjoner har blitt for mektige og fjernet fra folkets interesser. Ifølge en meningsmåling fra Pew Research Center i 2024 oppga 60% av republikanske velgere at de hadde liten eller ingen tillit til FBI, en markant økning fra tidligere år. [5]
Reaksjoner på forslaget
Bannons uttalelser har, som ventet, skapt splittelse. På plattformer som X har støttespillere hyllet ham for å ta et oppgjør med det de ser som en korrupt institusjon. En bruker skrev: «Bannon har rett. FBI har blitt et verktøy for eliten. Riv det ned og bygg noe nytt.» [6] Samtidig har kritikere, inkludert demokratiske politikere og tidligere FBI-ansatte, fordømt forslaget som farlig og uansvarlig.
Tidligere FBI-direktør James Comey, som selv har vært i Bannons søkelys, uttalte i et intervju med CNN i februar 2025 at angrep på byråets integritet undergraver rettsstaten. «FBI er ikke perfekt, men det er en hjørnestein i vårt demokrati. Å snakke om å rive det ned er å invitere til kaos,» sa han. [7] Demokratiske senatorer som Adam Schiff har også advart mot konsekvensene av å politisere eller svekke FBI, spesielt i lys av Patels nominasjon. [8]
Er forslaget realistisk?
Selv om Bannons retorikk er kraftfull, er det liten sjanse for at FBI-hovedkvarteret faktisk vil bli revet. For det første krever en slik handling kongressens godkjenning og betydelige midler, noe som ville være politisk og økonomisk utfordrende. For det andre er FBI en sentral aktør i nasjonal sikkerhet, og selv mange republikanere ville nøle med å støtte et så radikalt grep.
Likevel har Bannons uttalelser en effekt: de holder debatten om FBIs rolle i live og mobiliserer hans base. Som Politico rapporterte i mars 2025, har Bannon også hintet om et mulig presidentkandidatur i 2028, noe som tyder på at hans nåværende retorikk kan være del av en større strategi for å opprettholde sin innflytelse. [9]
Symbolikkens makt
Bannons forslag om å rive FBI-hovedkvarteret handler mindre om fysisk ødeleggelse og mer om å sende et budskap. Ved å bruke så sterke bilder som å «salte jorda», låner han fra historiske referanser til total utslettelse, som da romerne angivelig saltet Karthagos jord for å hindre gjenoppbygging. Dette appellerer til en følelse av at drastiske tiltak er nødvendige for å reformere et system mange opplever som ødelagt.
Samtidig risikerer Bannon å fremmedgjøre moderate velgere og allierte som ønsker reform, men ikke total nedbygging. Som The New York Times påpekte, er Bannons konflikt med figurer som Elon Musk et tegn på indre spenninger i den konservative bevegelsen, der populisme kolliderer med økonomiske og teknologiske eliter. [4]
Konklusjon
Steve Bannons oppfordring til å rive FBI-hovedkvarteret er en metafor for hans bredere kamp mot det han ser som et korrupt system. Selv om forslaget neppe vil bli realitet, understreker det den dype mistilliten mange amerikanere føler overfor føderale institusjoner.
I en tid der politisk retorikk blir stadig mer polarisert, fungerer Bannons uttalelser som både et samlingspunkt for tilhengere og en advarsel om hvor splittet USA er.
[2] Post på X, @TPostMillennial, 15. juni 2024
[4] https://www.nytimes.com/2025/03/09/us/politics/bannon-musk-maga.html
[5] Pew Research Center, «Public Trust in Government Institutions,» 2024
[6] Post på X, @PeachStatePat, 15. april 2025
[7] https://www.cnn.com/2025/02/16/politics/steve-bannon-white-house-influence
[8] https://www.hindustantimes.com/world-news/us-news-live-today-february-21-2025-101708768974949.html
[9] https://www.politico.com/news/2025/03/12/steve-bannon-presidential-run-2028-00146892
