Bærekraftsepistel 3: Er strømbørs ‘bærekraftig’?

Av Geir Hasnes, bærekraftsapostel, Norsk institutt for bærekraft og demokrati

Les også:

• Bærekraftsepistel 1: Er 15-minuttersbyene ‘bærekraftige’?
• Bærekraftsepistel 2: Er eiendomsskatt ‘bærekraftig’?

De politiske overherrer har som sitt viktigste mål å få kontroll over befolkningen, i første rekke for å sikre at deres religiøse hobbyer får den nødvendige finansiering, i andre rekke for å sikre politikerens viktigste mål: Å bli gjenvalgt. Politikeren vil derfor alltid prøve å balansere de mest outrerte og vanvittige påfunn på den ene siden, med de mest populistiske og propagandisk effektive lovnader på den andre siden. Balanse er alfa og omega for den vellykkede politiker.

Hvordan går det med strømbørsen?

Man kan alltid lære av historien. De fleste mennesker har nok med å tjene til livets opphold. Det vil imidlertid alltid finnes parasittiske mennesketyper, som blander seg inn i andres aktiviteter for på lettest mulig vis skuffe til seg av det eventuelle overskudd de arbeidende mennesker skaper.

Ordet parasitt kommer fra gresk, og betyr ‘ved mat’, fra ‘para’ og ‘sitos’. Det betegnet en person som ikke kunne brødfø seg selv og som derfor måtte sitte ved det offentliges bord og få mat fra samfunnet. Det hadde ikke den negative betydning det etter hvert har fått om naturlige organismer som snylter på andre organismer.

Nå er poenget for en parasitt i naturen at den ikke skal ta livet av vertsorganismen. Hvis den tar for mye energi og krefter fra verten så denne dør, er jo parasitten ille ut. Naturlige parasitter har derfor evolvert til et bærekraftig nivå på snyltingen sin. Det gjelder til og med virus. Så mye, og ikke mer.

Helt fra starten av har menneskene funnet seg i at ti prosent av det de har skapt, har måttet bli beslaglagt på ett eller annet vis av menneskelige parasitter. Tiende er bare én av mange måter dette skjer på, det er faktisk en måte samfunnet kan få aksept for melking av befolkningen. Å forlange toll for varer som blir innført i et landområde var opprinnelig noe som handelsmenn bare fant seg i. Hvor mye bryderi ligger det i å avskaffe utnyttelse? Dersom landeveisrøvere tar alt, vil de bli jaget og kanskje til og med drept. Kunsten er å ta så lite at de ikke blir forfulgt og drept.

På dette viset har det utviklet seg en parasittøkonomi i verden hvor masser av mennesker ikke gjør noe produktivt arbeid. De fleste av de ikke-produktive tar seg jobb i stat og kommune eller får lederstillinger i større bedrifter, hvor de kan bedrive kontroll-aktiviteter og beskatte de produktive på de mest finurlige vis. Merverdiavgift, CO2-avgift og en skog av andre skatter og avgifter, ingen ting av det er bærekraftig for samfunnet. Det utarmes.

Det hittil verste utslag av denne parasittismen finner vi i energisektoren. Menneskene ikke bare må ha energi; det samfunn som er bygget opp gjennom titusener av år er avhengig av billigst mulig energi. Det er derfor ikke til å tro at ikke parasittene kom på å blodsuge energiforbruket tidligere.

Energiproduksjon og forbruk har nå havnet på børs hvor utallige parasitter ser sitt snitt til å få noe for ingenting, gjennom å være flink til å spekulere. Det er nemlig ikke ulovlig å prøve å få noe for ingenting. Privatpersoner og bedrifter blir nå blodsugd så effektivt av samfunnet at de blir fattige og går konkurs. Samfunnet strypes under noen få. Strømbørsen er simpelthen ikke bærekraftig.

Les flere innlegg av Geir Hasnes.