Intervju med kreftforsker Dr. Patrick Soon-Shiong

Av Glenn Bergstø, Menneskerettsforkjemper

I et oppsiktsvekkende intervju med Tucker Carlson i mars 2025 gir Dr. Patrick Soon-Shiong, en anerkjent kirurg, kreftforsker og milliardær, et dyptgående innblikk i hvorfor kreftforekomsten øker, spesielt hos yngre mennesker — og hvordan dette kan knyttes til immunforsvaret og COVID-19.

Med over 50 års erfaring innen medisinsk forskning, inkludert utviklingen av kreftmedisinen Abraxane, snakker Soon-Shiong med autoritet om et tema som både bekymrer og fascinerer ham: en mulig «ikke-smittsom pandemi» av aggressive kreftformer.

Hans hovedpoeng dreier seg om immunsystemets rolle, COVID-19s potensielle kreftfremkallende egenskaper, og behovet for å styrke kroppens naturlige forsvar fremfor å undertrykke det.

En urovekkende trend: Kreft hos yngre mennesker

Soon-Shiong starter med å peke på en alarmerende observasjon: kreft rammer nå yngre aldersgrupper i økende grad. Han trekker frem eksempler som bukspyttkjertelkreft, tykktarmskreft og eggstokkreft, som tidligere var sjeldne hos folk under 50, men som nå dukker opp hos 30 og 40-åringer, og til og med barn.

Han forteller om en 13-åring med metastatisk bukspyttkjertel-kreft, en diagnose han aldri hadde sett hos så unge i sine tidligere år som kirurg ved UCLA.

«Jeg har aldri sett en 13-åring med dette før», sier han, og understreker at noe fundamentalt har endret seg.

Bukspyttkjertelkreft er spesielt dyster; overlevelsesraten etter 10 år er nesten ikke-eksisterende og for de som ikke responderer på standardbehandling — måles levetiden i måneder.

Likevel er det ikke bare hyppigheten som bekymrer ham, men også aggressiviteten. Han nevner rapporter om «turboladet» kreft, hvor svulster vokser raskere og sprer seg med en hastighet som overrasker selv erfarne leger.

Hva driver denne endringen? Soon-Shiong mener svaret ligger i immunforsvaret, kroppens viktigste våpen mot sykdom.

Immunforsvaret som nøkkel:

Dreperceller versus suppressorceller

For Soon-Shiong er kreft først og fremst et immunproblem. Han forklarer at vi alle har defekte celler i kroppen til enhver tid;  celler som kan bli kreft.

I en sunn kropp oppdager og ødelegger immunforsvaret disse før de blir farlige. Spesielt trekker han frem T-celler og naturlige dreperceller (NK-celler) som «naturens første respondere». Disse cellene patruljerer kroppen, gjenkjenner trusler som kreft eller virus, og eliminerer dem.

Problemet oppstår når denne balansen forstyrres. Han beskriver en slags «yin og yang» i immunsystemet: på den ene siden dreperceller som angriper, på den andre suppressorceller som demper aktiviteten. Når suppressorcellene tar over, enten fordi kreften gjemmer seg eller fordi noe eksternt undertrykker immunforsvaret, får de farlige cellene fritt spillerom.

«Kreftens styrke er ikke hvor raskt den vokser, men dens evne til å unngå å dø», sier han.

Dette skjer når T-celler og NK-celler blir inaktive eller «anergiske», et begrep som betyr at de slutter å reagere.

Hva kan tippe denne balansen? Soon-Shiong peker på flere faktorer: giftstoffer i miljøet, bearbeidet mat, og kronisk betennelse.

Men hans mest kontroversielle påstand er at COVID-19, både viruset og vaksinene, kan spille en avgjørende rolle.

COVID-19 som en kreftfremkallende faktor

Et av intervjuets mest oppsiktsvekkende øyeblikk kommer når Soon-Shiong kaller COVID-19 et «onkogent virus», et virus som kan utløse kreft. Dette er ikke en ny idé i medisinen; vi vet at hepatitt kan føre til leverkreft, og HPV til livmorhalskreft. Men å koble dette til COVID-19 er modig.

Han forklarer at virusets spikeprotein, enten fra infeksjon eller mRNA-vaksiner,  binder seg til ACE2-reseptorer i kroppen, som finnes i blodkar og organer som bukspyttkjertelen, tykktarmen og hjernen. Når dette skjer, utløser det betennelse og kan svekke immunforsvaret.

Han støtter påstanden med forskning fra University of California, San Francisco, som viser at COVID-19 kan bli værende i kroppen i opptil to år, replikerende i vev som tykktarmen, selv hos asymptomatiske personer. Denne vedvarende betennelsen, sier han, skaper et miljø hvor suppressorceller dominerer, og dreperceller svikter.

Resultatet? En økt risiko for kreft, spesielt i organer med mange ACE2-reseptorer. «Er det tilfeldig at vi ser unge med bukspyttkjertelkreft og tykktarmskreft etter COVID? Jeg tror ikke det», sier han til Carlson.

Soon-Shiong skiller ikke tydelig mellom viruset og vaksinen i denne sammenhengen, noe som skaper rom for tolkning. Han sier at spikeproteinet, uansett kilde, kan ha denne effekten.

Dette har ført til debatt og bekymring, siden milliarder har hatt viruset eller fått vaksinen. Likevel understreker han at immunsuppresjon, ikke selve vaksinen alene, er kjernen i problemet.

BioShield: En løsning fokusert på å fremme immunforsvaret

I motsetning til tradisjonelle behandlinger som kjemoterapi eller antistoffbaserte vaksiner, har Soon-Shiong utviklet det han kaller «BioShield», en terapi som styrker T-celler og NK-celler. Dette er ikke en vaksine i klassisk forstand, men en måte å trene kroppen til å gjenkjenne og bekjempe trusler som kreft og virus. Han hevder at BioShield kan fjerne COVID-19 fra kroppen og forebygge kreft, og trekker frem eksempler som pasienter med blærekreft og bukspyttkjertelkreft som har oppnådd remisjon i årevis etter behandlingen.

Han kontrasterer dette med mRNA-vaksinene fra Pfizer og Moderna, som han sier ikke fjerner viruset, men bare reduserer virusmengden midlertidig. «Vi burde ha utviklet begge tilnærminger samtidig», sier han, og uttrykker frustrasjon over at hans arbeid ble sidelinjet under Operation Warp Speed. Han injiserte til og med seg selv med BioShield og hevder det har holdt ham fri for COVID-19, takket være sterke T-celler.

Kritikk av medisinsk etablissement og håp for fremtiden

Soon-Shiong retter skarp kritikk mot det medisinske etablissementet, spesielt folk som Francis Collins og Anthony Fauci, som han mener prioriterte antistoffbaserte løsninger over T-celle-terapier av dogmatiske eller politiske grunner.

Han avslører e-poster der Collins angivelig prøvde å hindre ham i å lede NIH, noe han ser som et symptom på en dypere korrupsjon i helsevesenet. «Noen få kan skade så mange», sier han, og peker på perverse insentiver i farmasøytisk industri og byråkrati.

Likevel er han optimistisk. Med figurer som Robert F. Kennedy Jr. i helsemyndigheter under Trump-administrasjonen, ser han en mulighet til å snu trenden. Han roser Kennedy for å stille de riktige spørsmålene og tørre å utfordre etablissementet, en holdning han deler.

Hva kan vi lære?

Soon-Shiongs budskap er både skremmende og håpefullt. Han maler et bilde av en verden der kreft øker på grunn av et svekket immunforsvar, delvis drevet av COVID-19 og moderne livsstil.

Samtidig tilbyr han også en vei fremover: ved å styrke kroppens egne forsvarsceller i stedet for å stole på behandlinger som undertrykker eller bare demper problemet. For folk flest betyr dette å tenke på helsen som en balanse – unngå betennelse fra dårlig kosthold eller miljøgifter, og støtte immunsystemet gjennom sunn livsstil.

Det er ingen vitenskapelig konsensus om hans teorier om COVID-19 som onkogent. Det vil ta enda flere år før noen innrømmer de tok feil eller gjorde noe galt. Det pågår selv nå en media kampanje som fornekter realiteten av turbokreft.

Eksperter som John Schiller fra NIH har påpekt at kjente kreftfremkallende virus lever i kroppen i årevis, mens COVID-19 vanligvis forsvinner raskere. Likevel gir Soon-Shiongs kliniske erfaring og observasjoner, som barn med tykktarmskreft og turbokreft hos voksne, grunn til ettertanke.

Hans arbeid med BioShield, som er i kliniske forsøk for kreftforebygging hos høyrisikogrupper som Lynch syndrom-pasienter, kan vise seg å være et gjennombrudd.

For oss som lytter, er intervjuet en påminnelse om at medisinen står ved et veiskille. Skal vi fortsette å bekjempe sykdom med gamle metoder, eller tørre å satse på kroppens egne krefter? Soon-Shiong tror på det siste, og hans 50 år i felten gir ham en stemme som er vanskelig å ignorere.

Dette handler om legevitenskaps besettelse av «hemmere». I dag forskes det nesten utelukkende på «hemmere». Hemmere er medisiner som griper inn i en spesifikk biologisk prosess og «slår av» noe, ofte med rask symptomlindring som resultat. Men de adresserer sjelden årsaken. For autoimmune sykdommer reduserer TNF-hemmere betennelse, men forklarer ikke hvorfor immunsystemet angriper i utgangspunktet.

«Fremmere» er medisiner/behandlinger som hjelper eller forsterker kroppens egne funksjoner til å bekjempe årsakene til sykdommen. De jobber med kroppens egne systemer, ofte ved å gi cellene bedre betingelser for å helbrede seg selv.

De er ikke symptomfiksere, men styrker underliggende prosesser. Fremmere blir ofte oversett eller aktivt diskreditert. De er vanskelige å patentere, billige, og krever ofte livsstilsendringer eller tid, noe som ikke passer inn i en profittdrevet modell der raske løsninger selger.

Se intervjuet før en kritiserer

Det var mange som øyeblikkelig kritiserte både Tucker og Dr. Patrick Soon-Shiongs uten å ha sett det. Det ble forhåndsdømt enten fordi de ikke liker Tucker eller tror Dr. Patrick Soon-Shiongs er «Big Pharma».

Intervjuet med Tucker Carlson er en kraftig blanding av vitenskap, personlig erfaring og et kall til handling. Han utfordrer oss til å se på kreft og COVID-19 med nye øyne, ikke som isolerte problemer, men som del av et større bilde der immunforsvaret er hovedaktøren.

Enten du kjøper teorien hans om spikeproteiner eller ikke, er én ting klar: han vil at vi skal styrke kroppen vår, ikke bare dempe symptomene. Det er et budskap som både gir håp og krever at vi lytter nøye.