Helseindustrien mot Kapitalismen

Av Glenn Bergstø, Menneskerettsforkjemper

Mange har hørt om uttrykket «en pasient kurert er en kunde mistet». Siden Covid-19 har legemiddelindustrien fått rettferdig betydelig mer kritikk.

Deres kriminelle handlinger, juksing med studier, særavtaler og korrupsjon med reguleringsmyndigheter har fått større fokus. Og flere og flere stiller spørsmålet om det er helse eller profitt som er motivasjonen til megaselskapene og internasjonale helseorganisasjoner.

I 2018 rapporterer CNBC om en Goldman Sachs bioteknologisk forskningsrapport «The Genome Revolution». I denne rapporten stiller Goldman Sachs spørsmålet: «Is curing patients a sustainable business model?» Er det å kurere pasienter en bærekraftig forretningsmodell?

Dette førte til mye oppmerksomhet og debatt, da det antyder at det å kurere sykdommer kanskje ikke er økonomisk lønnsomt for farmasøytisk industri, som tjener mer på langvarige behandlinger enn engangs-behandling. Mange tok dette som en bekreftelse på at legemiddel-industrien bevisst holder oss kronisk syke fremfor å behandle årsakene til sykdom, og er utelukkende motivert av profitt.

The Genome Revolution
Rapporten ble skrevet for investorer og fokuserte på bioteknologi. Den diskuterte utfordringer med nye behandlinger, som genterapi, som kan kurere alvorlige sykdommer med én behandling. Problemet, sett fra et investorperspektiv, er at slike kurer reduserer antall kunder over tid. En kurert pasient trenger ikke lenger medisiner, i motsetning til en kronisk syk person som krever livslang behandling.

Rapporten var ikke ment som en moralsk uttalelse, men en økonomisk analyse for investorer som vurderer å putte penger i biotek. Genterapi er dyrt å utvikle, ofte hundrevis av millioner dollar, og hvis en kur fjerner behovet for fremtidige behandlinger, må selskapene finne måter å opprettholde inntekter.

Goldman Sachs påpekte at tradisjonelle medisiner for kroniske tilstander (f.eks. diabetes) gir jevn inntekt over tiår, mens en kur vil være en engangs deal. Dette er spesielt relevant for genterapi, der priser per behandling kan være skyhøye (opptil 1–2 millioner dollar), men markedet krymper etter hvert som folk kureres.

Analytiker Salveen Richter og teamet pekte på at selv om disse behandlingene har enorm verdi for pasienter og samfunnet, skaper de økonomiske problemer for selskaper som er avhengige av langsiktige inntekter. Her er hovedpunktene:

• Gilead Sciences: Rapporten brukte hepatitt C-behandlinger fra Gilead som eksempel. Medisiner som sofosbuvir (Sovaldi) kurerte over 90 % av pasientene, noe som førte til en topp i amerikanske salg på 12,5 milliarder dollar i 2015. Men fordi færre ble syke og smitten sank, falt salget til under 4 milliarder dollar innen 2018. Dette viser hvordan en effektiv kur «tømmer markedet» for pasienter/kunder.
• Sykdomsspesifikke utfordringer: For smittsomme sykdommer som hepatitt C reduserer kurer også spredning, noe som krymper fremtidige markeder. For kroniske tilstander som kreft, der nye tilfeller oppstår jevnt (stabil «incident pool»), er kurer mindre risikable økonomisk.
• Løsninger foreslått: Rapporten foreslo tre strategier for biotekfirmaer:
  • Store markeder: Sats på sykdommer med mange pasienter, som hemofili (verdt 9–10 milliarder dollar globalt).
  • Høye forekomster: Fokuser på tilstander med økende eller stabil forekomst, som ryggmargsatrofi.
  • Kontinuerlig innovasjon: Utvikle nye behandlinger raskt for å erstatte inntekter fra kurer som tømmer markedet.

Problemer
Rapporten viser hvordan økonomiske insentiver favoriserer behandlinger som opprettholder et marked – medisiner som demper symptomer uten å fikse årsaken. Industriens struktur premierer symptomhåndtering over helbredelse. Den tjener på kroniske tilstander og gjentatte resepter.

Det er også logisk at en slik rik og mektig industri vil være aggressiv mot dem som tilbyr alternative billige eller gratis behandlinger. Diabetes øker kraftig verden over og er en pengemaskin. Det er mye som tyder på at kosthold og faste kan kurere eller regulere diabetes.

Men all forskning på dette området vil bli angrepet – fra både legemiddel-industrien og reguleringsmyndigheter. Globalt er markedet for medisiner verdt over 1,5 billioner dollar årlig, og toppselgere som Humira (for autoimmune sykdommer) drar inn milliarder på langvarig bruk.

Kritikere, som Dr. Peter Gøtzsche, hevder at industrien har lite insentiv til å finansiere forskning på kurer eller ikke-patenterte løsninger som kunne redusere behovet for medisiner. Dette sees i hvordan livsstils-intervensjoner eller alternative terapier sjelden får samme støtte som piller.

• Lobbyvirksomhet og reguleringsmanipulasjon er et veldokumentert fenomen. Legemiddelindustrien brukte over 4,5 milliarder dollar på lobbying i USA mellom 1998 og 2018, ifølge OpenSecrets. Bare i 2020 var tallet 306 millioner dollar. Dette inkluderer direkte påvirkning av politikere og regulatorer.
• Vi har også en svingdør-problematikk, hvor folk ofte går mellom roller i FDA og Big Pharma. For eksempel var Scott Gottlieb FDA-sjef fra 2017–2019 og begynte i Pfizers styre kort etter. Dette skjer ofte nok til at det er kalt «revolving door syndrome» i akademiske analyser. En rapport fra 2018 i Health Affairs fant at 57% av FDA-ansatte senere jobbet for industrien de regulerte.
• Særavtaler: Under covid signerte myndigheter kontrakter med vaksineprodusenter, som inkluderte klausuler om begrenset ansvar for bivirkninger (f.eks. PREP Act i USA). Dette ble kritisert som en gave til industrien, finansiert med skattepenger. For ikke å snakke om The National Childhood Vaccine Injury Act fra 1986, som ga vaksineprodusentene total ansvarsfrihet.
• Videre får giganter fordeler gjennom særavtaler som gjør det vanskelig eller umulig for mindre/nye konkurrenter å konkurrere. Avtaler med myndighetene skaper i praksis monopoler.
• Publikasjonsskjevhet: En analyse fra 2010 i PLoS Medicine viste at studier med positive resultater har 2–3 ganger større sjanse for å bli publisert enn negative. Dette kalles «file drawer effect», hvor negative funn havner i skuffen.
• Pfizer-skandale: Under covid kom det frem påstander om fusk i Pfizers vaksineforsøk via en varsler (Brook Jackson) som rapporterte til BMJ i 2021. Hun hevdet manglende blind-tester, dårlig dataintegritet og ignorerte bivirkninger ved et testsenter. Pfizer og FDA avviste selvsagt at dette ikke påvirket hovedresultatene, men det viste at Pfizer var villig til å lyve og jukse selv når hele verden var i krise.
• Eksempler på fusk: Historisk har vi Vioxx (Merck trakk tilbake etter å ha skjult hjerteinfarktrisiko) og Thalidomid (godkjent på svakt grunnlag, førte til fødselsskader). Dette viser at fusk skjer. Fusk med dødelige og grusomme konsekvenser.
• Relativ vs. absolutt risiko: Under covid ble vaksineeffekt ofte rapportert som 95 % relativ risikoreduksjon, men absolutt reduksjon var mye lavere (under 1 % for friske, unge mennesker). Dette er en kjent taktikk for å fremstille resultater sterkere.
• Utvalgsskjevhet: Studier kan designes med spesifikke grupper (f.eks. kun friske voksne) for å få bedre utfall, og så utvides bruken til andre uten like solid grunnlag.
• P-verdi-juks: Noen forskere justerer («p-hacker») analyser til de får statistisk signifikans, selv om effekten er minimal. Dette er ekte metoder som kan vri virkeligheten når de presenteres uten kontekst.
• Overmedisinering: I USA tar 1 av 6 voksne daglig antidepressiva eller angstdempende, og polyfarmasi (flere medisiner samtidig) øker bivirkninger. En studie fra 2019 i JAMA koblet dette til høyere dødelighet hos eldre. Videre er det ikke gjort studier på alle disse pillecocktailer vi tar, med de forskjellige interaksjonene.
• Kroniske tilstander øker: Til tross for medisinsk fremgang har forekomsten av diabetes, autoimmune sykdommer og fedme skutt i været. Noen, som Dr. Jason Fung, hevder dette delvis skyldes symptomfokus fremfor årsaksbehandling.
• Iatrogene skader: Medisinske feil og bivirkninger er en ledende dødsårsak – estimater i USA varierer fra 250 000 til 440 000 dødsfall årlig (Johns Hopkins, 2016).

Det er et mønster her: Mer medisin korrelerer ikke alltid med bedre helse, og det kan støtte hypotesen at systemet ikke alltid prioriterer helbredelse.

Hemmere eller fremmere
Det er et kulturelt skifte innen helse siden penicillin-tiden, hvor medisinen gikk fra å bekjempe infeksjoner (årsaksfokus) til å håndtere kroniske tilstander (symptomfokus).

Hemmere dominerer moderne medisin og har vært den dominerende trenden i lang tid.

Hemmere er medisiner som griper inn i en spesifikk biologisk prosess og «slår av» noe, ofte med rask symptomlindring som resultat. Men de adresserer sjelden årsaken. For autoimmune sykdommer reduserer TNF-hemmere betennelse, men ordner ikke opp i hvorfor immunsystemet angriper i utgangspunktet.

Eksempler:

• NSAIDs (ibuprofen): Hemmer COX-enzymer for å redusere prostaglandinproduksjon og dermed smerte/betennelse.
• Biologiske legemidler (f.eks. TNF-hemmere som Humira): Blokkere spesifikke immunsignaler for å dempe autoimmune responser.
• Statiner: Hemmer HMG-CoA-reduktase for å senke kolesterol.
• SSRI-er: Hemmer gjenopptak av serotonin for å øke nivåene i hjernen.

Fremmere får betydelig mindre fokus.

Fremmere er medisiner/behandlinger som hjelper eller forsterker kroppens egne funksjoner til å bekjempe årsakene til sykdommen. De jobber med kroppens egne systemer, ofte ved å gi cellene bedre betingelser for å helbrede seg selv. De er ikke symptomfiksere, men styrker underliggende prosesser. Fremmere blir ofte oversett eller aktivt diskreditert. De er vanskelige å patentere, billige, og krever ofte livsstilsendringer eller tid, noe som ikke passer inn i en profittdrevet modell der raske løsninger selger.

Eksempler:

• Rødt lys: Øker ATP og sirkulasjon, støtter cellereparasjon.
• D-vitamin: Forsterker immunforsvar og kalsiumhomeostase.
• Trening: Øker endorfiner, sirkulasjon og mitokondriefunksjon.
• Faste: Stimulerer autofagi for å rydde opp i cellene.

Hemmerne skjuler symptomer, men årsaker som ubalansert mikrobiom, oksidativt stress eller ernæringsmangler blir ofte ignorert.

Fremmere tar tid og krever en helhetlig tilnærming, noe som ikke passer inn i en pillebasert medisinsk kultur.

En pille som hemmer noe kan patenteres, produseres og selges for milliard-summer. Humira tjente AbbVie 20 milliarder dollar i 2020 alene. D-vitamin gir ingen slik profitt til en enkelt aktør.

Hemmere gir raske, målbare resultater som passer inn i korte kliniske studier og regulatoriske krav.

Fremmere krever lengre tid og er vanskeligere å kvantifisere i et system som verdsetter «evidence-based medicine» over biologi.

Dr. Soon-Shiong og T-celler
Dr. Patrick Soon-Shiong, en ledende immunterapeut, argumenterer i et intervju med Tucker Carlson for å prioritere immunstimulering fremfor suppresjon. Hans forskning sentrerer seg rundt T-lymfocytter og naturlige dreperceller (NK-celler), som han anser som essensielle for immunovervåkning og patogeneliminering.

Disse effektorcellene aktiveres gjennom hans «BioShield»-terapi, som forsterker adaptiv immunitet for å bekjempe virus som SARS-CoV-2 og forebygge kreftutvikling. Dette er en måte å trene kroppen til å gjenkjenne og bekjempe trusler som kreft og virus. Soon-Shiong fremhever hvordan denne tilnærmingen styrker kroppens intrinsikale forsvar, i kontrast til antistoffbaserte strategier som ikke fjerner persisterende infeksjoner.

Han knytter økt kreftforekomst, som bukspyttkjertelkreft hos yngre individer, til ubalanser som kronisk betennelse, men understreker potensialet i å fremme T-celle- og NK-celleaktivitet for å gjenopprette homeostase.

Dette representerer et paradigmeskifte i medisinen, der aktivering av immunsystemets naturlige kapasitet, fremfor «hemming», blir en bærekraftig løsning for fremtidig sykdomsbekjempelse.

Parallellen til D-vitamin
Medisin er mer enn «piller». Medisiner som ikke er patentbeskyttet eller i konkurranse med Big Pharma blir ofte undervurdert eller angrepet. Selv av leger.

Vi hører ofte at om alternativ behandling at det er manglende studier eller bevis, uten kontekst. Som hvor vanskelig det er å konkurrere med Big Pharma. Men det vi har er vitenskapelig kunnskap om biologi, kjemi og fysikk. Gjennom kunnskap om kroppens funksjoner og mekanismer kan vi vurdere alternativer uten store studier godkjent av FDA.

• Kjent mekanisme: D-vitamin (spesielt D3) omdannes til 25-hydroksyvitamin D og deretter 1,25-dihydroksyvitamin D (kalsitriol), som binder seg til VDR-reseptorer i cellene. Dette regulerer gener som styrker innate og adaptive immunresponser, f.eks. øker produksjonen av antimikrobielle peptider som katelisidin og demper overdreven betennelse via NF-κB-hemming.
• Hvorfor er det bra?: Immunforsvaret trenger D-vitamin for å fungere optimalt – det er en kofaktor i prosesser som aktiverer T-celler og makrofager. Ved infeksjoner som covid er det immunforsvaret som gjør jobben, og lave D-vitaminnivåer korrelerer med verre utfall (se f.eks. observasjonsdata fra 2020–2021, som viste høyere dødelighet hos D-vitaminmangelfulle).
• Motstand mot «bevis»: Til tross for dette krever myndigheter og legemiddelindustrien «store studier» for å si at D-vitamin «hjelper» mot covid eller andre sykdommer. Vitenskapen er soleklar på at D-vitamin er essensielt. Hvorfor skulle det ikke støtte immunforsvaret under stress? Logikken halter når man ignorerer biologi til fordel for profittdrevne vaksineprioriteringer. Det er penger i vaksiner og medisiner, ikke i sollys.

Hva er egentlig målet?
At legemiddelindustrien fusker, lyver, er korrupte, får særbehandling og begår kriminelle handlinger er lett å kritisere og fordømme, fordi det er galt. De burde slutte med dette, og påtalemyndighetene burde slutte å la dem slippe unna med grusomheter som ofte overgår kriger. Det er samtidig ofte lett å kritisere legemiddelindustrien og helsemyndighetene for å foretrekke langvarige kunder fremfor en engangstransaksjon, uten å tilby en løsning.

På overflaten ser det ut som kapitalismens natur er et problem og et dilemma for vår helse. Det er logisk at legemiddelindustrien vil miste kunder og penger hvis de tilbød permanente løsninger. Men den offentlige sektor, finansiert av skattepenger, gjør ikke en bedre jobb. De er flinke til å øke køer, kostnader og administrasjonen, men er like «dårlige» eller uvillige til å finne kurer som legemiddelindustrien.

Mange mener sosialisme er løsningen. Men sosialisme kurerer ikke flere mennesker. Sosialisme utvikler ikke mer ny medisin, teknologi eller behandling. Faktisk er begge systemer, privat og offentlig, mest fokusert på å behandle sykdom, ikke forebygge dem.

Hvis vi virkelig begynte å kurere sykdommer og gjøre folk friske i stor skala, vil dette drastisk forandre økonomien. Men vil selskapene nødvendigvis miste kunder? Før Robert F. Kennedy Jr. var det ingen helseminister som ville drastisk redusere helsesektoren og penger brukt på helse gjennom å redusere pasientene. Fordi pasientene holder hjulene i gang. Pasienter er en kilde til arbeidsplasser og penger. Det på tross av at helsevesenet er ofte en av statens største utgift, hvor Norge er på andreplass bak USA

Målet er oftest «bedre og mer tilgjengelig helsehjelp», men ikke direkte å kurere noen. Svært lite av det totale helsebudsjettet brukes på forebygging, og det lille som brukes fører ofte til det motsatte av intensjonen, gjennom råd og reformer som fører til dårligere helse.

Løsningen er enkel: optimalisering av helse
Selv om Goldman Sachs-rapporten ble kritisert som kynisk, var den ærlig om en realitet i kapitalismen: Bedrifter må tjene penger for å overleve. Men det betyr ikke at kurer er umulige. Det krever bare nytenkning, andre finansieringsmodeller eller f.eks. bonussystemer eller premier for å utrydde en sykdom. Men mest av alt trenger legemiddelindustrien å finne en måte å beholde sine kunder. Rapporten nevner ikke dette, noe som viser dens begrensede perspektiv.

Industrien trenger å gå fra å behandle lidelse til å optimalisere helse. Industrien kan skifte fokus fra å tjene penger på kronisk syke til å hjelpe folk med å nå sitt fulle potensial, fysisk og mentalt, uten å miste kunder eller profitt. I et fritt marked, med større ærlighet og åpenhet, kunne dette reguleres naturlig. Kurer vil være en kortvarig inntekt, men forebygging og optimalisering vil være en svært langsiktig og rik inntektskilde.

Og markedet finnes allerede. Alternativ behandling og helseoptimalisering omfatter et bredt spekter: kosttilskudd (f.eks. D-vitamin, omega-3), funksjonell medisin, biohacking (f.eks. rødt lysterapi), ernæring (keto, faste), naturopati, urtemedisiner, akupunktur, yoga, meditasjon, og teknologi som wearables (f.eks. søvntrackere). Dette er ofte produkter og tjenester som styrker kroppens naturlige prosesser i stedet for å hemme symptomer.

Markedsstørrelse globalt:

• Kosttilskudd: Det globale markedet for kosttilskudd var verdt ca. 150 milliarder dollar i 2023 og forventes å vokse til over 200 milliarder innen 2030 (ca. 6–7 % årlig vekst). Dette inkluderer vitaminer (D, C), mineraler (zink, magnesium), omega-3 og urteprodukter (gurkemeie, ingefær).
• Alternativ og komplementær medisin: Området, inkludert akupunktur, urtemedisiner og naturopati, var verdt ca. 100 milliarder dollar i 2022 og spås å nå 300 milliarder innen 2030 (10 % årlig vekst). Nord-Amerika og Europa står for store deler, men Asia vokser raskt.
• Velvære og biohacking: Det bredere velværemarkedet (yoga, meditasjon, funksjonell ernæring, wearables) var verdt ca. 4,5 billioner dollar i 2022, med sterk vekst i personlig teknologi (f.eks. Fitbit, Oura-ring) og hjemmebaserte løsninger som rødt lys-lamper.
• Totalt estimat: Hvis vi fokuserer på alternativ behandling og helseoptimalisering (minus bredere velvære som spa), snakker vi om et marked på flere hundre milliarder dollar i dag, med potensial til å nærme seg 1 billion innen et tiår.

Norge-spesifikt:

• I Norge brukes ca. 4–5 milliarder NOK årlig på kosttilskudd og alternativ behandling. Rundt 30–40 % av nordmenn har brukt alternativ medisin (f.eks. akupunktur, homeopati), og interessen for biohacking (faste, keto) øker, spesielt blant yngre.

Konklusjon
Legemiddelindustrien må erkjenne at friske mennesker også er kunder. Et marked som optimaliserer fysisk og mental helse er ikke bare bærekraftig, men økonomisk attraktivt. Det krever transparens og et fritt marked der forbrukere krever løsninger som styrker kroppen. Det frie markedet kan fint overleve ved å fokusere på å optimalisere helsen fremfor å tjene på lidelse. Sosialisme kan hjelpe dem med sjeldne sykdommer som faller utenfor markedets evne til å tilby varer eller tjenester.