Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Stig Bergan
Vi som har kommet litt opp i årene i Norge er utsatt for alvorlig og fullstendig urettferdig diskriminering av Staten.
Listen av eksempler er lang:
- Urettferdig samordning av offentlige og kommunale pensjoner med folketrygden noe, som livsvarig reduserer utbetalinger av opptjent pensjon
- Aldersbegrensning av kjøreseddel for buss og drosje; dette forholdet må økes fra 75 til 80 år, slik at vi er på lik linje med Sverige og Danmark
- Redusering av grunnpensjon for en pensjonist som har ektefelle med arbeidsinntekt. Dette er en økonomisk straff av staten som må opphøre
- Reduksjon av pensjon fordi begge ektefeller er pensjonister, noe som må opphøre
- Krav om at eldre bilførere må medbringe helseattest i tillegg til førerkort er urimelig. Har du førerkort, så er du allerede godkjent av lege.
Arbeidstakere som har stått i arbeid over mange tiår og bidratt til den offentlige velferden burde være de som staten spesielt ivaretar. I stedet er det nettopp disse som straffes ved at alle regler og krav gjør i deres disfavør.
I tillegg er det allment kjent at andelen godt voksne mennesker i Norge vil øke i årene framover. Nettopp av den grunn burde det spesielt legges til rette for at arbeidsføre individer som har vilje til å stå på, får anledning til det. Og det på tross av den alder de måtte ha.
Regler og krav i det offentlige Norge er ødeleggende for trivsel og velferd her til lands.
Og på lengre sikt vil det skade vår evne til å opprettholde en god basis for vår økonomi.
Er det virkelig bedre at godt voksne personer skal sitte hjemme og tvinne tomler i stedet for å bidra i arbeidslivet?
En refleksjon over hvordan tingenes tilstand har blitt i Norge bør være en alarmklokke for mange som tidligere har hatt tillitt til det sosialistiske prosjektet her til lands.
