Av Rune «Kosepote» Andersen, @kosepote

Hvis du leser videre, får du se noe som få har satt sammen før: Et helhetlig bilde av hvordan én aktør har fått systeminnflytelse uten ansvar.

William Henry Gates III til Bill Gates:

William Henry Gates III, født i 1955 i Seattle, er en av verdens mest kjente – og samtidig mest skjermede – maktaktører. For de fleste er han kjent som grunnleggeren av Microsoft, mannen som digitaliserte kontorpulten og satte en datamaskin i hvert hjem. Men bak teknologien, TED-foredragene og glansbildene skjuler det seg en institusjon i bevegelse.

Han er skilt fra Melinda French Gates, som han grunnla Bill & Melinda Gates Foundation med – verdens største private stiftelse. Et prosjekt som nå styrer ikke bare helse – men narrativ, bistand og struktur i deler av verden.

Navnet som avslører: Gates som institusjon, ikke individ

«William Henry Gates III» er ikke bare et navn – det er en melding om tilhørighet.

• Han er tredje generasjon i en familie med juridisk, akademisk og økonomisk kapital.
• Faren, William H. Gates Sr., var ikke bare advokat – han var et nav i amerikansk elitekultur, med plass i styrerom og stiftelser.
• Navnet bærer tradisjon, forventning og kontroll – en arv fra East Coast-establishment og Ivy League-mentalitet.

Bill Gates ble aldri outsideren som utfordret systemet. Han var insideren som moderniserte det, finansierte det – og til slutt: eide dets retning.

Fra datamaskiner til definisjonsmakt

Etter at han forlot Microsoft-styret, har Gates:

• Finansiert WHO, GAVI, CEPI og UNDP
• Vært arkitekt for globale vaksineprogrammer
• Pushet frem digitale ID-systemer i sør
• Operert i FN, WEF og Bilderberg uten folkelig innsyn

Han har aldri vært valgt. Han har sjelden blitt gransket. Men han har formet hvordan pandemier defineres, hvordan hjelp distribueres, og hvilke narrativer som får plass i klasserommene.

Kapittel 1: Gro, GAVI og CEPI – fra helse til ideologisk infrastruktur

Når Bill Gates tok sine første steg inn i global helsepolitikk, gjorde han det ikke alene – og ikke tilfeldig. Ved sin side sto Gro Harlem Brundtland, tidligere statsminister i Norge, senere generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO), og sentral skikkelse i det som ble begynnelsen på det strukturelle rammeverket vi i dag forbinder med Agenda 2030.

Brundtland og Gates: Sammenfallende interesser

I 1998 overtok Brundtland ledelsen i WHO. Samtidig begynte Gates Foundation å ekspandere sin rolle innen global helse. I 1999 annonserte WHO, under Brundtlands ledelse, et samarbeid med Gates Foundation som inkluderte en donasjon på 50 millioner dollar til polio-arbeid. Dette ble etterfulgt av etableringen av GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunization) i 2000, hvor Gates Foundation skjøt inn 750 millioner dollar som grunnkapital.

«Vi er på vei mot å utrydde polio. En av de største utfordringene vi nå står overfor, er å skaffe de nødvendige midlene for å fullføre arbeidet i tide. Med slike bidrag er en poliofri verden innen rekkevidde.» – Gro Harlem Brundtland, 1999

GAVI – distribusjonsnett for mer enn vaksiner:

GAVI ble etablert som et offentlig-privat samarbeid, hvor både WHO, UNICEF, Verdensbanken og Gates Foundation inngikk. Men i praksis ble det Gates som satt med finansielt definisjonsmakt:

• GAVI tilbød ikke bare vaksiner, men knyttet støtte til implementering av globale helseprogrammer og styringssystemer.
• Land som ønsket støtte måtte ofte tilpasse seg indikatorstyring, rapporteringsregimer og logikk definert av partnerne.
• Dette la grunnlaget for en ny form for «bistand»: Medisinsk hjelp som krever strukturell etterlevelse.

CEPI – beredskap som styringsverktøy:

I 2017 ble CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) lansert i Davos under World Economic Forum. Bak initiativet sto Gates Foundation, Norge (v/Erna Solberg og Jens Stoltenberg), India og Tyskland.

CEPI fikk som oppgave å utvikle vaksiner mot fremtidige pandemier – men også her ser vi konturene av en dypere agenda:

• CEPI kontrollerer forskningsmidler og distribusjonsavtaler.
• Det samarbeider tett med WHO, men er ikke underlagt statlig kontroll.
• Under pandemien ble CEPI brukt til å koordinere global vaksineutvikling – men uten innsyn eller demokratisk forankring.

En ny modell for makt:

Gro Harlem Brundtland etablerte bærekraftnarrativet. Bill Gates kapitaliserte det. Sammen har de:

• Skapt en modell hvor bistand og nødhjelp styres av private initiativ og filantrokapital
• Bygget strukturer som opererer parallelt med, og til dels over, nasjonale myndigheter
• Etablert rammer der ideologisk innflytelse og styringspraksis følger med pengene

Dette er ikke veldedighet i klassisk forstand. Det er global standardisering via medisinske strukturer, og det ble etablert i allianse mellom teknokrater, statsledere og en filantrop med verdens største private helsefond.

Jeg hadde egentlig bare laget en grei analyse til eget bruk. Men straks folk hørte at jeg hadde den, begynte spørsmålene å komme. Så – her er vi: Ikke som en kampanje, men som et svar på etterspørsel. Og kanskje et lite håp om at innsikt fortsatt betyr noe.

Kapittel 2: Gro, GAVI og CEPI – fra helse til ideologisk infrastruktur

Når Bill Gates tok sine første steg inn i global helsepolitikk, gjorde han det ikke alene – og ikke tilfeldig. Ved sin side sto Gro Harlem Brundtland, tidligere statsminister i Norge, senere generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO), og sentral skikkelse i det som ble begynnelsen på det strukturelle rammeverket vi i dag forbinder med Agenda 2030.

Brundtland og Gates: Sammenfallende interesser

I 1998 overtok Brundtland ledelsen i WHO. Samtidig begynte Gates Foundation å ekspandere sin rolle innen global helse. I 1999 annonserte WHO, under Brundtlands ledelse, et samarbeid med Gates Foundation som inkluderte en donasjon på 50 millioner dollar til polio-arbeid. Dette ble etterfulgt av etableringen av GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunization) i 2000, hvor Gates Foundation skjøt inn 750 millioner dollar som grunnkapital.

«Vi er på vei mot å utrydde polio. En av de største utfordringene vi nå står overfor, er å skaffe de nødvendige midlene for å fullføre arbeidet i tide. Med slike bidrag er en poliofri verden innen rekkevidde.» – Gro Harlem Brundtland, 1999

Kilde:

Gates Foundation press release, 1999

GAVI – distribusjonsnett for mer enn vaksiner

GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunization) ble etablert som et offentlig-privat samarbeid, hvor både WHO, UNICEF, Verdensbanken og Gates Foundation inngikk. Men i praksis ble det Gates som satt med finansielt definisjonsmakt:

• GAVI tilbød ikke bare vaksiner, men knyttet støtte til implementering av globale helseprogrammer og styringssystemer.
• Land som ønsket støtte måtte ofte tilpasse seg indikatorstyring, rapporteringsregimer og logikk definert av partnerne.
• Dette la grunnlaget for en ny form for «bistand»: Medisinsk hjelp som krever strukturell etterlevelse.

CEPI – beredskap som styringsverktøy:

I 2017 ble CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) lansert i Davos under World Economic Forum. Bak initiativet sto Gates Foundation, Norge (v/Erna Solberg og Jens Stoltenberg), India og Tyskland.

CEPI fikk som oppgave å utvikle vaksiner mot fremtidige pandemier – men også her ser vi konturene av en dypere agenda:

• CEPI kontrollerer forskningsmidler og distribusjonsavtaler.
• Det samarbeider tett med WHO, men er ikke underlagt statlig kontroll.
• Under pandemien ble CEPI brukt til å koordinere global vaksineutvikling – men uten innsyn eller demokratisk forankring.

En ny modell for makt:

Gro Harlem Brundtland etablerte bærekraftnarrativet. Bill Gates kapitaliserte det. Sammen har de:

• Skapt en modell hvor bistand og nødhjelp styres av private initiativ og filantrokapital
• Bygget strukturer som opererer parallelt med, og til dels over, nasjonale myndigheter
• Etablert rammer der ideologisk innflytelse og styringspraksis følger med pengene

Dette er ikke veldedighet i klassisk forstand. Det er global standardisering via medisinske strukturer, og det ble etablert i allianse mellom teknokrater, statsledere og en filantrop med verdens største private helsefond.

Kapittel 3: Agenda 2030 og SDG – Systemarkitekt gjennom pengeflyt

Bill Gates er ikke bare en støttespiller til FNs bærekraftsmål. Han er en arkitekt for hvordan SDG-målene brukes som operasjonelle verktøy i bistand, utdanning, helse og nasjonal reform. Dette skjer ikke via politisk debatt, men gjennom økonomisk posisjon og systemdesign.

Øremerkede midler: Fra hjelp til føring:

FNs egne budsjettdokumenter viser at over 90 % av midlene som går inn i UNDP og WHO er såkalt «earmarked funding» – øremerkede midler. Det betyr at donoren – ofte Gates Foundation eller samarbeidende regjeringer – bestemmer:

• Hva som skal finansieres
• Hvilke metoder som skal brukes
• Hvilke indikatorer som definerer suksess

Dette skaper et system hvor pengestrømmen avgjør politikken, ikke folkevalgte.

SDG som inngangsport til strukturendring:

Agenda 2030 fremstår som en samling idealer. Men når de kobles til pengeflyt og FN-systemets makt, blir de til pressverktøy:

• Stater i det globale sør får støtte mot implementering av SDG-programmer
• Skolesystemer tilpasses FNs narrativ
• Juridiske og digitale systemer reformeres med henvisning til “globalt ansvar”

Gates Foundation er involvert i prosjekter innen:

• Utdanning (Global Education Monitoring Report)
• Helse (GAVI, WHO, PATH)
• Teknologi (ID2020, Digital Public Infrastructure)

Fra idealisme til kontroll

Resultatet er en verden hvor SDG ikke lenger er mål – men metode. Gates’ rolle som finansør og strateg betyr at han ikke bare hjelper FN – han dirigerer hvilken FN vi får. Og med det – hvilken fremtid verden skal formes etter.

Kapittel 4: Digital ID i Afrika – teknokratisk kontroll som bistand

Mens vaksiner og helseprogrammer utgjorde det første laget av Gates’ globale påvirkning, ble digital identitet det neste. Dette er ikke spekulasjon – det er dokumentert gjennom samarbeid mellom Gates Foundation, GAVI, World Bank, og aktører som Mastercard og ID2020.

Digital ID som krav for vaksine og bistand

I flere land i Afrika er innføringen av digitale identitetsplattformer koblet direkte til distribusjon av vaksiner og sosial støtte:

• I Nigeria ble det gjennomført pilotprosjekter hvor registrering i et digitalt ID-system var nødvendig for tilgang til vaksineprogram.
• I Kenya og Malawi har Gates-støttede partnere jobbet med implementering av digitale registre, koblet til helsedata og skoleregistrering.
• Systemene er presentert som «effektive og inkluderende», men i praksis innebærer de at hjelp kun gis mot etterlevelse av globalt styrt teknologi og datastandard.

Partnere og infrastruktur

Digital ID-prosjektene er ofte utviklet og finansiert av:

• GAVI: Under påskudd av vaksinedistribusjon
• ID2020: En koalisjon med Gates Foundation, Accenture, Rockefeller Foundation m.fl.
• Mastercard: Som leverandør av digitale løsninger og betalingsstruktur
• World Bank: Som garantist for teknisk infrastruktur og «governance»

Disse aktørene lover «digital inkludering», men opererer uten nasjonal revisjon, og bygger ofte løsninger i regioner uten stabil internettdekning eller tilstrekkelig datasikkerhet.

Hva inneholder en barnevaksine i Afrika?

For å forstå hvordan strukturer virker, må man noen ganger begynne i det konkrete. En enkel forespørsel: Hva inneholder egentlig en barnevaksine gitt i Afrika? Ikke bare virkestoff. Men alt. Metaller, væsker, stabilisatorer, konserveringsmidler – alt som injiseres i et barn på 2–6 uker. Her er et eksempel fra en pentavalent vaksine – den typen som gis til millioner av barn i lavinntektsland gjennom WHO- og GAVI-programmer.

Innhold per 0,5 ml dose, aktive komponenter:

• Difteritoksoid
• Stivkrampetoksoid
• Bordetella pertussis (helcelle)
• Hepatitt B-overflateantigen (rekombinant)
• Hib-polysakkarid konjugert til stivkrampetoksoid

Tilsetninger og hjelpestoffer:

• Aluminiumfosfat (som adjuvans for å forsterke immunresponsen)
• Thiomersal (et kvikksølvbasert konserveringsmiddel)

Hvorfor dette er viktig

Det finnes gode grunner til å beskytte barn mot infeksjoner. Men når informasjon om hva som faktisk injiseres er fragmentert, teknisk og skjult bak ansiktsløse strukturer – da må noen stille spørsmålene:

• Hvem godkjenner innholdet?
• Hva er bivirkningsdataene – ikke globalt, men regionalt?
• Hvorfor er det så vanskelig å få tak i fullstendig innholdsliste uten å grave dypt?
• Og hva skjer med tilliten når informasjon behandles som en belastning?

Når systemet ikke svarer klart – vokser mistanken ikke av rykter, men av stillhet.

MERKNAD: Jeg gjør ikke medisinske vurderinger og spekulerer ikke i hva disse stoffene gjør med kroppen. Jeg legger bare frem innholdet slik det står beskrevet. Det jeg vet, er at jeg selv har fått en dokumentert vaksineskade – og det var fra en trygg, velprøvd vaksine. Derfor mener jeg at åpenhet, samtykke og kunnskap bør være en selvfølge – ikke et krav som må presses frem. Dette handler ikke om frykt. Det handler om ansvar.

Teknokratisk autoritet uten demokratisk forankring

Gates Foundation har presset frem en modell der teknologisk tilgang blir nøkkelen til livsnødvendige tjenester. Men:

• Det finnes ingen offentlig debatt i mottakerlandene om personvern, datasikkerhet eller alternativ tilgang
• Modellene for digital ID blir en sosial kontrollstruktur, og en infrastruktur for fremtidig «compliance»-vurdering
• Det er dokumentert at World Bank og GAVI i flere tilfeller ikke har innført mekanismer for lokal juridisk beskyttelse av brukere

Dette er ikke bare hjelp – det er strategisk distribusjon av infrastruktur som gir systemkontroll til private, globale aktører

Konsekvens: Fra frivillig hjelp til obligatorisk etterlevelse

Der bistand før var betinget av behov, er den nå i økende grad betinget av systemadferd:

• Registrer deg digitalt, eller mist tilgang på mat, skole og vaksiner
• Godta systemet, eller stå utenfor distribusjonslinjen
• Teknologi definerer hvem som er «innlemmet i verdenssamfunnet»

Gates står her ikke som aktør i bakgrunnen – men som initiatør, strateg og eier av rammene for implementering.

Selv PST-overvåkerne begynner nok å lure på hvor dypt jeg graver, mens E-tjenesten kanskje sitter og spør seg selv: “Hva gikk egentlig våre analysebudsjetter til, når denne fyren gjør det gratis?”

Kapittel 5: India-case – vaksineeksperiment uten ansvar

India har vært et av de viktigste testområdene for Gates Foundation sin globale vaksinestrategi. I samarbeid med WHO, PATH og lokale myndigheter ble det lansert HPV-vaksineprogrammer rettet mot unge jenter i delstater som Andhra Pradesh og Gujarat. Intensjonen ble markedsført som helseforebygging – men realiteten avslørte en annen historie.

Manglende samtykke og dødelige konsekvenser

I 2009 og 2010 ble tusenvis av jenter vaksinert som del av et pilotprogram. Mange var fra lavkastegrupper eller marginaliserte samfunn, og det ble raskt rapportert om alvorlige bivirkninger og dødsfall.

• Minst 7 dødsfall ble dokumentert, ifølge offisielle rapporter fra det indiske parlamentet.
• Foreldre og barn hevdet at de aldri hadde blitt informert om risikoene, og at det ikke ble innhentet samtykke.
• Det ble avdekket at helsearbeidere hadde brukt skolebesøk og gavepakker som lokkemiddel for å få barna vaksinert.

En rapport fra det indiske parlamentets stående komité om helse kalte studiene «en alvorlig krenkelse av etiske standarder» og kritiserte PATH for å ha brutt både indiske lover og internasjonale normer.

Immunitet uten ansvar

Til tross for det massive oppstyret ble hverken Gates Foundation, WHO eller PATH holdt rettslig ansvarlige. De opererte under avtaler som ga dem:

• Juridisk immunitet gjennom internasjonale samarbeidsavtaler
• Ingen krav om kompensasjon til ofre
• Mulighet til å fortsette lignende prosjekter i andre land

Dette skapte et alvorlig tillitsbrudd i India, og førte til midlertidig stans i lignende programmer. Men strukturen ble ikke avviklet – den ble bare mer forsiktig i sin retorikk.

En prototype for global implementering

India-saken viser:

• Hvordan hjelp kan gis under påskudd av forskning
• Hvordan svak lovgivning utnyttes i globale sør
• Hvordan globale aktører med økonomisk makt kan fraskrive seg ansvar mens de driver frem reform

Det var ikke bare et feilslått prosjekt – det var en testkjøring av strukturell makt uten ansvar.

Gates Foundation nektet for å ha gjort noe galt, og refererte til at programmene var «i tråd med internasjonal standard». Men det er nettopp denne standarden som nå må undersøkes:

• Hvem definerer den?
• Hvem eier dataene?
• Og hvem står igjen når noe går galt?

Jeg vet det begynner å bli alvorlig når selv Bilderberg-gruppen svarer på e-post. Det er kanskje mer enn noen i norsk presse har fått til.

Kapittel 6: FN og lovpåvirkning – hvem former egentlig nasjonale reformer?

Bill Gates har aldri hatt noen formell rolle i FN. Likevel er det få enkeltpersoner som har hatt større innflytelse over FNs programmer og implementering av politikk – særlig gjennom WHO og UNDP.

Dette skjer ikke åpent, men strukturelt: gjennom pengeflyt, partnerskap og standardisering.

Fra samarbeidspartner til premissleverandør

Gates Foundation gir ikke bare støtte til FN-prosjekter. De gir øremerkede midler – med krav. Ifølge UNDPs egne budsjettdata er over 90 % av midlene i visse programmer bundet til tematiske føringer satt av donoren. I praksis betyr dette:

• FN må tilpasse seg donorens prioriteringer
• Programmer blir målstyrt etter eksternt definerte indikatorer
• Politiske hensyn i sør kan bli tilsidesatt til fordel for «beste praksis» definert i Genève, Seattle og New York

Vær så snill – les noen UNDP-PDFer selv. 150 sider senere er troen på menneskeheten omtrent like lav som levestandarden til dem de påstår å hjelpe.

Helse og utdanning som inngangsporter

Gates Foundation er dypt inne i:

• WHO-standarder for pandemi og vaksineberedskap
• UNESCO og UNICEF-initiativer for digital læring og skolepensum
• FAO-programmer for matsikkerhet og jordbruksreformer

Dette gir dem uformell makt over:

• Hvilke løsninger som vurderes i kriser
• Hva som undervises i klasserommene
• Hvordan bærekraftmålene tolkes og implementeres

Når bistand og utdanning følger standarder du har betalt for å utvikle – da trenger du ikke skrive lover. Du bare venter på at de skal bli adoptert.

Lov påvirkning i praksis

I flere lav- og mellominntektsland skjer det nå:

• Rettsreformer med henvisning til SDG og WHO-policy
• Inntak av digitale systemer og datastandarder (eks: e-helse, digital ID)
• Nye lover for «hatspråk», desinformasjon og vaksineplikt – med referanse til FN/WHO-rammeverk

I realiteten har Gates Foundation vært en nøkkelaktør i denne utviklingen:

• Ved å finansiere systemene
• Ved å delta i utformingen av retningslinjene
• Ved å være til stede i beslutningsfora, uten ansvar

Globalisering gjennom helse og infrastruktur

Dette er global styring – men via indirekte mekanismer:

• Normene skapes i lukkede rom
• Distribusjonen skjer via bistand og partnerskap
• Implementeringen skjer nasjonalt, men uten at folket har stemt over det

Til UNDP: Dere hadde ikke trengt omdømmespesialister (hei til deg, forresten) …om dere hadde behandlet mennesker som mennesker – og ikke som brikker i et Verdensbank-spill.

Kapittel 7: EU og narrativet om tillit – når struktur belønnes, og kritikk straffes

Bill Gates har ingen formell posisjon i EU. Likevel omtales han i Brussel som en «essensiell aktør» for global helse, klima og teknologi. Han blir invitert til toppmøter, omtalt i rosende ordelag av Ursula von der Leyen, og hans modeller blir løftet inn i EUs rammeverk.

Samtidig blir aktører som Elon Musk – som utfordrer systemet og krever ytringsfrihet – stemplet som sikkerhetsrisikoer og trusler mot demokratiet. Dette er ikke tilfeldig. Det er en refleksjon av hvem som styrker strukturen – og hvem som utfordrer den.

Gates og EU – en felles plattform

EU har i en årrekke samarbeidet tett med Gates Foundation, både via:

• GAVI og CEPI-finansiering
• Delt strategiarbeid i EUs helse- og innovasjonsagenda
• Teknologiske fellesinitiativer innen digital infrastruktur og vaksinepass

Under koronapandemien fikk Gates en fremtredende rolle i EUs strategi, og støttet blant annet opprettelsen av ACT-Accelerator og COVAX. Dette førte til:

• EU-politisk legitimering av private initiativ
• Direkte samarbeid mellom Kommisjonen og Gates-støttede aktører
• Integrering av CEPI og GAVI i EU-rammeverk, uten demokratisk høring

Hei! til PR-personen som nå må sende et notat oppover i Gates-systemet. Bitcoin-kontoen står som vanlig i profilen – skitne spor blir ofte rene når lyset treffer dem.

Musk som kontrast: Systemkritikk blir straffet

Mens Gates hylles, får Elon Musk følgende:

• EU-trusler om bøter for å ikke følge DSA
• Mediekampanjer som mistenkeliggjør hans eierskap til X (Twitter)
• Offentlig kritikk fra EU-kommissærer for å fremme «desinformasjon og hat»

Det handler ikke om personlig moral. Det handler om system:

• Gates bygger strukturen – og får adgang.
• Musk utfordrer den – og møtes med sanksjoner.

Den som styrker kontroll – blir beskyttet. Den som bryter kontrollens narrativ – blir demonisert.

Tillit som instrument, ikke relasjon

EU har utviklet et politisk språk hvor «tillit» betyr «etterlevelse». Gates tilbyr:

• Indikatorer
• Teknologiske løsninger
• Globale partnere

…og det gir ham adgang – uten ansvar. Slik blir Gates en forlengelse av EU-prosjektets kjerne: teknokratisk styring uten folkelig forankring.

Kapittel 9: Når hjelpen stiller krav ingen stemte over – konklusjon og strukturell oppsummering

Bill Gates fremstår for mange som en mann som har brukt sin formue til å hjelpe verden. Men bak narrativet om filantropi og globalt ansvar skjuler det seg en struktur som opererer parallelt med stater – og ofte over dem.

En ny modell for maktutøvelse

Gjennom:

• Øremerkede midler
• Offentlig-private partnerskap
• Posisjonering i FN og WHO
• Standardisering av hjelp

…har Gates etablert et system hvor han kan:

• Definere kriser
• Tilby løsninger
• Kreve etterlevelse
• Operere uten ansvar

Han har blitt en arkitekt for global infrastruktur, ikke valgt, ikke gransket, men fullt operativ.

Når hjelp blir til styring

Helse, utdanning, teknologi og bistand har blitt brukt som inngangsporter til:

• Digital ID
• Standardiserte utdanningsløp
• Juridisk harmonisering med FN-struktur
• Vaksinesystemer med krav om rapportering og compliance

Denne modellen har ført til:

• At bistand ikke lenger er basert på lokal tilpasning, men på global implementering
• At programmer følger filantrokapitalens logikk, ikke demokratiske prosesser
• At strukturer etableres med langvarig binding, uten mulighet for folkelig reversering

Fra person til protokoll

Gates er ikke bare en person. Han er:

• En struktur
• En narrativ distributør
• En systemisk makt

Og i en tid hvor demokratiet utfordres og overnasjonale aktører vokser, må vi forstå:

Den største makten ligger ikke lenger hos de valgte – men hos de som skriver algoritmen for hva som skal gjelde.

Gates har skrevet denne algoritmen – og verden følger koden.

Slutt. For denne gang.

Merknad:

Dette er ikke en tekst for eller mot vaksiner. Den handler om strukturene, systemene og mangelen på innsyn som omgir dem. Jeg lette ikke etter Bill Gates. Jeg ønsket ikke å grave etter rykter eller bli assosiert med konspirasjonsteorier. Men han dukket opp igjen og igjen – i regnskap, i strukturer, i rammeverk. Til slutt var ikke spørsmålet lenger “er dette Gates?”, men “hvordan kan én aktør være til stede overalt, uten å være synlig ansvarlig noen steder?” Dette er ikke et forsøk på å dømme ham – vurderingen overlates til deg. Her er kun dokumenter, systemer og forbindelser som enhver kan kontrollere selv. Det er garantert mer å finne. Men for denne gang er tålmodigheten med UNDP-regnskaper, bistandsmodeller og vaksinepolitikk brukt opp.

Kjære PR-avdeling – eller dere i MSM: Kom gjerne ut og forsvar Bill Gates for god etikk. Vær så snill. Vi trenger å høre hvordan dette egentlig er til folkets beste – med alvorlig mine og full støtte fra Genève.

Kildeliste og dokumentasjonsgrunnlag:

Denne analysen er ikke basert på rykter eller lukkede kilder. Tvert imot bygger den på et omfattende antall offentlige dokumenter, regnskap, politiske vedtak og internasjonale rapporter – spredt over mange databaser, publikasjoner og år.

For å forstå helheten må man se på strukturen, ikke bare enkelttiltak. Det innebærer å analysere:

• Offentlige regnskap (bl.a. fra Norge, UNDP, WHO)
• Budsjettdokumenter fra multilaterale programmer (GAVI, CEPI, COVAX)
• Dokumenterte pengestrømmer fra Gates Foundation
• Dokumenter fra FN-organer som viser hvordan “øremerkede midler” definerer innhold
• Gates’ eks-kone ringte. Eller gjorde hun?
• Rapporter fra WHO, World Bank og partnerland
• Utsagn fra politikere, institusjoner og Gates Foundation selv
• FN-strategier for digital ID, SDG-implementering og utdanningsprogrammer

Innholdet i denne rapporten er omfattende, men alt er offentlig tilgjengelig – for den som leter grundig nok og forstår hvilke dokumenter som ikke nevner Gates med navn, men bærer hans struktur.

Kilder og dokumenter, tematisert:

Global struktur og finansiering:

• UNDP’s Structured Funding Dialogues (flere årganger)
• UNDP og WHO’s core vs. earmarked funding reports
• Gates Foundation’s Annual Reports og Grants Database
• World Bank Group: Digital ID for Development (ID4D)
• CEPI Annual Reports og samarbeidsstrukturer (inkl. norsk finansiering)
• GAVI samarbeidsdokumenter og evalueringsrapporter
• Bill – stikk gjerne innom. Vi skulle ha pratet litt om etikk, makt og ansvar uten valg. Jeg byr på kaffe. Den er ikke bærekraftsertifisert, men ærlig brygget.

Konkrete bistands- og helseprogrammer:

• Stortingets budsjettproposisjoner for GAVI/CEPI/Norad (Kap. 159.73)
• Indisk parlament: Rapport om HPV-vaksineeksperimenter (2013)
• Offentlige datalister over norske bevilgninger (eksport fra bland andre Norad)
• WHO’s strategidokumenter og samarbeid med BMGF

FN og normpåvirkning:

• SDG-implementeringsverktøy
• WHO Pandemic Preparedness Documents
• UNDP Governance and Law toolkits
• ID2020-partneroversikt (inkl. Gates, Accenture, Mastercard)

Media og sekundærkilder brukt som støtte:

• The Guardian og Substack (bl.a. Tim Schwab)
• Gates Foundation press releases (1999–2023)
• Offentlige taler av Ursula von der Leyen, Erna Solberg, Jens Stoltenberg og Gates selv
• Bilderberg-deltakerlister (bekreftelse 2010)

Les mer av Rune «Kosepote» Andersen