Våren er her, og like sikkert som oppslagene om flått — og overfallsvoldtekter i Oslo, kommer diskusjoner om flagg på 17. mai, og i juni under pridefeiringen.
Debatten har blusset opp i Norge rundt bruken av pride-flagg i skolen, noe som har skapt sterke reaksjoner blant konservative grupper som mener dette fremmer en radikal seksualpolitikk i utdanningssystemet.
Kritikken har særlig rettet seg mot Kristelig Folkeparti (KrF), som anklages for å ha støttet politikk som mange konservative mener at bidrar til å innføre progressive ideologier om kjønn og seksualitet i offentlige institusjoner, inkludert skoler.
Dag-Øyvind (@lauvnes), trakk frem KrFs hykleriske rolle, noe som har satt fart på diskusjoner på X/Twitter. Lauvnes har tidligere anmeldt bl.a. skolesjefen i Agder.
KrF har vært og kommer fortsatt til å være 100% ombord når det gjelder den seksuelle og ideologiske groomingen av barn og unge. De var med å spre skeiv teori inn i alle offentlige institusjoner og støtter fortsatt Agenda 2030, som har samme mål. pic.twitter.com/FtTbsabYbZ
— Dag-Øyvind (@lauvnes) April 25, 2025
I desember 2024 anmeldte ND Agder skolesjefen i Arendal kommune og bibliotek ansvarlig ved Roligheden barne-og ungdomsskole. Agder politidistrikt valgte å henlegge saken. Vi i ND Agder har valgt å påklage henleggelsen. Les mer om saken her: https://t.co/YHm0S0NORo pic.twitter.com/o7Y0LP8NcJ
— Dag-Øyvind (@lauvnes) March 19, 2025
I 2021 undertegnet KrF, da ledet av Kjell Ingolf Ropstad, regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2021-2024), kalt «Trygghet, mangfold og åpenhet».
Denne planen hadde som mål å integrere såkalt skeiv teori og fokus på kjønnsmangfold i offentlige sektorer, inkludert utdanning.
Handlingsplanen oppfordret skoler til å skape et inkluderende miljø ved å bruke symboler som pride-flagget og undervise om seksuell orientering og kjønnsidentitet. Dette er noe kritikere nå omtaler som «ideologisk påvirkning» av barn.
Det har også kommet frem at nåværende KrF-leder, Dag-Inge Ulstein, også signerte denne planen, noe som har ført til fornyet kritikk fra konservative stemmer som mener partiet ikke har endret kurs til tross for lederskiftet.
Norges forpliktelser til FNs Agenda 2030, som er et rammeverk for bærekraftig utvikling, har også blitt trukket inn i debatten. Agenda 2030 inkluderer mål om likestilling og utdanning som enkelte konservative tolker som en plattform for å fremme progressive ideologier i skolen.
I en regjeringsrapport fra 2016 om Norges oppfølging av Agenda 2030 ble det lagt vekt på at likestilling og rettigheter for kvinner og jenter, samt tilgang til utdanning for alle, er avgjørende for å redusere fattigdom og skape like muligheter.
Rapporten understreket også viktigheten av en menneskerettighetsbasert tilnærming, noe som inkluderer fokus på seksuell orientering og kjønnsmangfold. For konservative kritikere er dette et bevis på en langvarig agenda for å innføre progressive verdier i det norske skolesystemet.
Debatten har også fått næring av regjeringens nyere handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023-2026), som ble lansert i februar 2023.
Denne planen inneholder 49 tiltak for å styrke rettighetene og livskvaliteten til LHBT+-personer, inkludert i utdanningssektoren. Planen legger opp til økt anerkjennelse av kjønns- og seksualitetsmangfold i samfunnet, noe som inkluderer tiltak i skolen for å fremme inkludering.
Kultur- og likestillingsministeren uttalte ved lanseringen at mange LHBT+-personer fortsatt opplever utstøting, fordommer og hat, også i skolen, og at regjeringen derfor ønsker å ta grep for å øke toleransen for mangfold.
For mange konservative går imidlertid slike tiltak for langt. De mener skolenes rolle bør begrenses til tradisjonell undervisning i fag som matematikk, naturfag og litteratur, og at temaer som seksuell orientering og kjønnsidentitet er politisk ladede spørsmål som ikke hører hjemme i klasserommet.
En studie fra 2017 av Støle-Nilsen, publisert i tidsskriftet Nordic Studies in Education, identifiserte fire tilnærminger til seksualundervisning i norske skoler: helse, kjønn og mangfold, kriminalitet og en integrert tilnærming.
Studien viste at det de siste ti årene har vært en økende vektlegging av mangfold og inkludering i læreplanene, drevet både av nasjonale retningslinjer og internasjonale føringer, som UNESCOs retningslinjer for omfattende seksualundervisning fra 2018.
Studien pekte også på at seksualundervisning har fått økt oppmerksomhet i Norge, noe som har ført til en mer systematisk tilnærming til temaet i skolen. For konservative kritikere er dette en bekymringsfull utvikling, da de mener det bidrar til å fremme en bestemt ideologi fremfor å gi en nøytral og balansert utdanning.
Mange konservative foreldre og grupper har tatt til orde for at skolen skal være et nøytralt rom, der symboler som pride-flagget og undervisning om kjønnsmangfold ikke bør ha en plass. De hevder at slike tiltak kan føre til at elever og familier med tradisjonelle verdier føler seg fremmedgjort.
Noen har også uttrykt bekymring for at barn blir utsatt for det de kaller «seksuell og ideologisk påvirkning» i en alder der de ikke er modne nok til å forstå eller kritisk vurdere temaene som presenteres. Dette synet har fått støtte fra mange konservative aktivister som ønsker strengere retningslinjer for hvilke symboler og emner som kan introduseres i skolen.
KrFs involvering i denne politikken kan spores tilbake til partiets rolle i Solberg-regjeringen (2013-2021), der de støttet tiltak som var i tråd med europeiske trender mot økt inkludering i utdanning.
Partiet har historisk sett posisjonert seg som en forkjemper for familieverdier, samtidig som de har støttet menneskerettigheter. Denne dobbeltheten har skapt spenninger med mer hardlinjede konservative grupper, som nå krever at KrF tar et tydeligere standpunkt mot det de oppfatter som progressive overtramp i skolen.
KrF har så langt ikke kommet med et offisielt svar på den nylige kritikken, men debatten har begynt å prege den politiske dagsordenen i forkant av stortingsvalget i 2025, der utdanningspolitikk og kulturelle spørsmål ventes å bli sentrale temaer.
Debatten om pride-flagg og seksualundervisning i skolen gjenspeiler dypere kulturelle spenninger i Norge. Landet er kjent for sine progressive sosiale reformer og har lenge vært en forkjemper for likestilling og menneskerettigheter på den internasjonale arenaen.
Samtidig finnes det en voksende minoritet av konservative som føler at deres verdier blir satt til side i offentlige institusjoner som skolen. Noen konservative aktivister har tatt til orde for en revisjon av handlingsplanen for 2023–2026, og argumenterer for at dens tiltak griper for langt inn i personlige og familiære spørsmål som de mener bør overlates til foreldrene, ikke skolen.
Mens diskusjonen fortsetter, har konservative grupper begynt å mobilisere for å påvirke utdanningspolitikken. Flere har etterlyst en tilbakevending til en mer tradisjonell læreplan som fokuserer på kjernefag, og som unngår det de ser som politisk motiverte temaer.
Samtidig står Norge overfor et stadig mer polarisert politisk landskap, der spørsmål om identitet, mangfold og utdanning ser ut til å bli avgjørende for fremtidige politiske slag.
For mange konservative er dette en kamp om å bevare tradisjonelle verdier i en tid der de føler at norsk kultur blir stadig mer marginalisert i det offentlige rom.
Kilder:
