Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er en vedtatt sannhet at tollbeskyttelse er skadelig. Er dette bildet entydig? Jeg tror ikke det, det er på sin plass å drøfte dette spørsmålet litt nærmere. I diagram nedenfor er det satt opp et markedskryss. Den stigende rette linjen viser tilbydernes (produsentenes) respons, tilbudt kvantum er økende med økende pris. Etterspørrernes (kundenes) respons er motsatt: Etterspurt kvantum øker med fallende pris. Dette er standard markedsteori.
La oss studere en hjemlig produsents tilpasning, det kunne like gjerne vært den aggregerte tilpasning av mange tilsammen. Prisen P0 er markert på y-aksen (prisaksen). Dette er den pris alle kan importere en vare til. Når vi projiserer denne prisen inn på tilbudskurven, ser vi at den gir grunnlag for et kvantum tilsvarende K0. Men til denne prisen vil etterspørselen være K1. Hjemmemarkedet er dermed ikke i likevekt, og differansen mellom kvantum K1 og kvantum K0 må importeres for at all etterspørsel skal kunne tilfredsstilles.
Vi tenker oss deretter at det innføres toll, slik at innkjøpsprisen øker til Pt. Til denne prisen vil den hjemlige produsenten være villig til å produsere et større kvantrun, markert som K2. Siden prisen er høyere, vil også etterspørselen bli lavere, markert som K3 og hjemmemarkedet vil være nærmere likevekt. Til denne prisen vil behovet for import være differansen K3-K2, og det er en klar reduksjon.
Det må sies at det ikke er gjort over natten å øke produksjonen fra K0 til K2, men i USA har man nå valgt å senke selskapsskatten som et incitament til å etablere seg i landet. Det brukes som argument mot toll at den bidrar til resesjon. Hvis markedsteorien holder er ikke det nødvendigvis riktig. Figuren viser nemlig en hjemlig produksjonsøkning, og dette er det motsatte av resesjon. Det kan være at man må trå til med ulike ekstra incentiver for å initiere denne produksjonsøkningen, og redusert selskapsskatt er nettopp det. Dette betyr heller ikke at skatteprovenyet faller med samme % som skattesatsen reduseres, for hvis større overskuddsgivende produksjon blir etablert, vil det motvirke provenyfall. I tillegg får man de ringvirkningene som økt produksjon gir, nemlig økte underleveranser og flere arbeidsplasser.
Tollens rolle er egentlig å utjevne kostnadsforskjeller mellom produsentland. Den fører til at import blir dyrere, og da vil ikke hjemlige produsenter bli underbydd i samme grad som før. Når importen går ned som følge av toll, vil et annet lands produksjon bli skadelidende. Men i tillegg til økonomiske argumenter kommer det inn noen strategiske argumenter. Produksjon av varer som stål, aluminium og medisiner er essensiell, det er ikke så smart å gjøre seg avhengig av andre land som kanskje ikke har noe demokratisk styresett. Her ser jeg problemstillingen gjennom vestlige, demokratiske briller. Kina har et autoritært regime, de har et ettpartisystem og kinesere har ingen politisk frihet. Det kan være risikabelt å overlate produksjonen av strategiske varer til et land med et slikt regime. De vil ikke ta fem øre for å stanse tilgangen på slike varer om den internasjonale situasjonen skulle tilsi dette. Det er nok å nevne Taiwan som eksempel. Hva ville reaksjonen bli om Kina skulle bestemme seg for å invadere øyen for å ta kontroll over den? Dette er momenter som glimrer med sitt fravær i den pågående diskusjonen om president Trumps tollpolitikk.
De som argumenterer mot denne politikken bør først feie for egen dør. Hva angår EU så har riktignok de som er innenfor unionen ingen toll seg imellom, men EU som sådan har en ytre tollmur. På tross av dette er EU i stagnasjon, og har vært det i nærmere 30 år. Så problemet er ikke bare toll. EU ser ut til å tro at jo flere reguleringer som iverksettes, jo større økonomisk vekst får man. Men denne veksten er ikke å se. Slik EU er skrudd sammen må de nok vente lenge på noen vekst å snakke om.
Dette forteller oss at å diskutere toll isolert ikke gir det totale bildet. USA har ikke utmerket seg med høye tollmurer, og det har ført til at en god del industriproduksjon i USA er flagget ut. Nå blir det spennende å se hvor mange som vil etablere seg/reetablere seg i USA for å unngå tollen. Jeg ser ikke bort fra at president Trump vil ta i bruk ytterligere incentiver for å få dette til. Mange land har allerede tatt kontakt for å forhandle, og det meldes at Volkswagen jobber med å flytte produksjon av Audi til USA. Det er kanskje prematurt å dømme president Trumps tollpolitikk nord og ned?
